Tora Torbergsdatter

Kongelig medhustru. Foreldre: Torberg Arnesson på Giske (ca. 1000–1050) og Ragnhild Erlingsdatter. Gift omkring 1048 med Harald 3 Hardråde (1015–66). Datterdatter av Erling Skjalgsson (død 1027); mor til Magnus 2 Haraldsson (ca. 1049–1069) og Olav 3 Haraldsson Kyrre (ca. 1050–1093).

Tora Torbergsdatter omtales i sagalitteraturen primært på grunn av sine relasjoner til noen av sin samtids mektigste menn, og det er alt i alt lite vi vet om hennes livsløp. Slik sett stiller hun helt på linje med de fleste kvinneskikkelsene som opptrer i sagaene.

Tora ble ifølge Snorre født under nokså dramatiske omstendigheter på Giske. Fødselen var hard, og det var ingen prest på øya som det kunne sendes bud etter. Like utenfor Giske lå det imidlertid et skip som var kommet fra Island, og om bord i skipet var bl.a. den islandske skalden og høvdingsønnen Stein Skaftesson og presten Bård fra Vestfjordane. Det ble sendt bud etter Bård, og han gikk noe motvillig med på å bli med til Giske under forutsetning av at også Stein Skaftesson ble med. Ragnhild fødte en datter straks etter at Bård og Stein var kommet til gården, og barnet så ut til å være svakelig. Jenta ble derfor døpt rett etter fødselen av Bård prest, og Stein holdt henne. Barnet fikk navnet Tora.

Rundt 1048, vinteren etter at kong Magnus den gode døde, ble Tora Torbergsdatter fra Giske ifølge sagaen gift med Harald Hardråde. Kong Harald var allerede gift med Ellisiv fra Russland, og relasjonen til Tora må i utgangspunktet ha vært et frilleforhold. Hva som ligger i det når sagaen skriver at kongen giftet seg med Tora, kan man derfor undres over. Flerkoneri i tradisjonell forstand var neppe akseptert, mens frilleforhold var svært vanlig. Det er nesten et mønster blant kongene i denne perioden at de gifter seg med svenske, danske eller russiske fyrstedøtre. Slike ekteskapsallianser borget for fred og vennskap mellom de nordiske rikene og var viktige for at de norske kongene skulle bli akseptert av det gode nordiske selskap. Like vanlig var det at de hadde utenomekteskapelige forhold som gjerne resulterte i barn, noe som jo også var tilfelle med forholdet mellom Tora Torbergsdatter og Harald Hardråde.

Forholdet mellom Tora Torbergsdatter og kong Harald kan altså langt på vei forklares ut fra politikk og alliansebygging. Tora stammet fra en av sin samtids mektigste slekter. Høvdingene av Giske-ætten spilte en sentral rolle i maktpolitikken, og forholdet mellom Tora Torbergsdatter og Harald Hardråde skapte sterke bånd mellom kongefamilien og stormennene fra Giske. Denne relasjonen var nok av gjensidig stor betydning, og vi ser hvordan den ytterligere styrkes gjennom giftermålet mellom Jorunn, Tora søster, og Ulv Uspaksson, kongens stallare. Det at to av Giske-høvdingens døtre ble giftet inn i kongefamilien eller den nære kretsen rundt kongen, viser tydelig hvor viktig det var for kongen å ha et godt forhold til Giske-høvdingene.

Etter at kong Harald døde 1066 skal Tora på ny ha blitt gift, enten med danekongen Svend Estridsen eller med den svenske kongen Håkan. Det er umulig å avgjøre sikkert hvem av dem hun faktisk ble gift med, men igjen ser det ut til at Tora spilte en viktig rolle i en form for nordisk alliansebygging. Begge hennes sønner, Magnus og Olav Kyrre, ble norske konger. Når moren ble gift enten med en svensk eller en dansk konge, ble båndene mellom naborikene styrket, noe som kunne bidra til politisk stabilitet i Norden.

Kilder og litteratur

  • HKr., overs. av S. Schjøtt, 1970
  • P. Sveaas Andersen: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • S. Imsen: Våre dronninger fra Ragnhild Eriksdatter til Sonja, 1991

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.