Skredder, kjøpmann, rådmann og borgermester. Foreldre: Faren het Thomes (Thomas); morens navn er ikke kjent. Gift med Magdalena.

Jon Thomessøn var en av de “skottene” som innvandret til Bergen og tok borgerskap der mot slutten av middelalderen. De konkurrerte med de tyske kjøpmennene på Bryggen og håndverkerne i de tyske amtene, og ble overfalt av dem 1523. Det hindret ikke Jon i å nå til topps i byens borgerskap og bli byens annen borgermester.

Jon var født på Orknøyene og ble i likhet med andre innvandrere derfra regnet for å være en av skottene blant borgerne i Bergen i 1520- og 1530-årene. Han er nevnt flere ganger i lensregnskapene for Bergenhus 1516–22, delvis som “Jon skredder” og “Lille Jon”, det siste for å skille ham fra den bergenske borgeren og rådmannen Jon Thomassøn Klerk. Jon hadde hus ved Bryggesporen, i nært naboskap med det hanseatiske Kontoret. Han handlet i tørrfisk, havre og ullstoff med høvedsmannen på Bergenhus og hadde forbindelser med Lofoten og en kjøpmann fra Kampen, en av de Zuidersee-byene som det Lübeck-dominerte Kontoret søkte å holde utenfor den bergenske fiskehandelen.

Senest 1522 var Jon blitt rådmann. Det hindret ikke at han ble utsatt for et brutalt overfall av tyskere fra Kontoret og håndverksamtene natten mellom 8. og 9. november 1523. Tyskerne trengte inn på byens stevnestove (rådstue), der de bemektiget seg byens privilegier, og brøt seg inn i skottenes hus, der de tok noen folk til fange, mishandlet andre og plyndret. Skottene måtte forplikte seg til ikke å reise rettslig klage etterpå og til å forlate landet. Tyskerne hevdet senere at de handlet i forståelse med den nye høvedsmannen på Bergenhus, Vincens Lunge, noe herr Vincens bestemt og trolig med rette tilbakeviste.

Jon Thomessøn ble ført bort til Kontorets hovedkvarter i Kjøpmannsstuen på Bryggen, hans hustru ble drevet ut av huset med et nakent barn, hennes bror (som var i Jons tjeneste) ble drept, og tyskerne la beslag på gull, sølv og handelsvarer som Jon senere under ed vurderte til nærmere 11 000 mark.

Oversikten over disse varene viser at han ikke først og fremst var skredder, men kjøpmann. Ved siden av en finere krambod med salg av tekstiler og annet ser det ut til at han drev mellomhandel med oppkjøp av hjemlige varer (huder og skinn, smør, tømmer, vadmel, fisk m.m.) og utenlandske importvarer (særlig vin, klede og malt). Han hadde skuter og jekter han kunne sende på handelsferd langs norskekysten og muligens også et skip som kan ha seilt på Vesterhavsøyene og De britiske øyer for å hente noen av de varene han satt inne med (engelsk klede og tinn, skotsk ull, færøysk og shetlandsk vadmel). Det er lett å se at tyskerne i Bergen så brysomme konkurrenter i ham og de andre overfalte skottene, som også var aktive i handel og håndverk.

Kong Christian 3 dømte 1529 de tyske kjøpmennene på Bryggen til å erstatte den skaden de hadde forvoldt, men saken endte med at høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, fikk i stand et forlik 1532, der skottene gav opp sine krav mot å få ettergitt en ekstraskatt som var pålagt foregående år i anledning Christian 2s invasjon i Norge. Etter dette fortsatte skottene sammen med andre bergensborgere, også for en stor del innvandrere, å bygge opp den kjøpmannsstanden som etter hvert skulle trenge hanseatene til side i fiskeeksporten fra Bergen og redusere Kontoret til en vesentlig mellomhandlende institusjon.

Jon Thomessøn avanserte senest 1543 til å bli Bergens annen borgermester, ved siden av den tidligere utnevnte dansken Anders Hanssøn, og han satt ennå i denne stillingen 1548. Som rådmann og borgermester møter vi ham i domskommisjoner sammen med byens lagmann og blant utstederne av viktige vitnebrev. Absalon Pederssøn Beyer kaller ham “gudfryctig from og retuis” og “en nyttig mand i denne bye”. Jon døde trolig før 1558, da Anders Pederssøn var kommet i hans sted som borgermester. Hans enke giftet seg på ny 1568.

  • DN, bd. 2–3, 5–6, 10–14, 22 (se registrene i de enkelte bind under Jon Thomessøn/Thomasson)
  • NRJ, bd. 1 og 3
  • Historisk-Topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, utg. av G. Storm, 1895
  • Absalon Pederssøn Beyer: Dagbok og Oration om Mester Geble, utg. av R. Iversen og H. Nilsen, Oslo/Bergen 1963–70
  • C. C. A. Lange: Norske Samlinger, bd. 2, 1860
  • E. Bull d.e.: Bergen og hansestædene, BHFS 31, Bergen 1925
  • A. B. Fossen: Bergen bys historie, bd. 1, Bergen 1979
  • K. Helle: Bergen bys historie, bd. 2, Bergen 1982
  • d.s.: Orknøyene i norsk historie – The Orkneys in Norwegian history, Bergen 1988