Sosiolog. Foreldre: Lærer Torvald Øyen (1900–59) og Helga Karijord (1903–2004). Gift 1) 13.7.1957 i Rørvig, Danmark med sosiolog Else Sjørup (1934–; se Else Øyen), ekteskapet oppløst 1988; 2) 20.4.1996 med professor Bente Gullveig Alver f. Andersen (26.8.1941–; hun gift 1) 1963–83 med professor Brynjulf Alver, 1924–), datter av lærer Kristian Andersen (1906–94) og Karen Andersen (1910–).

Ørjar Øyen var professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen i 30 år. Han er kjent som en bredt orientert samfunnsforsker, en engasjert universitetsleder og en drivkraft og ledende aktør i internasjonalt forsknings- og universitetssamarbeid.

Øyen vokste opp i Brønnøy på Helgeland. Etter skolegang i hjembygda gjennomgikk han gymnaspensum som selvstudium kombinert med brevkurs, og etter ett år som elev ved Eidsvoll off. landsgymnas tok han examen artium 1946. To år senere avla han eksamen ved Nesna off. lærerskole. Etter ett år som folkeskolelærer i Glomfjord begynte han å studere sosiologi ved Universitetet i Oslo. 1951 drog han til USA og fortsatte sine studier som Research Fellow ved University of Washington i Seattle, der sosiologifaget var mer etablert, og der det var et større fagmiljø rundt ledende sosiologer som George Lundberg, Stuart Dodd og Calvin Schmid.

Etter M.A.-eksamen 1953 fortsatte Øyen sine studier i både Oslo og Seattle, og 1962 tok han doktorgraden (Ph.D.) i sosiologi ved University of Washington. Etter noen år som universitetslektor ved Universitetet i Oslo ble han utnevnt til professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen (UiB) 1967, en stilling han innehadde til han nådde pensjonsalderen 1997.

Ørjar Øyen fremstår som en av de første profesjonelle sosiologene i Norge. Han skaffet seg solid skolering i faget, og hans forskning bygger på grundige empiriske undersøkelser, systematiske analyser og metodiske tilnærminger. Han har publisert en rekke viktige arbeider om både metodologiske emner og forskningsetiske problemstillinger. Hans første vitenskapelige arbeider omhandlet spredning av informasjon (basert på forskning i USA), sosiale endringsprosesser knyttet til den raske industriutbyggingen i Mo i Rana i 1950-årene og naboskapstilknytning og flytteønsker blant folk i forskjellige bydeler i Oslo. Sosial lagdeling og mobilitet utgjør sentrale tema så vel i disse studiene som i mange av hans senere bidrag. En rekke av hans publikasjoner er relatert til befolkningsspørsmål og demografiske problemstillinger.

Øyen har hatt en lang rekke faglige, universitetspolitiske og forskningspolitiske verv, både ved UiB og i nasjonale og internasjonale sammenhenger. Ved UiB har han vært sentral som institusjonsbygger og som faglig leder på ulike nivåer. Han stod i spissen for oppbyggingen av Sosiologisk institutt og etableringen av sosiologifaget som universitetsstudium i Bergen. Dette skjedde i nært samarbeid med ledende aktører i andre samfunnsvitenskapelige fag, og 1970 ble det etablert et eget samfunnsvitenskapelig fakultet. Øyen stod sentralt i arbeidet for å etablere det nye fakultetet og ble dets første dekanus.

1978–83 var han universitetets rektor. I denne perioden hadde universitetet store utfordringer i tilknytning til både vekst og endring. Som rektor fikk Øyen blant annet etablert viktige prinsipper for styring og ledelse på ulike nivåer og for forskningsorganiseringen ved universitetet.

Øyen har vært en sentral aktør i internasjonalt forsknings- og universitetssamarbeid, dels som gjesteprofessor ved flere utenlandske universiteter, dels som medlem og leder av en rekke internasjonale komiteer, styrer og råd. Under den kalde krigen var han opptatt av å utvikle øst–vest-samarbeid, og han har gjort en stor innsats for å fremme utviklingsrelaterte perspektiver og nord–sør-samarbeid i både forskning og høyere utdanning. Han var styreleder for European Coordination Centre for Research and Documentation in Social Sciences i Wien 1988–91, og han stod i spissen for oppbyggingen og utviklingen av Inter-University Centre i Dubrovnik i Kroatia, hvor han var direktør 1988–95.

Ørjar Øyen har mottatt Norsk sosiologforenings ærespris og President's Award i Western Society of Criminology. Han er æresborger av staten Washington og æresmedlem av Inter-University Centre i Dubrovnik. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1988, og han ble tildelt den kroatiske orden Red Danice Hrvatske s likom Ruđera Boškovića 2005.

    Et utvalg

  • Jernverksbyen tar form. Et økologisk studium av Mo i Rana pr. 1950, 1958
  • Prognoser for befolkningsveksten i Mo i Rana (sm.m. E. Sjørup), 1959
  • Avgrensing av homogene strøk i Rana og i Mo, 1959
  • Ecological Context and Residential Differentiation: Neighborhood Attachment in Four Areas of Oslo, Ph.D.-avh., Seattle 1962 (trykt utg. Oslo 1964)
  • red. Mennesket og samfunnet, bd. 6 i Hjemmenes universitet, 1964
  • Simulasjon av en enkel diffusjonsmodell i fire versjoner (sm.m. P. Otnes), 1967
  • Studentholdninger til universitetsmiljøet, 1967
  • Sosiologien i Bergen. Oppsummering 1994, Bergen 1994
  • Forskningsetikk i forskerhverdag. Vurderinger og praksis (sm.m. B. G. Alver), 1997 (svensk utg. Lund 1998)
  • Beyond Frontiers: 30th Anniversary of Inter-University Centre Dubrovnik, Dubrovnik/Zagreb 1998
  • HEH, flere utg. 1968–94
  • S. Grønmo og B. Henrichsen: “Ørjar Øyen and his Work”, i d.s. (red.): Society, University, and World Community. Essays for Ørjar Øyen, 1997, s. 1–20