Torvald Moseid var en meget allsidig billedkunstner. Han arbeidet med glass, steingods, tekstil og tre og vakte stor oppmerksomhet med sine lange, broderte friser De fire årstider, Orfeus og Eurydike og Draumkvedet.
Moseid vokste opp i Setesdal og fikk sin utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo 1940–45. Deretter var han et halvt år hospitant ved Marie Gudme Leths stofftrykkverksted i København, assistent ved Christiania Glasmagasins tegnekontor 1946–48 og hospitant ved Den kgl. Porcelainsfabrik i København 1949–50. I forbindelse med studieopphold og oppdrag i Europa og Asia hentet han inntrykk fra bl.a. klassisk, bysantinsk, romansk og gotisk kunst. Norsk folkekunst var han fortrolig med fra barnsben av.
Som debutant på brukskunstutstillingen i Oslo 1949 ble Moseid betegnet som tusenkunstner med sine arbeider i glass, tre, keramikk, steingods og tekstil. Han hadde også en vegg full av tegninger. I glassarbeidene anvendte han farget, innlagt glass, og på dette felt ble han en av pionerene i norsk glasskunst. Han arbeidet også med sandblåst glass og laget 1946–47 fire store vinduer i sandblåst glass med motiver fra skipsfartens historie for Rederiforbundet og en serie vinduer med motiver fra det gamle forlagshus og det gamle Christiania for Cappelens Forlag.
Moseid laget dekorasjonsarbeider til en rekke kirker. En serie på 26 glassmalerier, mønstret med høye lansettformede blader, gir spesiell fargestyrke til koret i Rjukan kirke. Et dyprødt lite glassmaleri i Gamle Aker kirke sitter som en juvel i murverket. I sjømannskirken i Hamburg utførte han en vegg i la-dalle-glass. Den lille altertavlen i Åkra kirke er triptykformet med Majestas Domini og evangelistsymboler i midtfeltet og apostler strengt oppstilt på fløyene. Bruken av gull forsterker den bysantinske karakter. Til sjømannskirken i Hong Kong skar han Oppstandelsen med separate, ledsagende figurer av østlig karakter. Korskillet i Sinsen kirke fikk en stor korsfestelsesgruppe i tung, lukket form.
Som skulptør bruker Moseid materialet bevisst i formgivningen: treets struktur i Torso, steingodsets i Blått panterhode. På en vegg i Ragna Ringdals daghjem i Oslo brukte han sandblåst betong. Her var motivet ville dyr på sprang, i pakt med barnas gleder og fantasi.
Gjennom hele sitt virksomme liv arbeidet Torvald Moseid med brodert tekstil ved siden av de mange andre oppgaver. Han arbeidet uten kartong og foretrakk å “tegne” med tråden i enkel leggsøm. Motivene hentet han gjerne fra bibelske eller mytologiske scener, likeledes fra naturen – fugler, blomster og trær. Til hans eldste arbeider hører det store Livets tre på grå ull, der det er brodert svarte grener og små scener fra Jesu liv. Stoffet er delvis fra hans mors gamle kåpe, og broderiet ble utført da han satt ved hennes dødsleie. De spøkte ofte om hvem som skulle bli først ferdig; hun med livet eller han med broderiet.
I 1960-årene tok Moseid opp arbeidet med den første av sine store, broderte friser, den 62 meter lange og 58 cm høye frisen De fire årstider, komponert med vind, fugler, fisk, mennesker og dyr og fremfor alt trær og blomster, ranker og frukter. Materialene er av håndspunnet, naturfarget lin og spelsaugarn.
1977 begynte Moseid på en klassisk inspirert frise, Orfeus og Eurydike. Bunnstoffet og dimensjoneringen av feltene er i samsvar med dramaet. Hades, dødsriket, er brodert på sort bunn og med hvite blomster. Lengselen og ferden fra Hades er på fiolett bunn, og den evige gleden i Elysium, som Apollon og musene hjelper dem frem til, er på lys bunn.
I det siste storverket, frisen Draumkvedet, er Moseid tilbake til barndommens Setesdal, med visjonsdiktet om Olav Åsteson, som sov gjennom julehøytiden like til trettendagen, da han satte seg i kirkesvalen og fortalte kirkefolket om sine drømmer. Frisen er en fri gjendiktning av middelalderkvadet, utført med all den fantasi og skaperevne som særkjente Torvald Moseids livsverk.
1995 ble Moseid tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.