Sivilingeniør. Foreldre: Gårdbruker Bjørn Aslaksson Berdal (1845–1915) og Margit Aanundsdatter Jore (1859–1938). Gift 12.9.1918 med Kristine (Motta) Moxness (1898–1985), datter av gårdbruker og banksjef Peter Moxness (1843–1904) og Johanne Christine Elisabeth Mortensen (1854–1928).

Aanund Berdal var en av de betydeligste ingeniører i Norge og en ener innenfor norsk og også utenlandsk kraftverkutbygging.

Han var den nest eldste av en søskenflokk på seks gutter og to piker. I hjemmet var det en rikholdig samling med bøker, og Aanund var ivrig etter å tilegne seg boklig lærdom. Det var skole annenhver dag, som normalt på landet, og deltakelse i gårdsarbeidet var en selvfølge. Faren hadde kjøpt Suigard Berdal i 1883. Han og broren Aslak kom fra Rauland og kjøpte hver sin gård i Vinje. Sammen med fetteren Bjørn Tonna ble Aanund 1907 sendt til Kristiania for å begynne på ettårig kurs på middelskolen på Hauges Minde.

De to bodde på hybel sammen, bl.a. på Grünerløkka, og han skriver hjem at “Det blei no kje so herlegt som me tenkte her hitpå heller. Rommet kos er godt nok, men folkje er noko reint gyseleg ureinsklege.” Han gjør regning for sitt pengeforbruk, som er nøysomt nok, men må likevel be om mer for neste måned. Lite penger hadde ellers ingen negativ effekt på skoleresultatene, middelskoleeksamen ble avlagt med Særdeles i hovedkarakter, og etter to år i gymnaset på samme skole, avla han examen artium som preseterist.

Fra Kristiania gikk turen til Trondheim og Norges Tekniske Høgskole, hvor han tilhørte det første kull av bygningsingeniører og opplevde at en orrhøne en dag fløy inn gjennom vinduet på tegnesalen, dermed fikk bygningsingeniørenes nystartede forening navnet "Århøna". Sammen med fire studiekamerater – Fredrik Vogt, Sverre Sverressøn Klingenberg og Halvor Eika – startet han “Millionærklubben”, som hadde årlig sammenkomst i mange år. Aanund Berdal avla eksamen med innstilling til Kongen i 1914. Hans studiekamerater gav ham tilnavnet “Ånden fra Telemark”.

Umiddelbart etter eksamen begynte han som assistentingeniør ved utbyggingen av Vamma Fossekompani i Glomma, en elv som skulle gi ham store oppgaver i hele hans karriere. Han var assistent for professor Heggstad ved NTH 1915–16, og byggeleder ved Harstad kommunale Elektrisitetsverks utbygging av Niingen-vassdraget i Evenes. Etter fortsatt praksis hos professor Heggstad, var han 1919–28 byggeleder ved Mørkfoss–Solbergfoss-anlegget, fra 1924 var han også driftsleder.

Han startet egen konsulentpraksis i Oslo 1929, og fikk i tiden fremover mange store oppgaver som rådgivende ingeniør og planlegger av en rekke store kraftanlegg. Navn som Evenstad ved Arendal, Hafslund–Borregaard, Fiskumfoss i Namsen, Hensfoss i Ådalselven, Hardeland i Etne, Åbjøra i Valdres, Kykkelsrud, Hjartdøla og Sundsbarm i Telemark, Fortun i Sogn, Hunderfossen, samt Skogfoss og Hestefoss i Pasvik er milepæler i norsk kraftverkutbygging. Arbeidet for Sogsvirkjunin på Island omfatter flere store kraftverk. Det ble avbrutt av den annen verdenskrig, men fortsatte så snart krigen var over. I begynnelsen av 1950-årene ble Berdal engasjert av ingeniør F. Selmer for å bistå med utbyggingen av Guthega kraftverk i Snowy Mountains i Australia. Og senere kom også Koka-anlegget i Etiopia.

Etter hvert ble oppgavene flere og flere, og firmaet vokste. Sønnen Bjørn begynte hos sin far 1948, og 1959 kom sønnen Knut inn i firmaet. Berdal dannet da sammen med sønnene og sivilingeniør Lauritz G. Kihl (ansatt hos Berdal siden 1950) et kompaniskap. Dette ble 1976 omdannet til et aksjeselskap hvor ansatte kunne bli aksjeeiere, men de måtte selge sine aksjer dersom de sluttet i selskapet. I 1987 fusjonerte Ingeniør A. B. Berdal A/S med firmaet Sivilingeniør Elliot Strømme til Berdal/Strømme AS.

Fra en spe begynnelse 1929 har Berdals kontor utviklet seg til landets største selskap for rådgivende tjenester med over 600 ansatte. 1998 kjøpte Berdal/Strømme AS Norconsult AS, og endret navn til Norconsult AS. Aanund Berdal trakk seg ut av ledelsen 1971 og som eier 1975.

Berdals faglige dyktighet og sterke personlighet var en inspirasjon for alle som ble ansatt hos ham. Han var en beskjeden mann uten store ord, men hans ord var vel overveide og hadde vekt. Mange er de skjønn og de situasjoner hvor en klar og enkel uttalelse fra Berdal satte tingene på plass. Ro og verdighet var alltid hans vesen. Samtidig hadde han en holdning overfor sine medarbeidere som skapte en tillitsfull atmosfære hvor den enkelte hadde en sterk følelse av frihet under ansvar. Men også dristighet og fantasi preget hans arbeider, og mange nyvinninger innen kraftverkutbyggingen skyldes ham.

For sitt virke på Island ble han utnevnt til storridder av den islandske Falkordenen. 1953 fikk han Sam Eydes ærespris for fremragende ingeniørarbeider og 1961 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Berdal deltok aktivt i sitt firma til langt over de 80, de siste årene som en skattet rådgiver for unge ingeniører. Han døde på sin 93 års fødselsdag 4. april 1981.

  • Vi fra NTH, de første 10 år, 1934
  • Stud. 1910, 1935, 1960
  • HEH 1953–79
  • H. Nakling: “A. B. Berdals 90-årsdag”, i Aftenp. 4.4.1978
  • “Ingeniør A. B. Berdal A/S 50 år”, i Asker og Bærums Budstikke 11.5.1979
  • H. Nakling: Tale ved 50-årsjubileet, privat manuskript
  • familienotater og private brev
  • J. Chr. Magnus: Slekts- og gårdshistorie for utvalgte gårder i Vinje og Rauland, 1998