Hotelleier. Foreldre: Glassblåser og hyttemester Josef Fillinger (1851–1936) og syerske Kristina Jansdotter Ergo (1852–1928). Gift 1913 med kontorsjef, senere hotelleier Annas Christen Ryland Berle (5.1.1870–1923), sønn av kjøpmann Henrich Berle og Erikka Guldborgtine Michelsen.

Agnes Berle var en fremtredende representant for de mange kvinner som satte sitt preg på utviklingen av norsk hotellnæring i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.

Agnes Fillinger begynte sin yrkeskarriere som syerske i Chicago, USA, og kom etter to år der tilbake til Norge og gikk inn i hotellnæringen, først som resepsjonist i Høyers Hotel, Skien, og dernest i Søstrene Waalens Hotel i Kristiania. Da den ene av søstrene døde, ble hotellet frembudt til salgs, og på sterke oppfordringer fra stamgjestene og med lån fra Mads Langaard i Frydenlunds Bryggeri kjøpte hun hotellet 1903.

Her drev hun en meget velrenommert overnattingsbedrift under navnet Fillingers Hotel frem til 1915. I en begeistret omtale av hotellet på den tid ble det fremholdt at man der bl.a. hadde “en overflod av elektrisk belysning”.

1913 giftet Agnes Fillinger seg med kontorsjef Annas Berle i Hansa Bryggeri, og to år senere kjøpte de Winge Sanatorium i Musdalen, 5 km opp fra Tretten stasjon i Gudbrandsdalen. Ektemannen døde allerede 1923, og hun måtte fortsette driften alene. Hun var liten av vekst (i familien het hun bare “Lille-Agnes”), men sterk på alle måter. Winge ble i fru Berles tid et turisthotell som kunne måle seg med Bolkesjø, Golå og Fefor. Da hun overtok, hadde hotellet 26 senger; da hun 1936 overlot det til datteren Marthe og dennes mann Nils Smith-Erichsen, var kapasiteten økt til 82 senger. Winge var det første hotell på landet som hadde et innendørs svømmebasseng.

1933 ble den lille turisthytta ved Skeikampen i Gausdal frembudt til salgs. Gårdsbestyreren på Winge, agronom Rambech Ingebrigtsen, ville gjerne over i hotellyrket, og han og fru Berle kjøpte turisthytta sammen. Ingebrigtsen drev den i tre år, men da ville Agnes Berle anlegge en større bedrift der. 1937 stod et moderne høyfjellshotell ferdig med 100 senger. Hun flyttet dit selv, og drev hotellet i 12 år.

Så kom krigen, og vinteren 1941 ble Skeikampen rekvirert til skiskole for Der höhere SS- und Polizeiführer Norwegen. Fru Berle ville ikke forlate bedriften, og holdt nøye oppsyn med okkupantene. Da Gestaposjefen på Lillehammer gav ordre om at betjeningen skulle “hygge for” hans soldater i dansesalen om aftenen, svarte hun kontant “Nein”. – “De kan kommandere Deres soldater, her i huset bestemmer jeg. Her danser ikke betjeningen med gjestene.”

Hun ble flere ganger truet med at hun kunne bli satt i fengsel, men da svarte hun at det spilte ingen rolle, hun var ikke redd for å komme i fengsel. Men Ingebrigtsen ble arrestert og kom på Grini. Han døde som en merket mann på Skeikampen nyttårsaften 1945. Fru Berle fortsatte driften av hotellet i ytterligere fem år, inntil hun ved årsskiftet 1949–50 overlot det til yngstedatteren Erikka og dennes mann Alf Chr. Anderssen. De drev Skeikampen til det ble solgt til Olav Thon 1987.

Det betydde ikke at Agnes Berle pensjonerte seg. Blant annet åpnet hun alpinanlegg i fjellsiden, og da Skeikampens nabohotell, Gausdal Høifjellshotell, ble til salgs, orket hun ikke å “hvile” lenger, og kjøpte hotellet sammen med eldstedatteren Marthe og svigersønnen Nils. Hun måtte jo sørge for at hennes eldste barnebarn, Andreas Smith-Erichsen, fikk et hotell å drive når han var ferdig med sin hotellutdannelse, sa hun.

Så fikk hun igjen mer enn nok å gjøre, med nybygg og ny spisesal som ble innviet 1956. Da Winge brant ned til grunnen 1957, lyktes det henne å få forsikringssummen overført til Gausdal, slik at hun kunne bygge “Wingefløyen” på hotellet.

Det som var igjen av Winge ble solgt, og Marthe og Nils flyttet opp til Gausdal for å bistå fru Berle med driften. 1965 overtok tredje generasjon, Andreas Smith-Erichsen og hans kone Lise, på Gausdal, og utvidet hotellet ytterligere.

Agnes Berle ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull 1947, og hun ble også utnevnt til æresmedlem i Gudbrandsdalens Hotell- og Restaurantforening. Da hun døde i 1966, 87 år gammel, var en hotellkarriere på 63 år over. Ikke rart at hun i hotellkretser ble kalt “hotelldronningen i Gausdal”.

  • Opplysninger fra fru Berles datter Erikka Berle Anderssen
  • I. B. Blekastad: Gausdal. 100 år på fjellet. Fra Gausdal sanatorium 1876 til Gausdal høifjellshotell 1976, Gausdal 1976
  • S. Thon: Hotell- og restaurantdrift i Christiania og Oslo, 1985
  • d.s.: Vertskap i Norge. Norsk hotell-og restaurantvirksomhet gjennom tidene, 1993