Torolf Prytz

Arkitekt og gullsmed. Foreldre: Fogd Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900). Gift 1.7.1884 i Kristiania med Hilda Nicoline Marie Tostrup (14.7.1861–14.2.1947), datter av agronom Einar Tostrup (f. 1840) og Randi Dorthea Bergh (f. 1840). Far til Jakob Prytz (1886–1962); farfar til Grete Prytz Kittelsen (1917–); farbror til Frederik Prytz (1878–1945) og Eiler Prytz (1883–1963; se NBL1, bd. 11).

Torolf Prytz var en av de viktigste personene innenfor norsk kunsthåndverk og design, og spesielt gullsmedkunst, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han ledet i mange år gullsmedfirmaet J. Tostrup, et av Norges største og viktigste, var blant stifterne av Den Norske Husflidsforening, og var i mange fora en sentral person i arbeidet for å fremme norsk gjenstandsproduksjon av høy kvalitet.

Prytz vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug, men familien flyttet til Christiania da han var 12 år gammel. Han gikk på Gjertsens skole og deretter på arkitektlinjen ved Kristiania tekniske skole, som på denne tiden tilbød en elementær arkitektutdannelse. Etter å ha fulgt von Hannos tegneskole og vært assistent hos arkitekt Henrik Thrap-Meyer i Kristiania, fullførte han sin arkitektutdannelse ved den polytekniske høyskolen i Hannover 1881–82.

Etter endt arkitektutdannelse var Prytz en tid assistent hos stadskonduktør G. A. Bull i Kristiania, og han ble engasjert av Fortidsminneforeningen til oppmålingsarbeider. Oluf Tostrup, leder av gullsmedfirmaet J. Tostrup og sønn av dets grunnlegger Jacob Tostrup, bad Prytz om å lage utkast til noen sølvgjenstander, og dette engasjementet skulle bli bestemmende for resten av hans liv. Da Oluf Tostrup døde 1882, overtok den nesten 80 år gamle Jacob Tostrup igjen ledelsen og ansatte Prytz som kunstnerisk leder. Prytz drog ut på en lengre studiereise i Tyskland, Østerrike, Ungarn og Frankrike for å lære mer om gullsmedkunst, og etter hjemkomsten ble han 1884 Jacob Tostrups kompanjong. Alliansen ble befestet ved at han samme år giftet seg med Hilda Tostrup, Jacobs sønnedatter, og ved Tostrups død 1890 kjøpte han ut de andre arvingene og overtok firmaet, som han deretter ledet frem til sin død 1938.

Prytz utviklet firmaet videre som et av Norges viktigste gullsmedverksteder. Han bygde videre på Oluf Tostrups eksperimenter med filigransarbeider (gjenstander bygd opp av snodde sølvtråder) og utviklet bruken av emalje kombinert med filigran, med praktfulle vindusemaljegjenstander som toppunktet. Ved verdensutstillingen i Paris 1900 fikk Prytz, som eneste nordiske gullsmed, Grand Prix for en gruppe vaser og en lampe i vindusemalje i art nouveau-stil.

Prytz flyttet verkstedet fra den gamle gården i Kirkegata og fikk reist den nye Tostrupgården ved Karl Johans gate 1893–98. Han var selv arkitekt for bygningen sammen med Waldemar Hansteen og Christian Fürst, og resultatet var Norges teknisk mest avanserte forretningsgård. Tostrupgården har dessuten et dekorativt utstyr som gir grunn til å kalle den hovedverket i norsk filigransarkitektur.

Torolf Prytz var en av stifterne av Den norske Husflidsforening 1891 og var foreningens formann 1907–35. Han var også styremedlem i Kunstindustrimuseet i Oslo i over 50 år og formann i styret 1929–34. Han tok initiativ til opprettelsen av Statens teknologiske institutt, som kom i gang 1916, og var instituttets styreformann til 1935. Han var også medlem av styret for Den kgl. Tegneskole, senere Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1892–1900 og 1904–28. Prytz var meget aktiv i organisering av store utstillinger, bl.a. som jurymedlem ved verdensutstillingen i Paris 1889, kommisjonær ved Chicago-utstillingen 1893 og viseformann i den norske komité for verdensutstillingen i Paris 1900, og han var formann i hovedkomiteen for den store jubileumsutstillingen i Kristiania 1914. 1922–30 var han president i Norges Røde Kors.

Prytz var varamann til Stortinget for Høire i perioden 1900–03 og fikk også en kort karriere som statsråd i det midlertidige Industriforsyningsdepartementet 1917–18. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1895, fikk kommandørkorset av 2. klasse 1910 og av 1. klasse 1914.

Verker

  • Den norske Husflidsforening i Kristiania, i Ku&K 1912, s. 187–194
  • Husflidens gjenreisning i vårt land, i Husflidsbladet nr. 2 og 3/1935

Kilder og litteratur

  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • T. Kielland: Om gullsmedkunst i hundre år. J. Tostrup 1832–1932, 1932
  • HEH 1938
  • Haffner, bd. 1, 1949
  • E. Høstmark: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • J.-L. Opstad: biografi i NKL, bd. 3, 1986

Portretter m.m.

  • Byste (bronse) av Wilhelm Rasmussen, 1928; KIM
  • Maleri av August Jacobsen; Oslo Håndverks- og Industriforening

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.