Filosof og psykolog. Foreldre: Sogneprest Niels Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910). Gift 1) 10.5.1899 i Kristiania med Cathrine Antonie Langaard (23.12.1863–31.1.1926), datter av fabrikkeier Conrad Langaard (1823–97) og Henriette Bull (1829–67); 2) 1.10.1928 i Wien med dr. Elisabeth (“Lily”) Auguste Jeanette Weiser (1898–1987; se Lily Weiser Aall). Brorsønns sønnesønn av Niels Aall (1769–1854), Jørgen Aall (1771–1833) og Jacob Aall (1773–1844); bror av Herman Harris Aall (1871–1957).

Anathon Aall var en banebryter for norsk eksperimentalpsykologisk forskning. Han stod bak opprettelsen av Psykologisk institutt ved universitetet i Kristiania 1909 og var dets leder gjennom nærmere tre tiår. Han er også kjent for sine oppgjør med både den dogmatiske teologi og den idealistiske filosofi ved universitetet gjennom sin tilslutning til et empirisk vitenskapsideal og historisk-kritisk metode.

Aall vokste opp i Finnmark, Sunnfjord og Vesterålen, alt etter som faren ble forflyttet til nye presteembeter. Etter examen artium i Stavanger 1886 studerte han teologi ved universitetet i Kristiania og ble cand.theol. 1892. Året før ble hans avhandling Om det 4de evangeliums autenti belønnet med Kronprinsens gullmedalje. Etter embetseksamen underviste han et år ved Gjertsens skole i Kristiania. 1893–97 oppholdt han seg med stipend i utlandet (Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia) for å studere historisk religionsvitenskap.

Et resultat av reisene var studien Der Logos, der første del ble utgitt 1896, andre del tre år senere. Aall forsøkte her å vise hvordan et at de viktigste dogmene i oldkirkelig og patrisisk litteratur, logosideen, var et resultat av påvirkning fra hellenistisk tenkning.

1897 meldte Aall seg som søker til et professorat i kirkehistorie ved universitetet. Gjennom sine studier i utlandet var han imidlertid kommet frem til anskuelser som ifølge bedømmelseskomiteen “i saa vesentlige henseender afviger fra vor kirkes tro, at han [...] maa erkjendes uskikket til at modtage ansættelse i en post som lærer for kirkens vordende prester”.

Etter denne avvisningen i Norge drog Aall til Storbritannia for å studere britisk erfaringsfilosofi. Studiene skulle ganske snart ta en ny vending: Han ble fascinert av de muligheter eksperimentet syntes å ha for å besvare spørsmål vedrørende menneskets erkjennelse. 1900 drog han til Berlin for å lære seg den nye vitenskapen eksperimentalpsykologi. Aall ble i Tyskland – først i Berlin og deretter i Halle – i til sammen 8 år. I løpet av disse årene gjorde han seg grundig kjent med den eksperimentelle psykologi. Han publiserte i anerkjente tyske tidsskrifter, han deltok på kongresser, og han konstruerte til og med et eget instrument, bathoskopet, til bruk i eksperimentalpsykologiske undersøkelser.

1903 habiliterte (kvalifiserte) Aall seg som universitetslærer i Halle på avhandlingen Ueber die Wirkung der Wiederholung eines Elementes bei gleichzeitiger Vorführung mehrerer Schriftzeichen. 1904–08 underviste han som privatdosent i eksperimentalpsykologi og filosofihistorie ved byens universitet.

Da Aall 1908 tiltrådte stillingen som professor i filosofi ved universitetet i Kristiania, gikk han straks i gang med å bygge opp et eget institutt for psykologi, som han ledet til han falt for aldersgrensen 1937. I tilknytning til egen forskning gav han her kurser i eksperimentalpsykologi, og han holdt forelesninger over pedagogisk psykologi for lærerstudentene. Han formidlet også kontakt til tyske læresteder for sine studenter.

Men Aall bevarte også livet ut sine interesser for idéhistoriske studier. Han publiserte verker om norsk og nordisk filosofihistorie (Filosofien i Norden), og 1906 utkom verket Henrik Ibsen als Dichter und Denker. Utgangspunktet for Aalls historiske verker var troen på en utvikling mot fullkommenhet: Analogt med naturens evolusjon tenkte Aall seg en evolusjon gjeldende for åndslivet og kulturen.

Aalls hovedoppgave som universitetslærer i filosofi var imidlertid undervisningen til de forberedende prøver. I denne forbindelse utarbeidet han lærebøker i logikk, psykologi og filosofihistorie for de studerende. Disse lærebøkene viste til fulle hans brudd med M. J. Monrads filosofiske system.

Aall hadde et sterkt samfunnsetisk engasjement. Som student stiftet han 1889 Christiania Bryggearbeideres Totalafholdsforening, og han arbeidet senere i livet for fredssak og mellomfolkelig forståelse.

Aall var dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet 1918–20 og gjesteprofessor ved Columbia University i New York, USA 1924–25. Han holdt også gjesteforelesninger i andre land, bl.a. Danmark og Japan. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898.

    Et utvalg

  • Om det 4de evangeliums autenti, utrykt avhandling, 1891
  • Udødelighedsideen, 1892
  • Der Logos. Geschichte seiner Entwickelung in der griechischen Philosophie und der christlichen Literatur, 2 bd., Leipzig 1896–99 (faksimileutg. Frankfurt 1968)
  • Vort sjælelige og vort ethiske Liv. Kort Fremstilling af den filosofiske Videnskab, 1900
  • Macht und Pflicht. Eine natur- und rechtsphilosphische Untersuchung, Leipzig 1902
  • Ueber die Wirkung der Wiederholung eines Elementes bei gleichzeitiger Vorführung mehrerer Schriftzeichen, utrykt avhandling, 1903
  • Henrik Ibsen als Dichter und Denker, 1906
  • Logik, 1909 (4. utg. 1926)
  • Psykologiens historie i Norge. Et kapitel av den norske videnskaps historie, VSK Skr. II 1911 nr. 3, 1911
  • Die norwegisch-schwedische Union, ihr Bestehen und ihre Lösung (sm.m. N. Gjelsvik), Breslau 1912
  • Filosofien i Norden. Til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie, VSK Skr. I 1918 nr. 1, 1919
  • Filosofiens historie i oldtiden og mellemalderen, 1923
  • Psykologi, 1926
  • Filosofiens historie i den nyere tid, 1931
  • Das Leben des Rechtes und das internationale Friedensgericht, 1932
  • Om et mellomfolkelig samspråk. En sosialpsykologisk fremtidssak, i Festskrift tillägnad Axel Herrlin den 30 mars 1935, Lund 1935
  • Sosialpsykologi, 1938
  • Se også verkliste i Lundestad 1998 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 324–330

    Etterlatte papirer

  • Aalls etterlatte papirer finnes i Håndskriftsamlingen, NBO
  • Artikler i Mgbl. ekstranr. 13 (28.3.) og 14 (4.4.) og 4., 21. og 28.9.1897
  • Stud. 1886, 1911, 1936
  • HEH, flere utg. 1912–38
  • J. D. Landmark: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • Festskrift til Anathon Aall på 70-årsdagen hans 15. august 1937, 1937
  • F. Fluge: “Anathon Aall in memoriam”, i Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 3/1943
  • A. Næss: “Minnetale over Anathon Aall”, i DNVA Årbok 1943
  • Å. Gruda Skard (red.): Psykologi og psykologar i Norge, 1959
  • L. Amundsen (red.): Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 254–258
  • I. Bostad: “Et generasjonsskifte (eller flere)”, i Filosofi på norsk, bd. 1, 1995, s. 9–26
  • E. Lundestad: Norsk filosofi fra Ludvig Holberg til Anathon Aall, Tromsø 1998
  • H. Korsvold: “Den som kan, han skal, just han.” Anathon Aall – fra teolog til eksperimentalpsykolog, h.oppg. UiO, 1999