Åge Aleksandersen har siden slutten av 1960-årene vært en av de fremste representanter for norsk rockmusikk, og har bl.a. markert seg ved å fremføre sine tekster på trønderdialekt.
Han tok Teleskolen 1966–67, og arbeidet en tid i Televerket, men ofret etter hvert all sin tid på musikken. Han startet som lokal rockmusiker i Namsos i midten av 1960-årene. Fra 1968 var han med i gruppen Whoopee Choop, som snart skiftet navn til Prudence og ble en av de sentrale norske gruppene i første halvdel av 1970-årene, påvirket både av britisk og amerikansk rock og av norsk musikk.
Prudence gav lokalt ut tre singelplater 1970 og 1971, og LP-debuterte nasjonalt 1972. Da slo de også gjennom som konsertband etter en opptreden på Kalvøya-festivalen, hvor Åge Aleksandersen introduserte begrepet “trønderrock” om gruppens musikk. Den hadde utviklet seg fra en rock/pop-stil mot et personlig uttrykk der trekkspill, fløyte og elementer fra norsk gammeldans ble innarbeidet i en musikk inspirert av folkrock-artister som Jethro Tull og Bob Dylan, og av The Band.
Åge Aleksandersen var den sentrale komponisten og tekstforfatteren i Prudence. De tre første LP-platene hadde engelske tekster, men fra midten av 1970-årene begynte Aleksandersen å skrive sine tekster på trønderdialekt, delvis påvirket av Vømmøl Spellemannslag, og kom med to plater med norske tekster. Den ene var en soloplate, 7800 Namsos, som bl.a. inneholdt sangen “Langt igjen til Royal Albert Hall”, et oppgjør med norske gruppers og artisters orientering mot Storbritannia og USA, og deres urealistiske forhåpninger om internasjonal suksess. Dessuten kom det en avskjedsplate fra Prudence der tittelmelodien “Takk te dokk” poengterte det gjensidige kjærlighetsforholdet mellom en gruppe og dens publikum.
Disse platene la grunnlaget for en ny karriere med gruppen Sambandet, som ble dannet etter at Prudence ble oppløst 1975. Åge Aleksandersen var blant de første som fikk norsk språk til å fungere naturlig i rocksammenheng, og forente dermed visesangens rolle i 1970-årene med rockmusikkens sterkere appell og større slagkraft. Han ble en inspirator for de mange artister som tok til å synge egne tekster på dialekt, og som siden 1980-årene har preget norsk rock.
De tidligste platene med Åge Aleksandersen og Sambandet ble ikke solgt i særlig store opplag, men ble betydningsfulle gjennom sin påvirkning på det norske rockmiljøet, både musikere, kritikere og det engasjerte rockpublikum. Det var først og fremst gjennom stadige turneer med konserter i alle typer lokaler, på småsteder og i storbyene, at Åge Aleksandersen og hans gruppe bygde opp sitt store publikum. Dobbel-LP-en Dains me mæ (1982) inneholdt konsertopptak som formidlet mye av stemningen og atmosfæren fra gruppens opptredener. Høydepunktet i Åge Aleksandersens karriere så langt kom 1984 med platen Levvá Livet, som ble solgt i over 250 000 eksemplarer. Med sangen “Lys og varme” fra denne platen nådde han ut til et langt bredere publikum enn tidligere, og ble av enkelte kritikere utropt til en slags “rockgenerasjonens Prøysen”, på grunn av sin folkelighet og sin publikumsappell.
Den enorme suksessen med “Lys og varme” har i ettertid fått mange til å betrakte Åge Aleksandersen som en mer romantisk og ufarlig sanger og skribent enn hva han i virkeligheten er. Hans produksjon omfatter også krasse og kritiske sanger om både nasjonale og internasjonale sosiale og politiske konfliktsaker. Han har også eksperimentert med alternativer til den kommersielle og storslåtte lydproduksjons-tradisjonen i rocken, f.eks. med LPen Ramp fra 1980, som ble innspilt under enkle forhold i gruppens øvingslokale; den solgte 60 000 og brakte ham Spellemannsprisen.
Åge Aleksandersens senere plater har ikke nådd samme popularitetsnivå som Levvá Livet, men han har beholdt en sterk posisjon i norsk musikkliv. Han er også blitt hedret med flere priser, bl.a. har han fått flere Spellemannpriser, inkludert Hedersprisen 1983 og 2006, og Sør-Trøndelags fylkeskulturpris. 1988 kom boken Fremmed Fugl, der kapitlene om hans barndom og ungdom – og det faktum at han er av taterslekt – vakte stor oppmerksomhet, og bidrog til debatt og økt engasjement i historien om taternes skjebne i Norge.
Gjennom plater som Din dag (1993), og som plateprodusent for andre artister, bl.a. DDE, har Åge Aleksandersen også vært med på å prege 1990-årenes norske musikk. 1997 vendte han tilbake til en grunnleggende inspirasjonskilde med platen Fredløs – Dylan på norsk, med sanger av Bob Dylan i norsk oversettelse av Håvard Rem. Samarbeidet med sigøynerorkesteret Taraf de Haidouks på denne platen vakte også stor oppsikt. 1992 kom platen Æ, der en rekke norske artister hyllet Åge Aleksandersen ved å spille sine versjoner av mange av hans sanger.