Faktaboks

Aksel Gresvig
Aksel Johan Andersen Gresvig
Født
16. august 1876, Onsøy (nå Fredrikstad), Østfold
Død
16. desember 1958, Oslo
Virke
Idrettsutøver og forretningsmann
Familie
Foreldre: Kjøpmann Ole Andersen (1849–83) og hustru Randine (1849–1900). Gift 1914 med Ragnhild Helseth (10.2.1891–11.1.1974).

Det var sykkelsporten som kom til å prege livet til Aksel Gresvig, både som aktiv utøver og som forretningsmann. Etter en kort, men hektisk idrettskarriere startet han 1901 sin egen sykkelforretning, den spede begynnelse til det som i dag er Norden største kjede av sportsforretninger.

Aksel Johan Andersen tilbrakte sine første barneår på Gressvik på Onsøy, der faren drev landhandel. Han døde da Aksel bare var seks år gammel; moren solgte butikken og tok med seg barna til Fredrikstad, og noen år senere gikk ferden videre til Kristiania. Navnet Gresvig fikk Aksel da han skulle skrives inn til konfirmasjonen, etter forslag fra presten.

Sykkelen var en forholdsvis ny oppfinnelse som fikk stor utbredelse på slutten av 1800-tallet. Sykkelsporten var en av de såkalte “engelske sportene” som vant oppslutning i Norge på den tiden. Med sin vektlegging på konkurranser, målbarhet, effektivitet og sport for sportens skyld, skilte den seg klart ut fra de verdiene som preget den tradisjonelle norske idretten. Denne skulle skape sunne og gode fedrelandsforsvarere. Å utføre sin idrett slik at den styrket kroppen og med estetiske bevegelser, var langt viktigere enn hvem som kom først i mål.

Banesykling, som ble Gresvigs spesialitet, brøt klart med et tradisjonelt norsk idrettssyn. Her var det snakk om å komme først over målstreken – mest mulig effektivt og uten tanke på det estetiske inntrykket. Det var særlig sykkelrytternes krumme rygg som provoserte tradisjonalistene. De oppfattet dette som en “karikatur av en menneskelig holdning”, som helsenedbrytende og uskjønt. De forsøkte i stedet å slå et slag for sykling med rak rygg, som de så på som kultivert og vakker sykling. Riktignok var dette en mindre hurtig måte å sykle på, men langt mer estetisk.

Aksel Gresvig kjøpte sin første sykkel 1894, men kom i liten grad til å praktisere kultivert sykling med rak rygg. Hadde han gjort det, ville han neppe blitt norsk og skandinavisk mester 1897. Han ble norsk mester også i de to påfølgende årene, og 1900 avsluttet han sin aktive sykkelkarriere med nok et skandinavisk mesterskap.

Gresvig gav seg som toppsyklist bare 25 år gammel for å satse på en forretningskarriere. Parallelt med konkurranseidretten hadde han vært ansatt i ulike sykkelforretninger i Kristiania i 1890-årene. Sammen med dansken Fredrik F. Nyrop åpnet han sin første forretning 1901. Allerede 1903 løste han ut dansken og drev deretter forretningen alene. Samme år flyttet firmaet til Storgata, først i nr. 26, og 1913 kjøpte Gresvig Storgata 20, hvor forretningen har holdt til siden.

Det var vanskelig å overleve som en ren sykkel- eller sportsforretning, og det tok noen år før firmaet ble en rendyrket sportsforretning. 1908 satte Gresvig i gang med egen produksjon av sykler, og landskjente merker som “Thor” og “Diamant” ble til. Virksomheten overlevde vanskelige tider i 1920-årene, og ekspanderte siden mens mange andre innen samme bransje måtte legge ned. I løpet av 1930-årene overtok Gresvig flere andre forretninger innenfor sportsbransjen. Den siste store utvidelsen av virksomheten i hans tid var reisingen av en ny fabrikkbygning på Alnabru i Aker (1939) til produksjon av sykler og andre sportsartikler.

Aksel Gresvig hadde en rekke verv innenfor sykkel- og skøytesporten. Han var formann i Oslo Skøiteklub 1909–15, president i Norges Skøiteforbund 1909–10, i Norges Cykleforbund 1928–29 og i Nordisk Sykkelforbund. 1910 var han en av stifterne av Norsk Riksforbund for Idrett, og 1914 tok han initiativet til byggingen av Frogner stadion. 1947 var han blant initiativtakerne til Syklistenes Landsforening og ble 1951 foreningens første æresmedlem. Han var innehaver av den britiske Imperieorden.

Da Aksel Gresvig trakk seg ut av den daglige forretningsdriften i begynnelsen av 1950-årene, hadde firmaet mer enn 200 ansatte. Etter hans død 1958 har selskapet fortsatt å vokse; det er nå børsnotert (Gresvig ASA) og omfatter, foruten grossist- og importvirksomhet, detaljhandel gjennom mer enn 350 forretninger i Norge, organisert i butikkjedene G-sport og Intersport, samt ca. 100 Intersport-forretninger i Danmark og Polen.

Kilder og litteratur

  • HEH 1955
  • J. Vaage: Store begivenheter i norsk idrett gjennom 75 år, 1951
  • J. Juve (red.): Nordmenn i eventyr og virkelighet, 1952
  • G. Apenes: Hjulrytterne kommer, 1993
  • artikkel i På sykkel nr. 2/1997