Forstmann. Foreldre: Distrikts- og korpslege Jørgen Gustav Gløersen (1806–84) og Gunda Sophie Cathrine Tanberg (1811–99). Gift 26.2.1868 med Rachel Marie Carlsen (29.3.1846–14.6.1894), datter av landhandler Peder Carlsen og Elisabeth Johnsen.

A. T. Gløersen var leder for forstvesenet på Vestlandet i nesten 30 år. Han var den første som drev skogplanting i større omfang i Norge, og han ytet viktige bidrag til utviklingen av en tidsmessig skogskjøtsel.

Gløersen tok examen artium 1853 og juridisk embetseksamen 1858. Deretter studerte han ved forstakademiet i Giessen i Tyskland, hvor han tok eksamen 1860. Da han kom hjem, ble han tilsatt som forstassistent i Lesja.

1864 ble Gløersen av Indredepartementet pålagt å reise til Vestlandet for å undersøke forholdene der og komme med forslag til hvordan forvaltningen av statens skoger burde ordnes. Tilstanden i skogene var stort sett dårlig, og Gløersen forsøkte ikke å glatte over. Om skogene i Sogn skrev han: “Ved en uvorren Behandling, der næsten trodser enhver Beskrivelse, ere imidlertid disse Almindingsskove nu saa forringede, jeg kan gjerne sige ødelagte, at der kun findes faa Spor af denne fordums Herlighed. Storartede Misligheter har fundet Sted.” 1866 ble han tilsatt som forstmester i Vestlandske forstdistrikt (som omfattet nåværende Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane), en stilling han hadde til han gikk av 1895.

Gløersen var en pioner på skogkulturens område. Han fikk anlagt flere skogplanteskoler på Vest- og Sørlandet, fikk kjøpt inn skog og jord til plantefelt, og han ordnet kjøp av ikke mindre enn 94 særskilt matrikulerte eiendommer. Høylandskomplekset på Jæren kan kanskje regnes som hans verk. De første innkjøp skjedde 1873 med 88 dekar av garden Myklebust. Feltet ble senere utvidet, og er nå på ca. 9000 dekar.

I tillegg til sin virksomhet i statens skoger tok Gløersen seg også av privatskogene. Han gav råd og veiledning, stiftet treplantingsselskaper og var i det hele aktiv på mange områder. 1885 startet han Landbrugstidende for Vestlandet, og var redaktør i bladet til det gikk inn 1891. Han skrev også en rekke artikler i aviser og fagtidsskrifter, i første rekke om skogsaken og beslektede spørsmål (f.eks. den plantegeografiske artikkelen Vestlands-Granen og dens Indvandrings-Veie), men også om genealogi (Stamtavle over Slægten Gløersen).

Det var ikke bare skoglige spørsmål som opptok A. T. Gløersen: 23 år før Stortinget vedtok at Bergensbanen skulle bygges, skrev han en avisartikkel hvor han pekte på at banen burde følge en trasé som stort sett var den som til slutt ble valgt. Han var også blant de første som tok til orde for bygging av en jernbane mellom Stavanger og Egersund (Jærbanen). 1895 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Oversikt over publikasjoner frem til 1886 i NFL, bd. 2, 1888, s. 398–400

    Et utvalg

  • Jernbane mellem Bergen og Christiania, i Bergensposten nr. 199/1871
  • Om Flyvesand og dens Beskaffenhed, i Tidsskrift for Landmænd 1874, s. 270–280, 317–340 og 349–355
  • Om Skovanlæg og Frøsamling, i Den norske Forstforenings Aarbog 1882, s. 199–223
  • Vestlands-Granen og dens Indvandrings-Veie, ibid. 1884, s. 41–135
  • Om Dæmpning af Sandflugt, 1892
  • Stamtavle over Slægten Gløersen samt Oplysninger om beslægtede Familier, 1897
  • Slægten Meidell i Norge og Danmark, 2 bd., 1900–03
  • red. Landbrugstidende for Vestlandet 1885–91
  • C. Holmsen: Slekten Gløersen med sidelinjer, 1929
  • J. Broch: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • T. Fryjordet (red.): Skogadministrasjonen i Norge gjennom tidene, bd. 2, 1962