Forsikrings- og pressemann. Foreldre: Løytnant, senere oberstløytnant og generalsekretær Edvard Os (1885–1970) og Ragna Sofie Nybø (1886–1973). Gift 23.12.1941 med Elsa Julie Bjørn-Hansen (18.8.1919–14.8.1983), datter av skipsreder Arne Bjørn-Hansen (1892–1960) og Martha Aigeltinger (1894–1976).

Public relations (PR) ble Øystein Os' hovedarbeidsfelt, og på dette området var han en pioner og foregangsmann. Som forvalter av det frie ord i informasjon og debatt fikk han en sentral og viktig posisjon, først og fremst innen forsikringsnæringen, men også innen faget PR og i pressekretser.

Fra barndomshjemmet hadde Os med seg en rik kulturarv, tuftet på vestnorske bygdetradisjoner; faren var ivrig målmann og generalsekretær i både Noregs Mållag og Noregs Ungdomslag. I tråd med det valgte Øystein Os, som eneste elev, nynorsk som hovedmål på Fagerborg høyere skole i Oslo. Etter examen artium på reallinjen 1932, Ingeniørvåpenets befalsskole 1933 og juridisk embetseksamen 1938 startet han sin yrkeskarriere som inspektør i Livsforsikringsselskapet Brage 1939. 1941 gikk han over til Storebrand, der han etter hvert ble leder av Undervisningsavdelingen.

Det var krig i Norge, og 1944 måtte Os flykte til Sverige, der han gikk inn i de norske vaktstyrkene. Hans kone og to år gamle datter skulle komme etter, men ble arrestert under flukten. Elsa satt på Grini til frigjøringen.

Da forholdene normaliserte seg etter krigen, fortsatte Os i Storebrand, inntil han 1947 ble ansatt som redaktør av Forsikringstidende og samtidig leder av det nyopprettede Opplysningskontoret for forsikring, fra 1957 med tittel av direktør. Disse to stillingene kombinerte han frem til sin død 1978.

Det var en utfordrende oppgave å være ansvarlig redaktør for næringens eneste fagtidsskrift, og det var ikke alltid like enkelt å forsvare redaktørens uavhengighet. Mange diskusjoner ble i årenes løp ført både i og utenfor Forsikringstidendes spalter mellom redaktøren og hans oppdragsgivere om forskjellige forsikringspolitiske spørsmål. I pressekretser var Os høyt respektert og betraktet som en “gentleman of the press”. Da fagpressen opprettet sitt eget faglig/etiske utvalg, ble han valgt til formann.

PR var et nytt fag i Norge da Os tiltrådte som leder av Opplysningskontoret for forsikring. Utviklingen av kontoret fra helt blanke ark til å bli en vel ansett institusjon både utad mot publikum og innad i næringen, krevde initiativ, godt skjønn, tålmodighet og stor arbeidsinnsats. Os klarte oppgaven. Hans kunnskaper og samarbeidsevner avtvang den største respekt av den vide personkrets han kom i kontakt med: næringslivsfolk, journalister og “vanlige” forsikringstakere. Os behersket både den skriftlige og muntlige form, han inngav tillit og ble en viktig brobygger mellom forsikring og publikum.

Os hadde en rekke tillitsverv. Han var formann i Den Norske Fagpresses Forening 1956–60 og derigjennom styremedlem i International Federation of Periodical Press, formann i Den Norske Public Relations Klubb 1960–64 og medlem av rådet i International Public Relations Association i samme periode.

Optimisme, toleranse og tro på mennesker er egenskaper Øystein Os forbindes med, og med hans personlighet ble arbeidet mer en livsform enn et yrke. Sangen ble hans spesielle varemerke og kontaktmedium – i gammel vise- og kjøgemesterstil – eller med selvskrevne tekster under pseudonymet “Lars Langtjern”, og han var aktiv studentersanger til sin død.

  • Stud. 1932, 1957
  • Norsk Forsikrings Årbok 1959
  • Forsikringstidende nr. 4/1978