Tor Bomann-Larsen

Tegner og forfatter. Foreldre: Sivilingeniør Erik Bomann-Larsen (1919–) og Solveig Gjerde (1922–98). Gift 6.9.1975 med tegner Hilde Diesen (23.5.1949–), datter av økonomidirektør Terje R. Diesen (1917–) og Eva Winsnes (1921–).

Tor Bomann-Larsen har et utradisjonelt yrkesløp fra billedkunstner i 1970-årene, til politisk tegner i dagspressen og produsent av tegneseriealbum for voksne i 1980-årene, til barnebokforfatter med egne illustrasjoner og faglitterær forfatter i 1990-årene.

Han er utdannet ved Einar Granums tegne- og maleskole i Oslo 1970–71 og Fachhochschule Münster i Tyskland 1972–75 under Hans Griepentrog. Etter debuten 1979 ble han innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Norsk kulturråd. Hans samlede produksjon er disiplinmessig flerfoldig, men utviklingen viser en indre logikk preget av en selvstendig kunstnerisk profil: nyskapende, ukonvensjonell og intellektuelt dristig.

Som avistegner har han vært knyttet til en rekke aviser med ulik politisk tendens, fra Asker og Bærum Budstikke til Friheten, Ny Tid, Dagbladet, Nationen, A-Magasinet og Arbeiderbladet/Dagsavisen. Selv har han holdt fast ved sin personlige integritet, av signaturen BOMANN vil alle finne sine motstandere kritisert. Mest kjent er han antakelig for den ukentlige kommentaren Glipp i Ny Tid 1980–83 og i Dagbladet 1982 i form av korte tegneseriefortellinger, utgitt i bokform i 1981–83. At han valgte tegneserien som medium, ikke den sedvanlige enkelttegning, kan tilskrives hans erfaring som idéprodusent og manusforfatter for Donald Duck-serier i Gutenberghus 1971–76.

Noe av Bomann-Larsens styrke og originalitet bunner nettopp i evnen til å kombinere kunnskaper kreativt fra ulike felt. Slik låner han karikaturens og vitsetegningens forenklede strek i sine presise og komiske typetegninger av kjente politikere, samtidig som de opptrer i fiktive anekdoter inspirert av det aktuelle politiske liv. Det er først og fremst teksten i tegningene som biter i skarpskodde og usedvanlig poengterte replikker. Bak de dagsnære hendelser er han stadig på utkikk etter politikernes rolle som bærere av ideologier og historiske linjer, dessuten er han en sann analytisk sporhund etter politikkens mange knep og metoder. Sine funn har han oppsummert i boken Den perfekte politiker. Håndbok for folkets fremste, illustrert av enkelttegninger med saftig-ironiske undertekster fra hans bidrag i Nationen 1987–88.

Interessen for historie kom klart til syne allerede i hans elleville og frekke tegneserie-trilogi om Fridtjof Nansen og andre store navn fra datiden: 1905. Duellen på Hesselø, Fridtjof og Hjalmar og Drama i Bayern. Her gir han sin alternative versjon av hva som egentlig skjedde da Norge ble en selvstendig nasjon, med atskillige sprekkdannelser i den gjengse historieoppfatning som resultat. Likeledes representerer albumet Adolfs menn en alternativ historieskriving om maktens irrganger. Disse albumene gav ham status som fornyer av tegneseriesjangeren, også med appell i Danmark der to av dem er utgitt i dansk oversettelse. I den litterære satiren Da det gjaldt. En god nordmann står endelig frem får patriotismen under den annen verdenskrig sitt pass påskrevet.

Med boken Den evige sne. En skihistorie om Norge tar han skrittet over som forsker og historiker. Uten bindinger til akademiske tradisjoner, forener han idrettsarenaen, politikk og ideologiske strømninger i et nytt kulturhistorisk perspektiv og tar opp forestillinger om den nasjonale identiteten via polferdene, arbeidet for norsk selvstendighet og fremveksten av skiidretten som nasjonalsymbol i Norge. Hans tidligere ironiske snert og forrykende spissformuleringer er fortsatt hjertelig til stede, eksempelvis i et av hans postulater, at "idrettens vugge ble åndslivets grav".

Vinterlandets sportslige aktiviteter er også tema i hans barnebøker skrevet på vers med fine illustrasjoner i en enkel, humoristisk stil. Bestselgeren Olavs første skitur har kongelig referanse, og fortellingens budskap gis med en lun og underfundig humor, liksom i barnebøkene om andre kjente skihelter i Turen til Nordpolen og Roalds tur samt om skøytedronningen Sonjas store pappa. Den siste prinsen handler derimot om en sykelig liten gutt, de atletiske helters motpol.

1995 gav han ut en mesterlig biografi om Roald Amundsen. Det er et storverk som ikke bare makter å gi en levende fremstilling av det historiske forløp, men også å demaskere den offentlige mytedannelsen rundt polarhelten og hans ekspedisjoner, samtidig som mennesket og personligheten bak det offisielle bildet skildres med inntrengende forståelse. Et vell av kildemateriale sammen med klargjørende perspektiver spennes opp i et drivende dramatisk fortellergrep, både kritisk distansert og medrivende begeistret. Hans påfølgende biografi om Sigurd Christiansen (Det usynlige blekk) er som emne betraktet rake motsatsen til den berømte Amundsen. Den nesten glemte drammensforfatteren og anonyme postfunksjonæren har ifølge et samstemt kritikerkor med denne biografien fått sitt monument og "den nødvendige blodoverføring" til sitt verk.

Bomann-Larsen debuterte som romanforfatter med den kritikerroste Livlegen (1999), som handler om de siste dagene til tsarfamilien. Sporet fra ødemarken (2001) er artikler i utvalg, og Kongstanken (2002), Folket (2004) og Vintertronen (2006) er et trebindsverk om det norske kongehuset etter 1905. Verket har fått svært gode kritikker, og han mottok Brageprisen 2004 i kategorien Faglitteratur for biografien.

Bomann-Larsen bruker den tradisjonelle psykologisk-biografiske metode, å fortolke diktningen i lys av dikterens liv. Heller ikke her lar han seg binde av akademiske konvensjoner, men vektlegger åpent en sterkt subjektiv innlevelse kombinert med omfattende dokumentasjon, formidlet gjennom en sjelden stilistisk karakter med skjønnlitterære kvaliteter.

Verker

    Bøker

  • Glipp, 1981
  • Glipp 2 & jakten på åndslivet, 1982
  • Dynastiet Willoch. Sideglipp fra Bomann & Hompland, 1983
  • 1905. Duellen på Hesselø, 1985
  • Fridtjof & Hjalmar, 1986
  • Drama i Bayern, 1987
  • Den perfekte politiker. Håndbok for folkets fremste, 1989
  • Da det gjaldt. En god nordmann står endelig frem, 1990
  • Adolfs menn. Fem fortellinger fra Det tredje riket, 1990
  • Olavs første skitur, 1990
  • Turen til Nordpolen, 1991
  • De fleste har nok med å leve, 1991
  • Roalds tur, 1992
  • Lille Sonjas store pappa, 1993
  • Den evige sne. En skihistorie om Norge, 1993
  • Roald Amundsen. En biograi, 1995
  • Den siste prinsen, 1996
  • Det usynlige blekk. Sigurd Christiansens liv, 1997
  • Livlegen, roman, 1999
  • Sporet fra ødemarken, artikler, 2001
  • Haakon og Maud, 2002–06 (Kongstanken, 2002, Folket, 2004, Vintertronen, 2006)

    Avistegninger

  • Asker og Bærum Budstikke 1971–72
  • Friheten 1979–80
  • Ny Tid 1980–83
  • Dagbladet 1982 og 1986
  • Nationen 1987–88
  • PATOS, fast kommentar i A-Magasinet (Aftenp.) 1992–93
  • Arbeiderbladet/Dagsavisen 1997–

    Separatutstillinger

  • Galleriet, Oslo 1979
  • Ibsenhuset, Skien 1980

Kilder og litteratur

  • Tor Bomann-Larsens egne bøker
  • L. Mannila: “Bomann”, i Norske Avistegnere,1984
  • diverse anmeldelser i pressen

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.