Aksel P. Lunden var i hele sin yrkesaktive karriere knyttet til Norges landbrukshøgskole (NLH). Han arbeidet særlig med forsøk knyttet til dyrking, lagring og foredling av poteter, og han stod bl.a. bak potetsorten Beate, som i dag er den mest utbredte på det norske markedet.
Etter folkeskole, amtsskole og eksamen ved Jønsberg landbruksskole begynte Lunden ved NLH, hvor han tok eksamen ved Jordbruksavdelingen 1917. Han var en kort tid lærer ved Jønsberg landbruksskole og deretter fylkesagronomassistent i Hedmark landbruksselskap før han 1919 ble ansatt ved Landbrukshøgskolens Åkervekstforsøk (nå Institutt for plantefag). 1922–24 studerte han ved Minnesota State University, USA, hvor han tok M.Sc.-graden i landbruksvitenskap. Etter oppholdet i USA fortsatte han med genetiske undersøkelser og sortsforedling i potet, og 1937 ble han dr.agric. på avhandlingen Arvelighetsundersøkelser i potet. Lunden ble forsøksleder ved Åkervekstforsøkene 1942, og han var professor i plantekultur ved NLH fra 1955 til han gikk av med pensjon 1964.
Lundens arbeider med potet omfatter dyrkings- og lagringsforsøk, sortsprøving, arvelighetsundersøkelser og anvendt foredling. Resultatene er presentert i et stort antall vitenskaplige meldinger og ved nye sorter på det norske markedet. Potet dyrkes i Norge under helt andre klimatiske vilkår enn i sitt opprinnelige hjemland i Sør-Amerika. Under vår korte vekstsesong og langdagsforhold kommer primitive karakterer lettere frem enn i strøk med kortere daglengde i vekstsesongen. Sorter som har gitt gode avlinger i sørligere strøk, vil ikke uten videre vise de samme egenskapene under våre vekstvilkår. Dette har vært utgangspunktet i foredling og sortsprøving. Det har også vært lagt stor vekt på at sortene skal ha god resistens mot viktige potetsjukdommer, særlig potetkreft og tørråte.
Den første sorten som ble sendt ut, Åspotet, kom på markedet 1932. Åspotet var resistent mot potetkreft og hadde betydelig bedre motstandsevne mot tørråte og flatskurv enn de fleste sortene som var på markedet på den tiden, og under den annen verdenskrig var den den aller viktigste potetsorten i Sør-Norge. En annen sort, Jøssing, kom også i dyrking mot slutten av krigen og fikk offisielt navn 1945. Sorten Beate, oppkalt etter Lundens mor, ble offisielt godkjent 1967, men hadde da vært i vanlig dyrking i mange år. Denne sorten gir meget bra avlinger, knollene har god form og egner seg meget bra til skrelling. Beate er også meget sterk mot vanlig flatskurv. Dette er egenskaper som er viktige i dagens potetproduksjon, og Beate har i mange år vært den klart største sorten på det norske potetmarkedet. En del av det andre genmaterialet Lunden fikk frem, har også hatt stor betydning i det videre foredlingsarbeidet i potet og er blant anene til mange av de nye sortene som er sendt ut i senere år.
Aksel P. Lunden hadde gode internasjonale kontakter og var aktiv i internasjonalt samarbeid i mange år. 1957 var han med på et initiativ som la grunnlaget for European Association for Potato Research, formelt stiftet 1960. Han deltok også i virksomheten til Nordisk Genbank på fagområdet potet. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1965. Lundens store interesse for potet varte ved hele livet, og han fortsatte med genetiske undersøkelser i flere år etter at han offisielt var pensjonist.