Faktaboks

Adelsteen Normann
Eilert Adelsteen Normann
Født
1. mai 1848, Vågøya i Bodin (nå Bodø), Nordland
Død
26. desember 1918, Kristiania
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Handelsmann, jekteskipper og gårdbruker Johan Normann (Andreassen Kiil) (1804–62) og Sophie Marie Dreyer (1815–94). Gift 1) 1870 med Catharina Henriette Hubertine Weitgan (1845–1911), datter av sko- og paraplymaker Michael Friedrich Andreas Weitgan (f. 1801) og Maria Jacobine Gertrud Augusta Seithümer (f. 1812); 2) 1911 med Luise Rostalski (1883–1954).

Adelsteen Normann spesialiserte seg tidlig på norske fjord- og kystlandskap for et internasjonalt kunstmarked. Fra 1869 var han bosatt i Tyskland, men hadde nesten årevisse studiebesøk i hjemlandet. Norske kunsthistorikere betraktet ham tidlig som “sendüsseldorfer”, og hans kunst ble ansett som lite interessant. Han fortjener imidlertid en faglig revurdering.

Normann var nest eldst i en barneflokk på seks. 12 år gammel ble han sendt til Trondheim og innskrevet ved den borgerlige realskolen. Senere gikk han på Tanks skole i Bergen. Da eldstebroren forulykket i Biscayabukta 1869 og Adelsteen ble arving til handelsbedriften på Vågøya, reiste han til København for å få handelsutdannelse. Han brøt imidlertid snart over tvert og drog til Düsseldorf, der han 1869 ble opptatt ved Kunstakademiets elementærklasse som elev av bl.a. professor Andreas Müller og senere Albert Flamm og Eugène G. Dücker. Den sistnevnte var professor i landskapsklassen og en meget dyktig marinemaler.

Til tross for ung alder og relativ kort studietid deltok Normann på en utstilling i Düsseldorf 1872. Han gjorde seg bemerket med sine norske fjordlandskap og ble innkjøpt av kunstforeningene i Düsseldorf, Leipzig og Lübeck. Samme år deltok han også på Nordisk Industri- og Kunstudstilling i København, der han likeledes ble innkjøpt av kunstforeningen.

I årene som kom, var han en flittig utstiller. Han høstet anerkjennelse og fikk en rekke medaljer og utmerkelser, bl.a. Prince of Wales-medaljen 1874, Médaille d'honneur på Salonen i Paris 1884 og gullmedalje i Lyon 1889. 1897 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hans malerier finnes i over 20 museer, hovedsakelig i tyskspråklige områder, men også i Norden, Storbritannia, USA og Australia.

Selv om Normann bodde hele sitt voksne liv i Tyskland, hentet han motivene til de fleste av sine landskapsbilder fra Vestlandet, den nordligste delen av Nordland og Lyngen i Troms. Med støtte i skisser og fotografier malte han sine store bilder i atelieret i Düsseldorf og senere i Berlin. Hans fremstillinger var opprinnelig preget av Hans Gudes kunst og den sene düsseldorfskolen, noe professor Lorentz Dietrichson påpekte i Nordisk Kunstner-Album 1878. Imidlertid endret Normann sin teknikk mot et bredere og grovere penselstrøk enn hva som var vanlig hos samtidige kunstnere i dette miljøet, noe vi kan tolke som et uttrykk for modernistiske, franskinspirerte holdninger.

1880–1900 deltok han nesten hvert år på utstillinger i Paris, der han også hentet inspirasjon til sine arbeider. Strandlandskap er et godt eksempel på den impresjonistiske malemåten han tilegnet seg i 1890-årene. Motivvalget endret seg også, fra romantisering av det tradisjonelle til det moderne livet i norske fjordbygder med dampdrevne lastebåter og store turistskip.

Adelsteen Normann fikk tidlig en fast kundekrets, særlig i det tyske høyborgerlige miljøet, og keiser Wilhelm 2, som etter hvert utviklet et nært vennskap med ham, kjøpte 1890 Nærøyfjorden i Norge.

Fra sommeren 1890 oppholdt familien Normann seg årlig i Balestrand i Sogn, der de kjøpte en tomt og lot bygge en villa i dragestil. Hit kom også keiseren på besøk. 1914 bestilte keiseren et over tre meter langt bilde av Lyngenfjorden med Lyngsalpene i bakgrunnen. Bildet ble ikke hentet, da keiseren brått ble tilbakekalt til Tyskland, men det er et godt eksempel på Normanns arbeider etter århundreskiftet, med en forenklet naturalisme, stiliserte fjellformasjoner og fargene påført i tynne, laserende skikt.

Normann er beskrevet som en stille og beskjeden mann, mild og behagelig som lærer, men ikke uten temperament! Allerede tidlig hadde han støttet to unge, talentfulle nordnorske malere, fetteren Ole Juul og Gunnar Berg, som begge trengte videre utdannelse og kontakter i utlandet. 1892 inviterte han Edvard Munch til å stille ut i Kunstnerforeningen i Berlin, der Normann var medlem av utstillingskomiteen. Utstillingen ble en skandale og lukket etter kort tid, men ble likevel starten på Munchs internasjonale berømmelse.

1911 døde hustruen Catharina, som hadde født ham fem barn. Samme år inngikk han nytt ekteskap med Luise Rostalski, som han fikk en sønn med.

Mot slutten av sitt liv var Normann plaget av astma og ble 1917 anbefalt å dra til Norge. Han fortsatte å arbeide, men da han 1918 ble rammet av spanskesyke og lungebetennelse, hadde han lite å stå imot med. 26. desember døde “maleren fra midnattsolens land” i Kristiania. Urnen ble satt ned på Stahnsdorfer Waldfriedhof, Berlin.

Verker

  • Romsdalsfjord, 1875, BKM
  • A Norwegian Fjord, 1876, Walker Art Gallery, Liverpool
  • Romsdalsfjord, 1877, Nationalmuseum, Stockholm
  • Fiskevær i Nord-Norge, 1880, NG
  • Sommernatt i Lofoten, 1883, Det kgl. Slott, Oslo
  • Fra Lofoten, 1885, Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo
  • Sommernatt i Raftsund, antakelig 1887, TKM
  • Nærøyfjorden i Norge, antakelig 1887, Kunstmuseum, Budapest
  • Nærøyfjord, 1896, Museo civico di Torino
  • Lyngsalpene, 1914, Sparebank1 Nord-Norge, avdeling Storslett
  • Untergehende Sonne am Strand, Deutsches Schiffahrtsmuseum, Bremerhaven
  • Norwegischer Fjord, Hamburg Kunsthalle
  • Sognefjord, Leeds City Art Gallery
  • Strandlandskap, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø
  • Tettsted i Sognefjorden med sognejekter, sst

Kilder og litteratur

  • L. Dietrichson: Nordisk Kunstner-Album, København 1878
  • F. von Boetticher: Malerwerke des neunzehnten Jahrhunderts, bd. 2, Leipzig 1898
  • W. Pastor: Studienköpfe. Zwanzig essayistische Portraits, Leipzig, Berlin 1902
  • J. Thiis: Norske malere og billedhuggere, bd. 1–2, Bergen 1904–07
  • F. Jansa: Deutsche Bildende Künstler in Wort und Bild, Leipzig 1912
  • U. Thieme og F. Becker (red.): Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart, bd. 25, Leipzig 1931
  • R. Heller: “'Affæren Munch'. Berlin 1892–93”, i Ku&K 1969
  • D. Sveen: “Fjorden og billedkunsten”, i K. Fægri, G. H. Hartvedt og F. P. Nyquist (red.): Fjordheimen. Vestlandets fjorder, folk og samfunn, før og nå, 1981
  • H. G. Resi: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • A. Melkild: Kunstnarliv, Leikanger 1993
  • F. Matits: “Die skandinavischen Gemälde der Jahrhunderwende im Museum der Bildenden Künste zu Budapest”, i Kunsthistorisk Tidskrift (Stockholm) nr. 2/1994
  • K. E. Harr: “Eilert Adelsteen Normann. Ordensbånd og suksess”, i d.s.: Der skreg en fugl. En reise i nordnorsk kunsthistorie, 1994
  • K. Ormhaug: biografi i Lexikon der Düsseldorfer Malerschule, bd. 3, Düsseldorf 1998
  • A. Aaserud (red.): Adelsteen Normann. “Gentlemannen” fra Vågøya og keiserens venn, utstillingskatalog Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø 1998
  • E. Bénézit: Dictionnaire critique et documentaire des peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs de tous les temps et de tous les pays, bd. 10, ny utg. Paris 1999

Portretter m.m.

  • En rekke fotografiske portretter er gjengitt i utstillingskatalog Nordnorsk Kunstmuseum 1998 (se ovenfor, avsnittet Kilder)