Trygve De Lange

Jurist og organisasjonsmann. Foreldre: Salgssjef Trygve de Lange (1878–1969) og husmor Valborg Larssen (1892–1988). Gift 1942 med Liv “Lulla” Bagn (17.7.1918–23.9.2003), datter av direktør Trygve Alexander Bagn (1876–1946) og Kristine Eugenie Laurentze Christiansen (1878–1919).

Trygve de Lange bygde opp og ledet i 30 år den næringsliberale organisasjonen Libertas, som kjempet mot sosialisme og statlig regulering.

De Lange vokste opp i et borgerlig hjem i Kristiania/Oslo, preget av konservative politiske interesser. Allerede i gymnaset var han politisk interessert, og som student var det naturlig for ham å slutte seg til de konservative kretser. Han tok examen artium 1937, ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo 1941 og åpnet advokatpraksis 1945. Allerede i studietiden hadde han tillitsverv i konservative organisasjoner; han var 1938–39 redaktør av tidsskriftet Minerva og var ved krigsutbruddet viseformann i Studentersamfundet.

I gjenreisingsarbeidet fra 1945 kom Arbeiderpartiet og LO raskt i gang med sitt opplysningsarbeid. En stor avisgruppe kom sterkt tilbake, sammen med brevskole, forlag og et nytt billedblad. LOs skole og kurssenter på Sørmarka trimmet partitillitsmenn, og i Folkets Hus rundt i landet blomstret aktiviteten i en voksende arbeiderbevegelse. I borgerlige kretser var man engstelig, og topper i næringslivet startet opplysningsorganisasjonen Libertas med Trygve de Lange som generalsekretær (1946–76). Formålet med Libertas var «å arbeide for åndsfrihet, næringsfrihet og politisk frihet som grunnlag for en fullverdig livsstandard for alle».

Libertas skulle begynne i det stille med diskrete bidrag. Planene ble kjent, og Arbeiderpartiet gikk til frontalangrep på den nye organisasjonen; det ble hevdet at pengemakten ikke måtte styre landet og at demokratiet var i fare. I Stortinget advarte også representanter fra borgerlige partier mot faren som truet. Skytset var hele tiden rettet mot de Lange, som fikk liten støtte fra politikere som tidligere hadde sagt noe av det samme som Libertas. I brede kretser ble navnet Libertas et skjellsord, og i politiske kretser mente mange at organisasjonen burde nedlegges.

De kjente ikke Trygve de Lange. Han slo hardt tilbake og utnyttet angrepene. Han fikk frem hvor sterk den sosialistiske opplysningsvirksomheten var og hvilke midler partiet og fagbevegelsen brukte. Var det galt at næringslivet, som sosialistene ville putte i tvangstrøyer, slo tilbake og brukte de samme midler?, spurte han i skrift og tale. Det som skulle bli dødsstøtet, gav i stedet Libertas vind i seilene.

Han kom i gang med variert kursvirksomhet, brevskole og eget forlag. Billedbladet NÅ ble startet for å konkurrere med sosialistenes Aktuell, og enkelte borgerlige aviser fikk en viss støtte. Herregården Elingård i Onsøy ble kjøpt og gjort til internatskole og kurssenter. Men æreskjellingen av Libertas fortsatte gjennom alle år, ikke bare fra sosialistene, men også fra borgerlige partier. Carl Joachim Hambro var bitter på de Lange og reagerte på at han var flinkere enn Høyre til å få penger fra næringslivet. Andre høyretopper stod bak John Lyng, som ville ha de Lange som generalsekretær i Høyre.

Trygve de Lange var viljesterk, modig og trassig, han var kamplysten og hadde en gutteaktig sjarm. Dette hjalp mot æreskjelling gjennom alle år. Men Libertas som kamporganisasjon mistet mye av sin betydning etter hvert som samfunnet forandret seg. Sosialismen viste seg ikke å være noen direkte trussel mot næringsliv, skipsfart og frie yrker, og sosialistene på sin side var ikke lenger skremt av pengemakten. Trygve de Lange sluttet i Libertas 1976 og åpnet på ny advokatforretning. Fire generalsekretærer fulgte etter ham, men de hadde ikke store saker å kjempe for. 1988 ble Libertas omdannet til et beskjedent Liberalt Forskningsinstitutt.

Verker

  • Elingaard, et gammelt herresete og dets historie (sm.m. A. Coldevin), 1963
  • Hvorfor fritt næringsliv?, 1967
  • Ordet er fritt (sm.m. J. A. Aase og J. Medbøe), 1968
  • Fritt næringsliv, 1969
  • Demokrati og rettsstat, 1976

Kilder og litteratur

  • HEH, 1979
  • Stud. 1937
  • L. R. Langslet: John Lyng, 1979
  • samtaler med familie og tillitsvalgte i Libertas

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.