Wilhelm Wetlesen

Maler. Foreldre: Kjøpmann John Eliseus Sanne Wetlesen (1843–1917) og Christine Margrethe Christensen (1848–91). Ugift.

Wilhelm Wetlesen malte landskaper, interiører og enkelte portretter. Han er regnet som en av kretsen rundt Erik Werenskiold, de såkalte lysakermalerne. 1910 tok han initiativet til å starte Kunstnerforbundet.

Wetlesen kom fra en solid, kultivert og meget selskapelig familie, som hele tiden gav det unge kunstnertalent helhjertet støtte og holdt hjemmet åpent for en stadig større krets av kunstnervenner fra hovedstaden. Tidlige tegninger i bymuseet i Sandefjord, bl.a. med lokalhistoriske motiver, røper ungguttens store anlegg. Han begynte 17 år gammel på Den kgl. Tegneskole i Kristiania, gikk året etter på kunstakademiet i København og skiftet deretter over til Kristian Zahrtmanns malerskole, hvor han var elev 1889, 1890, 1892 og 1894. Zahrtmann ble ikke bare hans læremester, men også en god venn. De reiste sammen på tre studiereiser til Italia. 1893 var Wetlesen i Paris sammen med Lars Jorde og Jacob Gløersen.

Ved siden av en rekke danskinspirerte interiørbilder er Wetlesens bilder fra årene frem mot 1900 dominert av florentinske landskap med blå himmel over slott eller ruiner og gressende får eller lignende staffasje, alt nitid behandlet med spisspensel og en harmonisk bruk av to–tre hovedfarger. I Siena malte han det store Utenfor paradismuren, hvor engelen, Adam og Eva er skildret med barnlig uskyldsrene figurer. Wetlesen bodde lenge i Firenze og Roma, bl.a. sammen med Oluf Wold-Torne, Alf Lundeby og August Eiebakke. Etter bybrannnen i Sandefjord 1900, hvor bl.a. barndomshjemmet gikk tapt, fikk Wetlesen atelier og hjem i Kristiania, men han hadde hyppige og langvarige opphold i hjembyen. Om sommeren søkte han nye motiver i traktene rundt Vågå og Telemark, først og fremst for å være sammen med vennene. Sommeren 1893 var han i Bø i Telemark sammen med Torleiv Stadskleiv, den unge Halfdan Egedius, Ludvig Karsten og porsgrunnsmaleren Karl Reynolds, som var en nær venn.

Wetlesen var en dyktig og stilsikker tegner, selv om figurtegningene kan være påfallende svake. 1898 fikk han etter anbefaling av Erik Werenskiold anmodning om å være med å illustrere Snorres kongesagaer, etter at Egedius var blitt alvorlig syk. Wetlesen holdt stadig forbindelsen med den syke Egedius og tegnet i alt 43 tegninger, uten helt å klare å formidle sagastemningen på linje med de fem øvrige illustratører.

Etter utenlandsoppholdene frem til 1900 og noe privatundervisning fra Eilif Peterssen og Erik Werenskiold ble Wetlesens bilder etter hvert preget av norsk natur og fargeholdning, naturalistisk utført, men med vekt på det harmoniske landskap i sobre og detaljrike stemningsmalerier, noe som ble karakteristisk for ham. Fra 1902 holdt han om vinteren til på Lillehammer sammen med bl.a. Lars Jorde, Alf Lundeby og Frederik Collett. 1908 malte han igjen i Telemark, selv om oppholdene der egentlig ikke førte til noen rik produksjon. Han malte også fra Jæren, Sørlandet, Vestfold og fikk bl.a. med seg Wold-Torne til Holmsbu. Wetlesen var også en av de kunstnere som på denne tiden leverte tegninger til Norske kunstnermøbler, som ble produsert av Einar Lunde på Lillehammer. Han hadde få separatutstillinger, men deltok i flere offisielle norske utstillinger, bl.a. i “De 14's” paviljong på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 og utstillinger i Skandinavia og Paris.

Wilhelm Wetlesen ble tidlig rammet av en invalidiserende hjertesykdom, som vel var årsak til at han ikke helt innfridde de forventninger man hadde til ham. Samtidig var han preget av sterk beskjedenhet og selvkritikk, som muligens også hemmet en friere og sterkere kunstnerisk utvikling. I tillegg skal han ha vært makelig anlagt, til tidlig bekymring for læreren Zahrtmann. For øvrig var han sjarmerende og utadvendt og den store selskapsmann i vennekretsen. Han ble en samlende faktor i norsk kunstliv, bl.a. tok han initiativet til å starte Kunstnerforbundet i Kristiania og var dets første formann 1911–12.

Verker

    Malerier (et utvalg)

  • Utenfor paradismuren, 1896–98, NG
  • Høyfjell, 1903, LKM
  • Sommer, 1904, NG
  • Lysakerelven, 1908, NG
  • fresker i Sanitetens Hus, Sandefjord, ca. 1910
  • Alexander Seippel, portrett, 1919, UiO
  • Thor Dahl, portrett, u.å., Sandefjord Handelsstands Forening

Kilder og litteratur

  • J. Knap: “Vår egen maler”, i Sandefjord bymuseum. Årbok 1961, s. 18–26
  • R. Revold: Oluf Wold-Torne, 1961 (se reg.)
  • O. Thue: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • S. Rømcke Thue og O. Thue: biografi i NKL, bd. 4, 1986

Portretter m.m.

  • Maleri av Oluf Wold-Torne, 1890–91; p.e
  • Maleri av Alf Lundeby, 1902; NG; gjengitt i A. Stenseng: Alf Lundeby, 1955, s. 24

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.