Som dansk kongedatter og norsk dronning hadde Tyra en fremtredende posisjon, og tradisjonen lot henne spille en viktig rolle i de begivenhetene som førte til Olav Tryggvasons fall i slaget ved Svolder år 1000. Samtidig spriker de overleverte tekstene når det gjelder en rekke enkeltheter, og fremstillingen av henne og Olav er sterkt preget av rent litterære motiver. Det er derfor vanskelig å danne seg et historisk pålitelig bilde av situasjonen og det aktuelle tidsrommet.
Den eldste beretningen hvor Tyra nevnes, er Adam av Bremens kirkehistorie fra 1070-årene om det nordtyske erkesetet (som Norden hørte inn under frem til 1104; Adam refererer også mye nordisk historie). Her står det at “Olav Tryggvason [...] hjemførte som hustru fra Danmark den helt spesielt hovmodige (superbissima) Tyra, og egget av henne begynte han krig mot danene”. Adam lar så slaget hvor Olav faller stå, ikke ved Svolder, men i Øresund. Umiddelbart før slagskildringen sier han også at Olav angrep som en reaksjon på et forbund den danske og den svenske kongen – Svend Tveskæg og Olof Skötkonung – hadde inngått.
I de eldste norrøne tekstene, som er fra slutten av 1100-tallet, er ikke bildet vesentlig annerledes. Men sagaforfatterne har rimelig nok også villet forklare hvorfor Tyra oppildnet Olav til å angripe hennes halvbror Svend. Den enkleste versjonen sier at det var fordi Tyra først hadde vært lovet bort til en vendisk fyrste, som hun så hadde nektet å gifte seg med; som en følge hadde Svend holdt tilbake den medgiften hun skulle ha, og det var for å hevne dette Olav angrep.
Senere utvikles beretningen videre, gjennom flere faser, til det den er hos Snorre: Olav Tryggvason var først blitt gift med Geira, datter til fyrst Boleslav i Vendland, som Olav stod i vennskapsforhold til. (Boleslav endte som en mektig erobrer og regnes, fra 1024, som den første konge over Polen.) Men Geira døde, og Olav reiste fra Vendland. Boleslav skulle så, noe senere, ha giftet seg med Tyra, Svend Tveskægs søster, som ledd i en avtale mellom de to. Men Tyra holdt ikke ut hos den hedenske Boleslav mer enn 7 netter og rømte, helt til Norge. Her ble hun godt mottatt av Olav Tryggvason. De ble gift, og året etter lovte Olav å dra til Boleslav, som han fremdeles stod på vennskapelig fot med, for å få tak i eiendommene hennes i Vendland. Det var under denne ferden Olav ble angrepet – ved Svolder utenfor Vendland – av sine fiender: kong Svend, kong Olof og den norske jarlen Eirik Håkonsson.
Dermed var historien snudd i forhold til de første beretningene: Olav var ikke lenger angriper, men den angrepne. Samtidig hadde en annen kvinne overtatt Tyras rolle som den som egget til strid, nemlig Sigrid Storråde, Svends dronning. Hun ønsket hevn over Olav fordi han hadde avslått å ekte henne og kalt henne en “hedensk hund”. Etter Svolder-slaget skal Tyra i den grad ha sørget over tapet av mannen at hun ikke ville ta til seg næring og døde.