Forfatter, gjendikter og universitetslærer. Foreldre: Forretningsmann Øistein Nesse (1900–80) og Sofie Skigelstrand (1909–84). Ugift.

Åse-Marie Nesse må regnes som en av våre fremste gjendiktere i annen halvdel av 1900-tallet; hun var også en fin lyriker.

Nesse lærte seg tidlig å lese, som 10-åring hadde hun et bibliotek på over 200 bøker. Hun elsket sitt hjem i Klepp på Jæren og det uendelige havet utenfor. Minnet om barndomshjemmet bar hun alltid med seg. Særlig morfaren, gårdbruker Bernt Skigelstrand, betydde meget for henne. 1952 hadde han den store glede å se den 18-årige Åse-Marie få sitt artiumsvitnesbyrd ved Rogaland offentlege landsgymnas.

Åse-Marie Nesse studerte ved Oslo Lærerskole 1953–55 og ble cand.philol. med tysk hovedfag ved Universitetet i Oslo 1963. Mellom sine eksamener arbeidet hun som lærer og adjunkt. 1963–2000 virket hun først som universitetslektor, senere som førsteamanuensis ved Germanistisk institutt, UiO.

Nesse ble tidlig fortrolig med verdenslitteraturens store navn fra antikken frem til vår tid, tok sine eksamener med glans og reiste utenlands for videre studier. Som filolog var hun av den “gamle” skole, slik det ble forelest på Germanistisk institutt under professor Ingerid Dal. En tekst måtte undersøkes grundig språklig og grammatisk før den litterære analysen tok til. Dette fant grobunn hos Nesse, som også ble en fremragende grammatiker. Uten sin sans for systematikk, logisk stringens og språklige nyanser ville hun neppe ha kunnet gjennomføre sin nærmest geniale gjendiktning av Goethes Faust I og II.

Som universitetslærer satte Åse-Marie Nesse sitt preg på mange studentkull. Med sin formidlingsevne og kjærlighet til ordet åpnet hun deres øyne for diktningens skjønnhet og dypere mening og plasserte den i en større sammenheng. Hun var et fenomen når hun stod og foreleste over verdenslitteraturens mestere, alltid uten manuskript og huskelapp, med en betagende karisma. Og studentene elsket henne og strømmet til hennes forelesninger.

For sin første oversettelse, romanen Tynset av Wolfgang Hildesheimer, fikk hun Bastian-prisen 1967. Hennes ca. 40 gjendiktninger av tysk, engelsk, spansk, meksikansk, nederlandsk og fransk litteratur omfatter lyrikk, skuespill, romaner og noveller. Nesse følte seg like meget hjemme i riksmål som i nynorsk. Hun behersket alle versemål, rim og rytmer, og rim- og rytmeløse dikt. Å lære et nytt språk var for henne intet problem, hun “bare” oversatte en bok fra det og lærte det slik innenfra.

Hennes forfatterskap (ca. 22 diktverk) har vidde og dybde. Kosmopolitten Nesse øste ut av sine kunnskaper om litteratur, mytologi, eventyr, sagn, fremmede kulturer og religioner. 1970 debuterte hun med diktsamlingen Av hav er du komen, og 1973 fulgte Til ord skal du bli. Her markerte hun seg som en formsikker lyriker og en av de virkelig få klassikere i vårt land.

Tidlig markerte Åse-Marie Nesse seg som en forkjemper for de små og svake. Hun skrev ofte om mennesker som blir forfulgt. Diktsamlingen Men du syng, Irina, om den fengslede russiske forfatteren Irina Ratusjinskaja, er et eksempel på hennes sterke engasjement til forsvar for ytringsfriheten. At Israels skjebne lå henne på hjertet, viste hun i sin gjendiktning av Nelly Sachs' Eli, et mysteriespill om Israels lidelse, og diktsamlingen Rekviem for Israel.

Særlig gripende er diktene om de nære ting, om hjemmet på Jæren, hennes elskede foreldre, om kjærligheten, livet og døden. Hun kombinerte en sjelden formidlingsevne med et poetisk pulserende språk, og diktene har varme og visjonær styrke. “Bedre enn dette skrives det ikke i Norge,” skrev Finn Jor i Aftenposten etter Lysår 1985.

Men Åse-Marie Nesses hovedverk er og blir hennes gjendiktning av Goethes Faust I og II. Når vi i dag leser Faust, kan vi undres over hvor klart, friskt og nesten moderne Goethes mer enn 250 år gamle språk er. Men man støter ofte på ord som ikke er å finne i ordbøker, og da er det fristende å slå etter i en av de mange andre europeiske Faust-oversettelsene. Men Nesse var en altfor dyktig filolog til å la seg påvirke av andre oversettere. Hun var en sta jærbu og gav seg aldri, rikket seg ikke fra ordet hun skulle finne det norske tilsvaret til, om hun så skulle bruke døgn på det. Med usvikelig instinkt sirklet hun det inn og fant det til slutt. Hennes glitrende gjendiktning letter innblikket til noe av det mest bærende i europeisk åndsliv.

Nesse var formann for Norsk PEN i mange år, delegat på mange internasjonale PEN-kongresser og hadde et omfattende internasjonalt nettverk av forfatterkolleger og venner. Hun var medlem av Norsk kulturråd og Forfatterforeningens litterære råd. Hun fikk mange priser og hederstegn, som den tyske æresorden Bundesverdienstkreuz 1993, og 2001 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Ellers kan nevnes Norsk oversetterforenings pris 1967, Ønskediktprisen 1981, Klepp kommunes kulturpris 1992, Doblougprisen 1999, Bokklubbens skjønnlitterære oversetterpris 1999 og Nynorsk litteraturpris 2000. Hun var glad i samvær med andre mennesker, elsket å opptre og lese sine dikt. Til siste øyeblikk levde hun i jublende fryd over livet og arbeidet.

Men under gjendiktningen av Faust II kjempet hun mot kreft. I sine to siste diktsamlinger, For bare livet og Den tredje porten, skildrer hun sykdommens tabubelagte sider på en måte som gjør et sterkt inntrykk. Hennes styrke var utrolig. Men kreften var sterkere, og 13. juli 2001 måtte hun gi tapt.

    Eget forfatterskap

  • Av hav er du komen, dikt, 1970
  • Til ord skal du bli, dikt, 1973
  • Solstein, dikt, 1976
  • Mexico-Lexico, barnebok, 1978
  • Nomadesongar, dikt, 1978
  • Vinterhuset, dikt, 1981, 1991
  • Aztekerkongen Moctezuma, barnebok, 1982
  • Eg tenner eit fyrlys, dikt i utval, 1970–83
  • Narren og Sorga, skuespill, 1984
  • Lysår, dikt, 1985
  • Og ingenting går tapt, dikt i utval, 1986
  • Men du syng, Irina, dikt, 1986
  • Johannes-pasjonar, skuespill, 1987
  • Hafrsfjordspelet, 1988
  • Levande tid, dikt, 1989
  • Vandrestjerner, dikt, 1992
  • For bare livet, dikt, 1997
  • En cello i Sarajevo, 1997
  • Primstav, 1998
  • Dikt i samling, 1999
  • Den tredje porten, dikt, 2000
  • Artiklar om litteratur, 2001

    Gjendiktninger (et utvalg)

  • Wolfgang Hildesheimer: Tynset, 1966
  • Nelly Sachs: Eli, 1967, og Rekviem for Israel, 1968
  • Carlo Fuentes: Aurora, 1967
  • Pablo Neruda: Balladen om Joaquin Murieta, 1972
  • Georg Büchner: Samlede verker, 1973
  • Jean Giraudoux: Den gale fra Chaillot, 1973
  • Det vakraste under månen, Kjærlighetsdikt frå mange land, 1974
  • Hugo von Hofmannsthal/Pieter van Diest: Tre spill om enhver, 1978
  • Du mitt menneske, Nordiske kjærleiksdikt, 1978
  • Ingeborg Bachmann: Tredve (sm.m. Gerd Høst), 1980
  • Elie Wiesel: Prosessen mot Gud, skuespill, 1981
  • Antonio Buero Vallejo: Goya, skuespill, 1981
  • Irina Ratusjinskaja: Frihetens svaler, dikt (gjendiktet sm.m. Alf B. Glad), 1986
  • Octavio Paz: Saltomortalens time, dikt, 1991
  • Anup Rej: Ånun. En fullendt symfoni, 1991
  • Samuel Beckett: Mens vi ventar på Godot, skuespill, 1992
  • Johann Wolfgang von Goethe: Faust I, 1993; Faust II, 1999; Eventyret om den grønne slange, 1997; Mitt hjarta slo, 1999
  • Åse-Marie Nesse: The No-Man's Tree (et utvalg egne dikt oversatt til engelsk), Guildford 1994
  • Lao Tzu: Tao Te Ching, klassisk kinesisk visdomstekst, 1995
  • Anmeldelser, intervjuer, et nært vennskap og et kollegialt, litterært samarbeid på Universitetet i Oslo og innen forlagsverdenen i 34 år