Werner Christie - 3

Flyoffiser. Foreldre: Professor Werner Hosewinckel Christie (1877–1927) og Karen Amalie Wedel Jarlsberg (1886–1952). Gift 1945 med Elisabeth Marie Cathrine Hille (24.4.1922–), datter av biskop Henrik Greve Hille (1881–1946) og Ragna Erna Bjerke (1894–1990). Bror av Johan Christie (1909–95); tremenning av Jacob Christie Kielland (1897–1972) og Else Christie Kielland (1903–93).

Werner Christie var aktiv som jagerflyger under den annen verdenskrig. Etter krigen var han bl.a. generalsekretær i Norsk Aero Klubb, kommandør for Luftstridskreftene i Sør-Norge og sjef for utenlandsavdelingen i Norges Røde Kors.

Christie vokste opp på foreldrenes gård Vidarshov i Vang. Han tok realartium 1935 og tilbrakte deretter to år ved Technische Hochschule Berlin/Charlottenburg, hvor han studerte Wirtschaftwissenschaft. 1937 vendte han tilbake til Norge og fikk “vingen” 1939 etter å ha gjennomgått Hærens Flyveskole. Derpå ble han utkalt til nøytralitetsvakt som flyger.

Om morgenen 9. april 1940 befant han seg på Sola, hvor han ble vitne til krigshistoriens første bruk av fallskjermtropper i kamp og deltok i forsvaret av flyplassen. Det ble tatt mange norske fanger, men han var blant dem som kom unna og samlet seg i et kompani som fortsatte kampene i heiene inn fra kysten til 23. april. Sersjant Christie var da en av en gruppe på 7 som drog nordover på ski for å finne britene. De drog via Setesdal og Telemark, hvor det fremdeles foregikk kamper, og videre til Dagali i Buskerud, hvor de 13. mai fikk vite at hele Sør-Norge hadde kapitulert. Samme høst rømte Christie til Sverige og reiste gjennom Sovjetunionen via Japan og USA til Toronto i Canada, hvor han meldte seg til tjeneste i treningsleiren Little Norway.

Krigsårene 1941–45 tjenestegjorde han som jagerflyger. Han steg i gradene og ansvaret vokste: major og sjef for 332 skvadron (norsk), så sjef for 234 Squadron (britisk), oberstløytnant og sjef først for 150 Wing, derpå for Hunsdon Wing (begge britiske, en Wing bestod gjerne av 2–4 skvadroner). Christie tjenestegjorde også i oberstløytnants stabsoffisersstilling som planleggingsoffiser i RAF. Det var blitt 244 tokter over fiendtlig territorium, samt diverse konvoipatruljer og avskjæringsoppdrag over Storbritannia, da han måtte hoppe i fallskjerm over Tyskland 18. april 1945. Han ble tatt til fange og satt til krigens slutt.

1946 gjennomgikk han RAF Staff College. Men situasjonen for norske flyoffiserer var vanskelig etter krigen. Krigsinnsats telte lite, og det tok lang tid før man fikk fast ansettelse i Luftforsvaret. Christie bestemte seg for å prøve en annen løpebane; han søkte og fikk jobb ved SAS' hovedkontor i Stockholm 1947. Men han vendte tilbake til Luftforsvaret via to års tjeneste (1949–51) som luftattaché ved den norske ambassade i Stockholm.

Etter dette fulgte fast ansettelse som major 1951 og beordring som sjef for utdannelsesavdelingen i Luftforsvarets overkommando. Så kom beordringer som flygesjef på Gardermoen 1952, oberstløytnant 1953, og sjef for Flyvåpenets stabsskole 1954. Fra 1956 fulgte et tre års intermezzo som generalsekretær for Norsk Aero Klubb, en stilling som skulle besettes av en flyoffiser. For Christie betydde dette blant mye annet at han gjenopptok en hobby fra før krigen, seilflyging. Etter Aero Klubb-perioden fulgte to år (1959–61) som stabssjef og nestkommanderende hos Luftkommandøren.

1961–62 var han elev ved Forsvarets høgskole. Så kom i tur og orden utnevnelsene: 1962 til oberst og sjef for Personellstaben i Luftforsvarets Overkommando, 1968 til generalmajor og sjef for Luftkommando Nord-Norge og 1971 til Kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge. 1976–77 var han stilt “til disposisjon for forsvarssjefen”.

Deretter begynte Christies sivile karriere. Etter et års tid som konsulent hos Helly Hansen A/S ble han 1978 sjef for utenlandsavdelingen i Norges Røde Kors. Det var en krevende og interessant oppgave som medførte mye reising, særlig i Afrika og Asia, og så varierte oppdrag som det å opprette – med enkle midler – et proteseverksted i Somalia til hjelp for mennesker skadet av landminer eller av poliomyelitt, og å fly et stort antall drektige kviger til Polen. I midten av 1980-årene gikk han over på konsulentbasis.

Når det gjelder Christies tredje karriere, som skribent i dagsaviser og fagtidsskrifter og i så forskjellige media som f.eks. Heimevernsbladet og Kulturelt Perspektiv, viser den et vidt spektrum av interesser og en markant penn.

Verker

  • Overs. P. G. Cooksley: Slaget om Storbritannia, 1990

Kilder og litteratur

  • Materiale fra forfatterens arkiv
  • artikler skrevet av W. H. Christie
  • samtaler med W. H. Christie

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.