Victor Mogens

Forfatter, redaktør og politiker. Foreldre: Døvelærer Ole Andreas Monssen (1859–1939) og Clara Marie Sjofna Olsen (f. 1860). Gift 1) 1911 med Hedvig Ellingsen (23.11.1882–1944), datter av disponent Jens Nikolai Aars Ellingsen (1853–1924) og Hilma Marie Gjedeboe (f. 1855), ekteskapet oppløst 1924; 2) 1930 med forfatter Nina Arkina, (3.7.1892–24.9.1980).

Victor Mogens var utenriksmedarbeider i dagspresse, tidsskrift og kringkasting i mellomkrigskrigen. Han hadde tillitsverv i Fedrelandslaget og en viss sympati for det nye Tyskland, men sterk antipati mot Quisling og Nasjonal Samling, og forsøkte å få fjernet Quisling som statsminister 1940.

Mogens vokste opp i Bergen, Trondheim, Kristiania og Holmestrand før han tok examen artium på Bergens katedralskole 1905. Han studerte jus, men begynte snart å skrive i aviser og markerte seg utad. Etter ett år som journalist i Landsbladet ble han 1911 knyttet til Verdens Gang, der han raskt avanserte til redaksjonssekretær. Helge Krog, som arbeidet sammen med Mogens som journalist i Verdens Gang, brukte ham som modell for redaksjonssekretær Arnesen i skuespillet Det store Vi. 1911 skrev Mogens manuskriptet til det som har vært kalt “Norges første kunstfilm”, Halfdan Nobel Roedes Fattigdommens Forbandelse.

1914 ble Mogens redaktør av et nystartet tidsskrift, Ukens Revy, sammen med Hjalmar Christensen og Ronald Fangen, men snart ble han eneredaktør. Han ble dessuten forretningsfører for tidsskriftet, som ble et ansett kulturtidsskrift og politisk debattsted. 1921 startet han sitt eget tidsskrift Utenrikspolitikken, men det norske markedet var for lite, og tidsskriftet måtte legge ned etter to årganger. Samtidig ble hans ekteskap oppløst, og han drog til utlandet og skrev om utenrikspolitiske forhold i flere aviser. 1927 var han tilbake i Oslo som fast medarbeider i tidsskriftet Vor Verden, der han var redaktør 1929–32. Deretter var han redaktør for Norges Næringsveier.

Victor Mogens var en av de første som spesialiserte seg som utenrikskommentator. 1927 begynte han som utenrikspolitisk medarbeider i kringkastingen, og han ble snart en kjent og skattet kronikør. Men bl.a. etter press og klage over tendenser til partiskhet måtte han slutte 1936. Han startet så en egen periodisk publikasjon, Utenrikskronikk (senere kalt Verdenskrigen), som han drev frem til 1944.

Som utenrikskommentator og med russiskfødt kone utviklet Mogens i 1930-årene en sterk frykt for kommunismen. Han engasjerte seg i norsk politisk debatt gjennom Fedrelandslaget. Ved valget 1936 var han satt opp som stortingskandidat fra Akershus på fellesliste, men uten å nå frem. Han var formann i Fedrelandslaget fra 1938 til organisasjonen ble nedlagt 1940.

Da Quisling 9. april 1940 utropte seg selv til statsminister, søkte Mogens å få tyske myndigheter i Oslo til å fjerne ham. Etter seks dager overtok Administrasjonsrådet, og Quisling måtte gå. Under forhandlingene mellom de politiske partiene og okkupasjonsmyndighetene i månedene som fulgte, arbeidet Mogens sammen med andre norske politikere for å hindre Quislings tilbakekomst. Han holdt imidlertid en tale i Norsk Rikskringkasting 10. juni 1940 som han ble sterkt kritisert for. Han ble likevel frikjent for anklage ved landssvikoppgjøret etter krigen.

Etter krigen levde Mogens lenge i utlandet. Han var sterkt engasjert i den nye staten Israel og det jødiske folks innsats, som han behandlet i boken Folket som ikke vil dø. Han utgav også Politikk og fornuft om topartisystemet i Storbritannia og USA.

Mogens' annen hustru, forfatteren Nina Arkina, var født i Odessa. Hun var litterært meget aktiv og utgav 16 bøker, de fleste med emner fra Russlands historie.

Verker

  • Norge–Danmark–Grønland, 1931
  • Russland i Sovjetpressens speil, 1933
  • Marxismen erobrer Kringkastingen, 1937
  • Fra München til krigen 1939, 1939
  • Krigens år 1940, 1940
  • Blad av mellomkrigstidens historie, 1943
  • Den annen verdenskrig, 1944
  • Tyskerne, Quisling og vi andre, 1945
  • Politikk og fornuft, 1950
  • Folket som ikke vil dø, 1954
  • Tro og tvil, 1959

Kilder og litteratur

  • Stud. 1905,1930
  • HEH 1938
  • A. Norland: Hårde tider. Fedrelandslaget i norsk politikk,1973
  • H. Berntsen: I malstrømmen,1991
  • H. F. Dahl: Vidkun Quisling. En fører for fall,1992
  • F. Olstad: Einar Gerhardsen – en politisk biografi,1999

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.