Kjøpmann og haugianer. Foreldre: Gårdbruker Eivind Helland (1749–1833) og Elen Abeland (1751–1833). Gift 1) 1816 med Talette Vig (3.12.1786–20.11.1820), datter av gårdbruker Hans Christensen Vig og Sara Jørgensdatter; 2) 27.9.1822 med Malene Vig (26.12.1790–31.10.1859), søster av hustru nr. 1. Farfar til Amund Theodor Helland (1846–1918); morfar til Sigurd Vilhelm Odland (1857–1937).

Amund Helland var kjøpmann i Bergen og en ledende haugianer, og han var blant Grundtvigs fremste tilhengere i Norge. En avgjort og helhjertet kristendom var hos ham forent med en usedvanlig dyktighet i det praktiske liv.

Helland vokste opp på gården Helland i Bjerkreim på Jæren. Han viste tidlig at han både hadde et godt hode og anlegg for det praktiske. 1804 var legmannshøvdingen Hans Nielsen Hauge innom Bjerkreim på sin prekenferd. Gutten ble grepet av Hauges forkynnelse og fulgte med ham til Bergen. Fra da av utviklet det seg et varmt vennskap mellom de to. I tre år var Helland i Hauges tjeneste, før han reiste til sjøs og ble borte i seks år. Da han 1813 vendte tilbake, løste han borgerskap som kjøpmann i Bergen og ble boende der frem til sin død. Handelsvirksomheten bestod særlig i å kjøpe korn på Østlandet, frakte det på egne skip til Trøndelag og Nord-Norge, for så å ta med fisk tilbake igjen for salg sørpå.

Helland ble regnet blant de ledende haugianere på Vestlandet. Han var først gift med Talette Vig og fikk tre barn med henne. To år etter den første konas død giftet Helland seg med hennes yngre søster Malene og fikk seks barn med henne. Helland var en streng far og oppdrager, men han var samtidig en livlig, åpen og meget engasjert person. Hjemmet var preget av både haugianisme og grundtvigianisme. Hauge selv hadde et avslappet forhold til vin. Men Helland var, til tross for sin grundtvigianske profil, langt strengere. Han mente at langt færre ville ende i helvete dersom det ikke hadde vært tobakk og brennevin å få.

Amund Helland fulgte ikke i Hauges fotspor som legpredikant. Han forkynte ikke offentlig, men privat var han en glimrende og underholdende forteller. Han var interessert i alt nytt, og det gjaldt ikke minst utviklingen av de frivillige kristne organisasjoner. 1828 ble den første misjonskomiteen stiftet i Bergen, med Helland som primus motor. Han ble et knutepunkt for misjonsinteressen i denne første og avgjørende fase. 1832 tok han initiativet til Bergens religiøse Traktatselskap, og han var kasserer i Bibelselskapet i tretti år. Han var Misjonsselskapets tillitsmann i Bergen fra 1843, og medvirkende til at Bergen misjonsforening meldte seg inn i Det Norske Misjonsselskap 1844.

Allerede så tidlig som 1810, etter Grundtvigs dimisspreken, ble Helland oppmerksom på denne senere så berømte danske prest. Han skaffet seg Grundtvigs skrifter etter hvert som de kom ut, og brevvekslet med Grundtvig i flere år, samt med de sentrale grundtvigske prestene E. Mau, V. Birkedal og W. A. Wexels. Etter at Grundtvig 1826 la ned sitt embete i protest mot den teologiske rasjonalismen, sendte Helland ham flere ganger penger til underhold, og 1861 sendte han det senere så velkjente telegram til Grundtvig: “Barnetroens Værge! Fra Norges Bjerge, takkebud for Lys over Livets Vei.”

Amund Helland var fedrelandsvenn og engasjerte seg sterkt i flaggsaken allerede 1842. Helland ble selv med tiden oppfattet som en høvding, men han glemte aldri Hauge. 1860 skrev han en artikkel til forsvar for Hauge, som da var utsatt for mye kritikk av “de kirkelige”. Han hadde aldri vært blind verken for Hauges eller hans venners feil, inkludert sine egne, men han takket Gud fordi han fikk lære denne mann å kjenne.

    Utgivelser

  • Utgav og forsynte med etterord: J. G. Sigholt: Forslag til Lov angaaende Kongeriget Norges Flag. Indgivet til Norges 10de ordentlige Storting, Bergen 1842
  • Vidnesbyrd om Hans Nielsen Hauge, i Norsk Kirketidende 1860, sp. 153–156

    Brev

  • Brev fra Amund Helland, bl.a. til Bone Falch Rønne, i Danske Misjonsselskabs Arkiv
  • brev fra Amund Helland til N. F. S. Grundtvig, Mnscr Fasc. i Rigsarkivet, København
  • “Grundtvigs Breve til Amund Helland 1823–1848”, trykt i G. Christensen og S. Grundtvig (utg.): Breve fra og til N. F. S. Grundtvig, bd. 2, København 1926
  • likeledes finnes brev til og fra Helland i Heggtveitsamlingen, Det teologiske Menighetsfakultets arkiv, samt i Det Norske Misjonsselskaps arkiv, Misjonshøgskolen i Stavanger
  • H. J. Myhrebøe: Oplevelser og Erindringer, 1882
  • W. P. Sommerfeldt: Oversigtstavle over kjøbmand Amund Hellands efterkommere, 1905
  • D.Thrap: “Wilhelm Andreas Wexels. Livs- og Tidsbillede”, i DNVA Skr. 1905, s. 45, 60 og 158
  • D. Thrap: “Til Oplysning om Grundtvigs Nedlæggelse af Embedet 1826”, i HT 1906, s. 423–432
  • H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, bd. 2, 1912–20, s. 192–196
  • J. Nome: Demringstid i Norge, Stavanger 1942
  • J. Nome: Det Norske Misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv, Stavanger 1943
  • A. H. Madsen: Kjøpmann Amund Helland. 1786–1870, Bergen 1946 (også i Kyrkjesogelaget for Bjørgvin bispedømes Skrifter 3, Bergen 1948, s. 97–123)
  • E. Danbolt: Misjonstankens gjennombrudd i Norge, 1947
  • V. L. Haanes: 'Hvad skal da dette blive for prester?'. Presteutdannelsen i spenningsfeltet mellom universitet og kirke, med vekt på modernitetens gjennombrudd i Norge, Trondheim 1998

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Johan Nordhagen; gjengitt i H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, bd.1, 1905–11, s. 194

    Fotografiske portretter

  • Fotografi i J. Nome: Det Norske Misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv, Stavanger 1943, s. 49, originalen trolig i Det Norske Misjonsselskaps arkiv, Misjonshøgskolen i Stavanger
  • Fotografi av Helland på hans eldre dager, av WS, Bergen, gjengitt i A. Chr. Bang: Hans Nielsen Hauge og hans samtid, 1924, s. 255