Åge Storhaug

Grunnlaget for turnkarrieren la Åge Storhaug i låven hjemme på gården Storhaug. Med faren som trener og inspirator trente han der i gutte- og ungdomsårene. Låven var blitt treningslokale under andre verdenskrig da idrettslaget måtte flytte sine apparater dit fordi tyskerne beslagla turnhallen. I junior-NM i 1956 tok Storhaug sitt første norgesmesterskap. Sin første sammenlagtseier i senior-NM og kongepokal vant han i Kristiansand i 1958. I alt skulle Storhaug vinne 14 kongepokaler, den siste i 1972. Dermed vant han alle mesterskap i perioden 1958–1972 unntatt i 1965 da ble han skadet under mesterskapet.

I 1957 deltok Åge Storhaug i sitt første internasjonale seniormesterskap, EM i Paris. De neste årene hadde han jevn fremgang og kunne notere en rekke gode individuelle plasseringer i landskamper og internasjonale stevner. Fremgangene tok ham også til OL i Roma i 1960, men her ble det imidlertid ingen sportslig suksess. Året etter kom det definitive gjennombruddet i internasjonal konkurranseturn. Nordisk mesterskap gikk i Oslo i 1961, og her tok Storhaug sin første sammenlagtseier i et nordisk turnmesterskap. For denne prestasjonen ble han tildelt Morgenbladets gullmedalje som Årets idrettsutøver. Sammenlagt vant han det nordiske mesterskapet i turn seks ganger, siste gang i 1971.

Fra 1962 til 1967 studerte Storhaug i Köln. Her kom han inn i et treningsmiljø med tyske og japanske toppturnere. Inspirert av dette miljøet fikk han sine beste år som konkurranseturner. Skader ødela imidlertid mye for Storhaug, både foran EM i 1963 og OL i Tokyo i 1964 var han skadet. Han klarte å kvalifisere seg til lekene i Tokyo, men på grunn av skaden kunne han ikke hevde seg i konkurransene der.

Historien holdt også på å gjenta seg året etter. Foran sesongens viktigste stevne, EM i Antwerpen, ble Åge Storhaug syk, men rakk å bli frisk til stevnestart. I den innledende sekskampen ble det femteplass, og han var kvalifisert for deltakelse i tre individuelle finaler: frittstående, hopp og svingstang. Finalen i frittstående gikk først, her ble det fjerdeplass. Hopp var neste øvelse, og Storhaug bestemte seg for å konsentrere seg maksimalt foran denne øvelsen. Alt klaffet, de fire sprangene satt, og med det sikret han seg sølvmedalje i øvelsen. Dermed drog han hjem fra EM med ett sølv, én fjerde-, én femte og én sjetteplass. Storhaug fortsatte å konkurrere helt til 1972, og i løpet av karrieren fikk han med seg 50 landskamper, samt seirer i en rekke åpne mesterskap i Europa, USA og Sør-Afrika. EM i Antwerpen i 1965 ble likevel høydepunktet i hans idrettskarriere.

I 1973 ble Storhaug engasjert som trener for det norske herrelandslaget i turn. Han fungerte som norsk landslagstrener helt frem til 1983. Selv om ingen norsk turner etter ham har nådd helt opp, maktet han likevel å få frem utøvere av internasjonal klasse. Han startet sitt eget firma i 1988 og virket senere som trener og sponsoransvarlig i Njård turn.

Åge Storhaug er den mest markante utøveren norsk turnsport har fostret. Sølv fra EM i 1965, seks strake nordiske mesterskap i perioden 1961–1971, 14 kongepokaler og elleve år som landslagstrener er en imponerende merittliste. I 2004 ble han utnevnt til æresmedlem av Norges Gymnastikk- og Turnforbund.

• turn
• turn – norske mestere i mangekamp
• turn – verdensmestere i mangekamp
• turn – olympiske mestere i mangekamp

• Bolme, Magne: Norsk biografisk leksikon 2
• Olympia 1964, 1964
• Storhaug, Åge (1966): Med helskru! Oslo: Hjemmenes forlag
• Bjørnsen, Knut og Jorsett, Per (1995): Store norske sportsbragder i 1000 år. Oslo: J. M. Stenersens forlag