Interiørarkitekt og møbeldesigner. Foreldre: Gårdbruker Ole Bastian Olsen Relling (1881–1967) og Hanna Lovise Ingebriktsdatter Strømme (1882–1958). Gift 25.9.1948 med sekretær Reidun Skipperud (15.12.1919–1.6.1999), datter av kjøpmann Jens Ludvig Skipperud (1889–1966) og Debora Koppang (1897–1980). Bror av Ingmar Relling (1920–2002).

Adolf Relling og hans generasjon av designere åpnet portene for utviklingen av norsk møbelproduksjon i etterkrigstiden. Som møbeltegner gjennom et halvt århundre har han vært med på å plassere Norge innenfor Scandinavian Design-begrepet.

Rellings interesse for snekkeryrket startet tidlig. Allerede som 16-åring kom han i lære på et verksted hjemme i Sykkylven. Deretter fulgte folkehøyskole i Ulsteinvik 1933–34 og kurs i tegning, fargelære og møbeltegning ved Norsk Korrespondanseskole før han ble opptatt som elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1936. Ferdig utdannet ved SHKS 1939 mottok han stipend fra Statens opplæringsfond og reiste til Finland og Sverige, hvor han også i en kortere periode arbeidet som møbeltegner. Han tok kurs ved Statens Teknologiske Institutt og handelsskole i Oslo 1939–40 og fikk svennebrev og mesterbrev som møbelsnekker 1942, da han var tilknyttet Hiorth og Østlyngens verksted og tegnekontor i Oslo.

Sammen med en studiekamerat fra SHKS, Rolf Rastad, grunnla Relling 1943 firmaet Rastad & Relling, der han selv ledet tegnekontoret. Dette ble en viktig arbeidsplass for unge interiørarkitekter og møbeltegnere. Rellings egen bror Ingmar fikk sine første arbeidsår som designer i dette miljøet, hvor det var interesse og forståelse for moderne formgivning. Oppgavene og utfordringene var mange og krevende i de første etterkrigsårene: Kongeskipet Norge, Stortingets nybygg, Kringkastingshuset på Marienlyst, Norsk Arbeidsgiverforening, Televerket, store deler av Grand Hotell i Oslo m.m.

Adolf Relling representerte overgangstiden fra håndverk til industri. Faglig dyktighet, kjennskap til materialenes iboende karakter, krav til funksjonell form og utførelse var typiske trekk ved Rellings virksomhet. Han samarbeidet med bedrifter på Østlandet og i Hordaland, men også på hjemstedet Sykkylven, som var under utvikling til et større møbelproduksjonssentrum.

Møbler for små og store rom ble utstilt på datidens mange bolig- og brukskunstutstillinger i Norge og i utlandet. Allerede 1949 finner vi Rellings møbler på en skandinavisk utstilling i New York, fulgt av kollektiv- og separatutstillinger i USA, Canada og i en rekke europeiske byer. 1961 reiste Relling til USA med stipend fra Industridepartementet. Han hadde allerede i studietiden ved SHKS i 1930-årene interessert seg for bøyd tre, og han ble nå fortrolig med ny teknikk og nye materialer.

Furumøbelserien Futurum fra midten av 1960-årene innvarslet en ny epoke for moderne norske furumøbler. Futurum ble godt mottatt i inn- og utland. Med Quadratum, premiert i konkurransen om møbler for offentlig miljø, ble et bredt publikum kjent med tegnekontorets nye innsats i 1970-årene. På flyplasser, i venterom og haller kom det rettlinjede sofa/stol/bord-systemet til sin rett.

Relling og hans tegnekontor står for 4300 registrerte modeller og oppdrag. Noe av dette ble det gjensyn med under en retrospektiv utstilling sommeren 1996 i Norsk Møbelfaglig Senter i Sykkylven. Adolf Relling er representert med arbeider i Kunstindustrimuseet i Oslo og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.

I 1960- og 1970-årene mottok Relling og tegnekontoret en rekke priser og utmerkelser. Fra 1980 mottar Relling Statens stipend for eldre fortjente kunstnere. Firmaet Rastad & Relling ble delt i to 1970: Relling fortsatte å lede tegnekontoret (nå Rastad & Relling Arkitektkontor AS), mens forretningen i Oslo ble skilt ut (nedlagt 1986).

  • Artikler i Bonytt 1941–64
  • S. Tschudi-Madsen og C. Hopstock: Stoler og stiler, 1955
  • U. Hård af Segerstad: Nordisk brukskunst, 1961
  • Norske møbelprodusenters eksportservice (utg.): Norform 1 og 2, Bergen 1960–65
  • artikler i Byggekunst 1983
  • S. R. Thue: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • A. L. Aas (red.): NIL. Rom og møbler gjennom 50 år, 1995
  • d.s.: Adolf Relling, interiørarkitekt NIL, Rastad & Relling tegnekontor AS. Møbeldesign gjennom 50 år, utstillingskatalog, Sykkylven 1996
  • W. Halén: “Skumplasten”, i J. Haakestad (red.): Design, symbol, stil. Kunst og industri i det 20. århundret, 2000