Det idéhistoriske sikte i Winsnes’ litteraturforskning er allerede tydelig. Det er også hans europeiske orientering, til forskjell fra det nasjonalistisk pregede tolkningsskjema som skinner igjennom i Francis Bulls arbeider. Typisk er også at Winsnes gjør det klart hvilke verdier han selv står for, men uten å slakke på kravet om saklighet og fordypelse også i holdninger han misliker.
I 1932 kom Den annen front, om engelske idealister fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet – Coleridge, Carlyle, Newman, Matthew Arnold og den såkalte Oxfordkretsen. Igjen er det deres humanitetsidé han er opptatt av, og dens begrunnelse i en spiritualistisk tradisjon. «Den annen front» kjempet for menneskets verdighet, mot positivisme, utilitarisme og naturalisme – en kamp som Winsnes selv kom til å engasjere seg mer og mer i.
Han hadde planer om å følge opp med bøker om «den annen front» i tysk og fransk tenkning i samme periode, men i 1933 ble han invitert som medforfatter i Bull og Paasches bredt anlagte norske litteraturhistorie. A. H. Winsnes’ femte bind i verket skulle behandle brytningene i 1880- og 1890-årenes litteratur og åndsliv. Alle andre prosjekter måtte skyves til side av denne meget krevende oppgaven. Bindet ble ferdig 1937 (revidert utgave 1961).
Også her er det de brede åndshistoriske perspektiver som fengsler ham mest, og litteraturen «som manifestasjon av en personlighets eller tidsepokes livssyn eller livsholdning». Estetiske analyser av diktningens «stofflighet» er han mindre opptatt av, selv om han har finstemt sans for musiske kvaliteter. Man merker antipati mot 1880-årenes doktrineforkynnelse, og allikevel kan han skrive balansert og upolemisk om ledende forfattere i tiden. Han kjente seg mer på bølgelengde med 1890-årenes motstrømninger, som vakte til live igjen sansen for religion og metafysikk, men han ble frastøtt av «en mystisisme av temmelig primitiv karakter», med vitalisme og rasemystikk som ingredienser. Sterkest følte han for den nye garde av episke realister med solid forankring i tradisjon, som Sigrid Undset, Olav Duun og Johan Falkberget – og for tidens store poeter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.