Faktaboks

Solveig Christov
Solveig Christophersen
Født
29. oktober 1918, Drammen
Død
16. mai 1984, Oslo
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Elektriker Fredrik Adolf Fredriksen (eg. Fredriksson) (f. 1891) og Solveig Henriette Henriksen (f. 1896).

Gift 1) mars 1941 med Rolf Normann Bekke, ekteskapet oppløst 1946; 2) 15.2.1947 med kosmetikkgrossist Paal Thinn Christophersen, ekteskapet oppløst 1959; 3) 23.12.1960 med forlagssjef Harald Vollan Grieg (1894–1972).

Forfatternavn Christov fra 1949.

Solveig Christov

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Solveig Christov
Av /NTB Scanpix ※.

Solveig Christov var en norsk forfatter. Hun debuterte med en talentfull roman Det blomstrer langs blindveien (1949) og utga gjennom tjue år forfatte Forfatterskapet er preget av psykologisk innsikt, teknisk dyktighet og dristige formeksperimenter med sterkt engasjement i tidens aktuelle problematikk.

Bakgrunn

Solveig Fredriksens far hadde innvandret fra Sverige sammen med sine foreldre; han fornorsket etternavnet til Fredriksen. Familien flyttet fra Drammen til Kristiania 1919, og 1929 flyttet de til småbruket Åsheim på Klemetsrud. Etter avsluttet folkeskole fortsatte Solveig på Nordstrand middelskole, og senere på Oslo Sprogskole og Otto Treiders Handelsskole. Etter endt skolegang ble hun ansatt som kontorist ved Norsk Kulelager Aktieselskap, der hun arbeidet frem til 1940.

Forfatterskap

Tidlig forfatterskap

Hun hadde skrevet dikt helt fra skoletiden, og begynte å få bidrag publisert i litterære tidsskrifter som Vinduet, Samtiden og Syn og Segn fra 1940. 1946 skrev hun petiter i Aftenposten under signaturen «Solveig»; forfatternavnet Christov (konstruert på den nye ektemannens slektsnavn) tok hun 1949.

1950-årene

I 1949 kom hennes første bok, en talentfull grupperomanen Det blomstrer langs blindveien. Hun debuterte med en talentfull roman fra et havarert Oslo-miljø, Det blomstrer langs blindveien (1949). I 1950-årene fulgte en rekke utgivelser, blant annet de allegoriske romanene Torso, hennes litterære gjennombrudd, og Demningen, den populære kjærlighetsromanen Syv dager og netter og den psykologiske romanen Korsvei i jungelen.

I stil og komposisjon hadde Christov lært mye av amerikanske fortellere som Hemingway og Steinbeck. Hovedmotivene hennes er kjærlighetsvalg og kjærlighetsevne, sosiale stengsler, lengsel etter lykke og fullkommenhet – og ikke minst skyldmotivet. Forfatterens ateisme og pasifisme preger temaene i romanene.

1953 fikk hun Gyldendals jubileumsstipend, et reisestipend på 10 000 kroner. Erindringsboken Reisen for lenge siden, som utkom 1978, er basert på reiseminnene fra 1953, da hun drog ut i Europa. Hun meldte seg inn i Forfatterforeningen av 1952 og var medlem der inntil sammenslåingen med Den norske Forfatterforening 1966. Selv om Christov alltid levde et tilbaketrukket liv, holdt hun i midten av 1950-årene et par foredrag i Det Norske Studentersamfund.

I 1950-årene skrev hun dramatikk, og to av skuespillene hennes ble oppført på Nationaltheatret: Det hemmelige regnskap (utgitt 1956, oppført 1957) og det allegoriske På rødt pass (utgitt og oppført 1958). Hun skrev også flere hørespill, blant annet To guitarer og Terminal, som ble sendt i NRK.

1960-årene

Også i 1960-årene skrev Christov i flere sjangere. Som novelleforfatter debuterte hun 1962 med Jegeren og viltet, som fikk svært god mottakelse. Senere fulgte samlingene Tre paradis og I dag er vårt liv. De erotiske motivene arbeidet hun videre med i romanen Elskerens hjemkomst, og skyldmotivet, som hele tiden var sentralt i forfatterskapet hennes, kulminerer i romanen Skyldneren, der ødelagt kjærlighet også er et uttrykk for menneskelig svik.

Hun fortsatte å skrive for scenen også i denne perioden. 1962 stod hun som forfatter av revyen Når’em dø’e vågner på Edderkoppen. Det realistiske stykket Befrielsen ble utgitt 1966 og prøvene startet på Oslo Nye Teater året etter, men det ble aldri oppført. Monologen Veversken ble oppført i Fjernsynsteatret 1968, mens enakteren Sub Rosa ble spilt under Festspillene i Bergen 1971. Hun skrev også flere dikt som aldri ble utgitt, men et utvalg av dem ble fremført av venninnen Liv Dommersnes i NRK Radio under samletittelen Jeg bor i min tid.

1962 fikk Solveig Christov Oslo og Bærum Riksmålsforenings litteraturpris (Riksmålsprisen), og 1967 ble hun tildelt Bærum kommunes kunstnerstipend. De senere romanene til Christov har temaer som besettelse og galskap, for eksempel Tilfellet Martin (1970), der hun fremtrer tydeligst som språklig og stilistisk modernist, og Knivsliperens dagbok (1976).

Familie

Christov var gift tre ganger. Hun fikk en sønn i første ekteskap og en datter i andre ekteskap. Hun bodde på Bygdøy i Oslo frem til 1970-årene, fra 1960 sammen med Harald Grieg, som var forlagssjef i Gyldendal Norsk Forlag. Etter Griegs død 1972 flyttet hun til Ljan, hvor hun bodde til hun døde 1984. Hun ble gravlagt på samme sted som sin siste ektemann, kirkegården i Ospvika ved Stølefjorden i Vestfold, ikke langt fra Portør, der de tilbrakte mye tid sammen.

Verk

Romaner og noveller

  • Det blomstrer langs blindveien, 1949
  • Torso, 1952
  • Syv dager og netter, 1955
  • Demningen, 1957
  • Korsvei i jungelen, 1959
  • Elskerens hjemkomst, 1961
  • Jegeren og viltet, 1962
  • Skyldneren, 1965
  • Tilfellet Martin, 1970
  • I dag er vårt liv, 1974
  • Knivsliperens dagbok, 1976
  • Reisen for lenge siden, 1978

Skuespill og hørespill

  • Det hemmelige regnskap, 1956
  • To guitarer, 1956
  • På rødt pass, 1958
  • Terminal, 1958
  • Når’em dø’e vågner, 1962
  • Befrielsen, 1966
  • Veversken, 1968
  • Sub Rosa, 1971

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • I. Engelstad m.fl. (red.): Norsk kvinnelitteraturhistorie, bind 3, 1990

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg