Yngvar Numme

Sanger, skuespiller, revyforfatter og instruktør. Foreldre: Lokomotivfører Harald Numme (1916–83) og Erna Andreasssen (1920–). Gift 1) 1969 med småbarnspedagog Kari Fogstad (23.9.1947–), datter av direktør Per Fogstad (1910–) og fysioterapeut Constance Østensjø (1914–), ekteskapet oppløst 1991; 2) 6.1.1996 med danser Ingrid Meland (10.9.1956–), datter av maskinsjef Ole Tobias Meland (1925–) og teleoperatør Randi Glad (1929–).

Yngvar Numme er den sentrale skikkelsen i norsk underholdnings mest omfattende ensemblesuksess, Dizzie Tunes (1959–2001), både på scenen og som forfatter og instruktør. Han har også gjort en betydelig innsats som regissør og forfatter for andre utøvere.

Gruppen ble startet 1959 som dansebandet Rex Band. Fra 1962 het ensemblet Dizzie Tunes og bestod av Numme, arrangør og kapellmester Øyvind Klingberg (30.12.1943–), Tor Erik Gunstrøm (14.10.1943–), Einar Idland (19.12.1943–) og Svein-Helge Høgberg (5.1.1944–). Utrolig nok forble besetningen den samme i hele gruppens over førti år lange historie. De platedebuterte 1963 med Mette, Mette, Mette på det lille selskapet Viking Records.

Etter examen artium 1963 og examen philosophicum var Numme ungdomsskolelærer i Oslo 1965–66. Dizzie Tunes ble profesjonelle heltidsartister 1966. Manager Jørg.-Fr. Ellertsen så det sceniske potensialet og bygde et eget produksjonsselskap og platemerket Troll rundt dem. Gjennombruddet 1964 med singelen Store føtter medførte opptredener i fjernsynet og revydebut på Chat Noir 1966 med Wenche Myhre og Ivar Medaas i Å, så heldig vi er, fulgt av Syv glade lerker på en blå gren (1969). Wenche Myhre deltok også i Show før jo heller (1971). Alfred Næss var deres viktigste forfatter, fra 1972 i samarbeid med Yngvar Numme, som etter hvert tok regiansvaret. Fra sommerrevyen På scenekanten i Tønsberg 1972 var Grethe Kausland fast kvinnelig midtpunkt. 1974–90 medvirket også Benny Borg.

På plate var Dizzie Tunes mest aktive de første ti årene, med Vidar Sandbecks “I et bitte lite miniskjørt” (1968) som største slager. LP-debuten Dizzie Tunes (1967) ble 1969 fulgt av den kontroversielle The New Sound of Edvard Grieg/Folk Music, med nyskapende jazzifiserte arrangementer av Grieg og norske folketoner. Tradisjonalister i det klassiske musikkmiljøet så dette som uhyre respektløst og fremstilte krav om forbud ved lov, hvilket medførte uvanlig stort salg for en så smal utgivelse. Musikalsk fjernet Dizzie Tunes seg etter hvert fra pop/rock og nærmet seg swingjazz, preget av Klingbergs avanserte vokalarrangementer. Størst salgssuksess hadde de med barneplater. Juleplatene God Jul (1967) og Glade jul (1978) er klassikere, og fjernsynsserien Ra-ta-ta-ta-ta resulterte 1971–73 i tre bestselgende plater som ble belønnet med Spellemannprisen 1973. 1970 gjestet Dizzie Tunes med Ulla Sallert på Stockholms Hamburger Börs og hadde flere gode plasseringer på Svensktoppen. Fra midten av 1970-årene begrenset de seg til tidvise liveutgivelser fra revyene.

Fra Kjære lille Norge (1972, filmet 1973) hadde Dizzie Tunes uavbrutt suksess med alle sine revyer til og med Jubeljubileumsshow (2000). Revyene ble vanligvis spilt over en treårsperiode, der et år på Chat Noir ble fulgt av et halvår i respektive Göteborg og Stockholm og et år på turné før de ble avsluttet med fjernsynsopptak. Dette gjorde at de aldri ble overeksponert for publikum på ett sted, og det gav premierene et preg av eksklusivitet. Fra slutten av 1960-årene gjorde de også rene fjernsynsproduksjoner, og Sing Sala Bim (1973) innbrakte bronserosen i Montreux. 1975 laget de spillefilmen Tut og Kjør. 1990 overtok Jørg-Fr. Ellertsen utestedet Humla i Oslo, som under navnet Dizzie Teater ble Dizzie Tunes' egen scene, hovedsakelig brukt av andre artister i Ellertsens stall, som Øyvind Blunck, Hege Schøyen og Øystein Sunde. Den endelige sluttstreken satte de 2001 på Hotell Klubben i Tønsberg.

Dizzie Tunes eksemplifiserer klarere enn noe annet ensemble et typisk trekk ved norsk underholdning og revy, den musikalske showgruppen, i tradisjonen fra The Monn Keys. Deres stilmessig klareste etterfølgere er Cheezy Keys, med debut på Chat Noir og Edderkoppen 2003. Forestillingene til Dizzie Tunes hadde et gjennomgående musikalsk preg og kan like godt kalles show som revy.

Yngvar Numme har også gjort seg bemerket som instruktør og forfatter for andre ensembler, både i Norge og Sverige. I 1990-årene iscenesatte han Grethe Kausland i A Star Is Torn på Rogaland Teater og Victoria Teater. Som forfatter har han, alene eller med Alfred Næss, signert alle Dizzie Tunes' revyer, samt suksesser som Wenche Myhres I all Wenchelhet (1979), med monologen Barneåret, og forestillingene til Blunck og Schøyen, med hennes Stælken Gundersen som et høydepunkt. Som sanger er han påvirket av Sinatra, gjenspeilt både i hans mest kjente revynummer, New Yokke New Yokke, og i soloforestillingen En stjernenatt med Sinatra (Sinatra og jeg), uroppført ved operafestivalen i Kristiansund 2002. Med frapperende effekt har han flere ganger fremført Erik Byes og Finn Ludts krasse Hersker og narr i fjernsynet. Han har også gjort stor lykke med mange treffende parodier, både vokalt og verbalt.

Etter 2001 har Yngvar Numme fortsatt samarbeidet med Tor Erik Gunstrøm i fjernsynsseriene Sigurd og Ronny og Numme og Gunstrøm før og nå (begge 2001) og turneen Sing Sala Bim (2003). 2002 laget han situasjonskomedien Far og sønn med Kim Haugen for TV2. Yngvar Numme ble tildelt Leonardstatuetten 1990, og gruppen mottok den 1993. Dizzie Tunes ble tildelt Snill Gutt-statuetten 1988, Lisebergapplåden 1991 og Jens Book-Jenssens pris 1993. De mottok kulturpriser fra Porsgrunn og Skien kommuner 1993 og fra Telemark fylke 2000. Dizzie Tunes plass ble avduket i Skien 1999. Numme mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 2002.

Verker

    Plateinnspillinger LP/CD (et utvalg)

  • Dizzie Tunes, 1967
  • God Jul, 1967 (nyinnspilling 1982)
  • 12XDizzie Tunes, 1969
  • The new sound of Edvard Grieg/Folk Music, 1969
  • Ra-ta-ta-ta-ta (sm.m. Å.-L. Nilsen), 1971
  • Mere ra-ra-ta-ta (sm.m. G. Kausland), 1972
  • Hei-hå-hei-hå (sm.m. G. Kausland), 1972
  • Kjære lille Norge, 1972
  • Den aller siste ra-ta-ta-ta, 1973
  • Norsklåt (sm.m. G. Kausland), 1973
  • Folk i nord (sm.m. Grethe Kausland), 1973
  • På go'fot med Dizzie Tunes (sm.m. G. Kausland og B. Borg), 1976
  • Glade jul, 1978
  • Memories of Music (sm.m. G. Kausland og B. Borg), 1982
  • Go'biter med Dizzie Tunes (sm.m. G. Kausland og B. Borg), samleplate, 1992
  • Dizzie Tunes 40 Beste, samleplate (2CD), 1999

Kilder og litteratur

  • T. Gilde: Den store norske hitboka, 1994
  • HEH 1994
  • opplysninger fra Jørg.-Fr. Ellertsen og Alfred Næss, 1995
  • L. West Johnsen: “Siste scene for Dizzie Tunes”, i Aftenp. 2001
  • NRKs musikkarkiv
  • Yngvar Nummes CV og opplysninger fra Yngvar Numme, 2003

Portretter m.m.

  • Tegning av Gösta Hammarlund, 1976
  • Tegning “Yngvar Numme som gammel mann” av Sønsteby, 1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.