Skuespiller. Foreldre: Postmester og politiker Adam Egede-Nissen (1868–1953) og Georga (“Goggi”) Wilhelma Ellertsen (1871–1959). Gift 1920 med kapellmester Hugo Kramm (1890–1958). Søster av Aud Richter (1893–1974), Gerd Grieg (1895–1988) og Gøril Havrevold (1914–92).

Ada Kramm gjorde sin hovedinnsats som skuespiller ved Det Nye Teater i begynnelsen av 1930-årene og fra 1934 ved Nationaltheatret, hvor hun var en av de bærende krefter.

Ada Egede-Nissen vokste opp i en søskenflokk på 11, hvorav 7 skulle komme til å gå teaterveien. Samtlige kom til å sette sterke spor etter seg i norsk teater. Da Ada var 12 år gammel, flyttet familien til Stavanger. Etter middelskoleeksamen fikk hun ansettelse ved Stavanger Faste Scene, hvor hun 1916 debuterte i Selma Lagerlöfs Dunungen.

1917–20 drev tre av søstrene Egede-Nissen – Aud, Gerd og Ada – filmselskap i Berlin, og i flere filmer spilte Ada detektiven Ada van Ehler. Ada reiste hjem til Norge og giftet seg med den tyskfødte bratsjisten Hugo Kramm. 1921 drog ekteparet til Bergen, og hun fikk ansettelse ved Den Nationale Scene. Her spilte hun bl.a. Solveig i Peer Gynt og Toinette i Molières Den innbilt syke.

Fra 1925 bodde Ada Kramm i Oslo, hvor hun den første tiden var ansatt ved Centralteatret. 1928–34 var hun ved Det Nye Teater og fra 1934 ved Nationaltheatret.

Teaterkritiker Paul Gjesdahl karakteriserte henne slik: “Ada Kramm har den slags kunstnerisk fantasi som ikke bare sitter i hjernen, men i hele kroppen – det er det som gjør at det ikke er noen indre brist i hennes personer, og at hun aldri gjentar seg selv.” Disse ordene skulle i høy grad få gyldighet for hele hennes karriere – den rommet særpregede kvinneskikkelser som ble husket av både presse og publikum. Hun fikk Kritikerprisen 1946 og 1947, den siste for rollen som Amanda Wingfield i Glassmenasjeriet av Tennessee Williams. Suksessen ble for øvrig gjentatt 20 år etter, da hun feiret sitt 50-årsjubileum som skuespiller i denne rollen.

Ada Kramms rolleregister var uvanlig stort og rikholdig. Blant hennes Ibsen-roller kan nevnes fru Solness i Byggmester Solness og fru Borkman i John Gabriel Borkman. Hun spilte også mødrene i Morskjærlighet og Pelikanen av August Strindberg og Linda i En handelsreisendes død av Arthur Miller. Repertoaret strakk seg ellers fra Donna Olympia i Holbergs Don Ranudo til tante Julie i Hedda Gabler, som hun for øvrig spilte på turné i Japan som 72-åring. Som pensjonist spilte hun også i Eventyret (1977) og i Bjørg Viks Sorgenfri (1978).

Ada Kramm hadde flere roller i norske filmer, bl.a. i Bergenstoget plyndret i natt (1928), Storfolk og småfolk (1951) og Anja Breiens Arven (1979).

Foruten kritikerprisene fikk Ada Kramm Skuespillerforbundets æresnål og Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977.

  • K. Elster d.y.: Teater 1929–1939, 1941
  • A. Rønneberg: Teater hjemme og ute. Artikler i utvalg, 1945
  • P. Gjesdahl: Premièrer og portretter, 1957
  • GSL, bd. 3, 1972
  • HEH 1979
  • TFL, 1991
  • SNL, bd. 9, 1997
  • N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie. 1899–1999, 2000