Toralf Tollefsen er utvilsomt en av de største trekkspillere Norge har fostret, og han hadde også en særdeles fremgangsrik internasjonal karriere. Han skrev mange komposisjoner og transkripsjoner av klassiske verker for sitt instrument og gjorde ved sitt høyt kultiverte og teknisk briljante spill en pionerinnsats for å få trekkspill akseptert som konsertinstrument.
Tollefsen ble født i Glemmen ved Fredrikstad. Med onkler og tanter som spilte siter, gitar og trekkspill var barndomshjemmet preget av musikk, og det var særlig trekkspillet som fanget Toralfs interesse. Han fikk en torader da han var fem år gammel, og han gjorde seg snart bemerket med sommerkonserter utenfor sin bestemors hus.
Da familien to år senere flyttet til Kristiania, ble Toralf sendt til fiolinundervisning. Foreldrene mente at man ikke kunne lære musikk på torader. Men det var bare trekkspillet som stod i hodet på ham, og fiolinundervisningen måtte oppgis. Derimot ble det spilling i private selskaper i nabolaget og etter hvert premie i Hans Eriksens trekkspillkonkurranse i Cirkus Verdensteater. En bekjent hadde kontakter i radioen, og det førte til tallrike opptredener i barnetimen med melodier han hadde lært etter gehør.
Toraderen ble etter hvert byttet ut med kromatisk trekkspill, og i 15-årsalderen ble Tollefsen elev av Ottar E. Akre. Han tok også en del timer hos Christian Liebak. Den første plateinnspillingen fant sted 1934, og året etter fikk han engasjement i BBC. Tollefsen ble straks publikumsyndling i de populære variety shows, og på folkemunne ble han kalt “Tolly”. London ble base for en storartet karriere med regelmessige programmer i BBC og lange konsertreiser, bl.a. til Australia.
Etter krigen satset Tollefsen på en karriere innen klassisk musikk. 1. januar 1947 hadde han sin debut i ærverdige Wigmore Hall i London for fullsatt sal. På gaten utenfor stod enda flere og håpet på ekstrakonsert. I mars samme år ble suksessen fulgt opp da han var solist med London International Orchestra i Royal Albert Hall og Anatoli Fistoulari som dirigent. I de følgende år ble det turneer i Amerika, Afrika og Vest-Europa. På programmet stod først og fremst egne transkripsjoner av kjente klassiske verker, men også trekkspillkomposisjoner av Deiro og Frosini og lettere underholdningsmusikk. Han oppnådde en enestående popularitet, ikke minst i Skandinavia og Storbritannia. Gjennom mange år var han ærespresident for det britiske trekkspillforbundet.
1962 vendte Tollefsen hjem til Norge. Han ble ansatt som trekkspillærer ved Musikkskolen på Veitvet i Oslo og fulgte i omorganiseringen 10 år senere med til Østlandets musikkonservatorium og Manglerud videregående skole. Han skrev også en trekkspillskole som har vært flittig benyttet.
Hans platekarriere strakte seg over mer enn 40 år og omfattet nærmere 250 enkeltnummer. De fleste var trekkspill solo, men han foretok også innspillinger med rytmegruppe og forskjellige andre besetninger. Hans plateinnspillinger var meget populære og stod som ideal for de fleste amatørtrekkspillere. Etter at han kom hjem til Norge, fortsatte han å spille inn plater og utgav i perioden 1966–77 ikke mindre enn 6 LP-plater. Ved utdeling av Spellemannprisen for 1977 ble han tildelt juryens hederspris.
Tollefsen skrev en rekke komposisjoner. Noen av dem er originale og velformede karakterstykker for trekkspill, som for eksempel Ski Jump, Tømmerhuggerdans og Stop! Red light!. Han viser her stilmessig slektskap med populærkomponister som Leroy Anderson og Robert Farnon. Han gjorde seg også gjeldende som slagerkomponist, og 1965 tok hans Med lokk og lur 2. plass i den norske finalen i Melodi Grand Prix.
Privat var Tollefsen en beskjeden og måteholden mann, men med et sterkt religiøst engasjement. Under en personlig krise i begynnelsen av 1950-årene ble han på en turné i USA kjent med trossamfunnet Kristen Videnskap (Christian Science), som han etter hvert sluttet seg til og ble en ivrig tilhenger av resten av livet.
Få norske musikere har oppnådd slik internasjonal berømmelse og popularitet som Toralf Tollefsen, og 1972 ble han tildelt St. Olavsmedaljen for fortjenstfullt virke i utlandet.