Åsne Seierstad ble i løpet av krigene i Afghanistan 2001 og Irak 2003 Nordens mest kjente krigskorrespondent, og hun skaffet seg et verdensnavn gjennom boken Bokhandleren i Kabul fra 2002.
Seierstad vokste opp på Lillehammer som det midterste av tre barn i en familie preget av sterkt politisk engasjement og global orientering. To år bodde familien i Frankrike. Hun fikk tidlig innprentet rettferdighetsidealer som har preget hennes virke som journalist og skribent.
Etter eksamen fra videregående skole drog Åsne Seierstad på et halvt års rundreise i Latin-Amerika før hun studerte spansk ved Universitetet i Oslo. Der fullførte hun en cand.mag.-grad med med fagene russisk, spansk og idéhistorie, før hun 1993 begynte å studere statsvitenskap ved universitetet i Moskva. Hun fikk en avtale med daværende Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) om å være avisens frilans medarbeider i Moskva og skrev en rekke artikler om krigen i Tsjetsjenia. Hennes første erfaring som krigskorrespondent fikk hun under denne krigen. 1997 rapporterte hun fra Kina for samme avis, før hun fra 1998 fikk en avtale med NRK Dagsrevyen. Hun dekket bl.a. krigen i Kosovo 1999 og mottok senere utmerkelsen Gullruten for beste fjernsynsreportasje for én av sakene hun laget derfra.
2000 gav hun ut sin første bok, Med ryggen mot verden – Portretter fra Serbia, basert på intervjuer med mennesker fra ulike felt i det serbiske samfunnet. Boken ble utgitt på ny i bearbeidet og oppdatert form 2004 under tittelen Med ryggen mot verden – fremdeles.
Like etter terrorangrepet mot New York 11. september 2001 drog Åsne Seierstad til Tadsjikistan og videre til Afghanistan, hvor hun rapportere fra Nordalliansens fremrykning mot Kabul. En av de første dagene hun var i den afghanske hovedstaden så hun et skilt med ordene “book shop” og tok kontakt med innehaveren av bokhandelen, Shah Mohammad Rais. Våren 2002 bodde hun fire måneder i familien hans, og i etterkant av oppholdet skrev hun boken Bokhandleren i Kabul – et familiedrama, som kom ut på norsk 2002. Den ble øyeblikkelig en bestselger og er siden oversatt til rundt 40 språk. Boken er solgt i flere millioner eksemplarer og lå lenge på bestselgerlistene også i store bokland som USA og Storbritannia.
Etter at norske journalister 2003 lot Shah Mohammad Rais lese en engelsk utgave av boken, reagerte han kraftig. Han truet Seierstad med søksmål for ærekrenkelse og ryktespredning. Rais' reaksjon og besøk i Norge for å fremme sin sak utløste en omfattende debatt om Seierstads litterære metode. Flere av hennes kritikere hevdet at hun hadde utlevert intime opplysninger om en familie fra en kultur hvor dette kunne være helt ødeleggende. Hun ble beskyldt for å ha misbrukt bokhandlerens gjestfrihet og brutt etiske grenser. Hennes forsvarere hevdet at hun hadde avslørt hvor omfattende kvinneundertrykkingen er selv i den mest liberale delen av det afghanske samfunn. – Bokhandlerens søksmål mot Seierstad er ennå (2007) ikke ferdigbehandlet i det norske rettssystemet.
Bokens gjennomslag internasjonalt falt sammen med Åsne Seierstads neste store oppdrag som krigskorrespondent. Mens de fleste andre utenlandske journalistene forlot Irak i forkant av USAs invasjon i mars 2003, drog hun motsatt vei og rapporterte for en rekke nordiske fjernsynsstasjoner og aviser fra Bagdad under krigens første fase. Frykten, usikkerheten og volden hun opplevde, beskrev hun i reportasjeboken Hundre og én dag, som kom ut samme år.
Åsne Seierstad har mottatt en lang rekke norske og internasjonale priser for sin journalistikk og litterære virksomhet. Hun ble tildelt Fritt Ords honnør 2001, Bokhandlerprisen 2002 og Den store journalistprisen og Peer Gynt-prisen 2003.