Faktaboks

Tor Bjerkmann
Født
5. februar 1939, Mysen i Eidsberg, Østfold
Død
14. april 1999, Halden
Virke
Forlagsmann
Familie
Foreldre (adoptivforeldre): Maskinist Victor Bjerkmann (1904–51) og bokholder Anna Moe (1907–71). Gift 1) 1963 med sykepleier Marit Furu, ekteskapet oppløst 1973; 2) 16.11.1979 med arkitekt Elisabeth Seip (14.2.1946–) .

Som forlegger var Tor Bjerkmann markant og nyskapende; han ledet fra starten Pax Forlag og satset der utelukkende på kvalitetsbilligbøker. Paxbøker ble et begrep. Senere var han i ti år forlagsdirektør i Universitetsforlaget.

Tor Bjerkmann vokste opp på Bjølsen i Oslo og tok examen artium på Fagerborg skole 1956. Han utførte sivil arbeidstjeneste 1960–61, og tok eksamen ved Statens bibliotekskole 1962. Allerede før eksamen ble han ansatt i J. W. Cappelens forlag, med ansvar for å redigere en ny billigbokserie, Cappelens Realbøker.

Tidlig ble det klart for Bjerkmann at to ting kom til å bli bestemmende for hans liv: pasifisme og bøker. Sammen med pasifist-venner lanserte han 1962 tidsskriftet Pax, og var i realiteten redaktør fra starten. Tanken om å starte et eget forlag vokste snart frem, siden andre norske forlag øyensynlig var lite interessert i den viktige krig/fred-problematikken. Pax Forlag A/S ble startet i april 1964. Bjerkmann forlot Cappelen og begynte som leder i forlaget. I oktober kom de første bøkene.

Billigbøker med høy kvalitet var noe nytt i Norge. Pax var det første forlaget som satset bare på slike bøker, og det kom til å spille en sentral rolle for utviklingen. Politisk stod forlaget på venstresiden, og utgav tallrike bøker om krig/fred, sosialisme og samfunnsspørsmål, men var mer opptatt av å stimulere tanken enn å bekrefte troen, og fikk et allsidig utgivelsesprogram. Den første tittelen var George Orwells sterkt antistalinistiske Animal Farm, med Bjerkmann selv som oversetter.

I løpet av ti år ble det utgitt fem hundre bøker, blant annet viktige verker innen pedagogikk, psykologi og ikke minst filosofi. Pax' Filosofibibliotek, som omfattet både klassikere og nyere bøker, fikk stor faglig betydning. Blant de mer fremtredende norske skjønnlitterære forfatterne var Jens Bjørneboe. Pax-bøker ble et begrep.

Bjerkmann sluttet som leder av Pax i 1972. Etter noen år i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EF og i politikken ble han 1978 forlagsdirektør i Universitetsforlaget. I bokbransjen for øvrig var det dyp skepsis overfor dette forlaget, som fikk støtte både fra universitetet og forskningsråd. Det stod utenfor bransjens organisasjoner, og ble sett på som en trussel mot privat forlagsvirksomhet. Bjerkmann gikk inn for å snu bildet. Universitetsforlaget gjennomgikk viktige forandringer, og var snart i stor vekst. 1979 gikk det inn i Den norske forleggerforening, og Bjerkmann selv ble to år senere valgt inn i foreningens styre. 1984 ble Universitetsforlaget eget aksjeselskap, mens det tidligere hadde vært en avdeling av Studentsamskipnaden i Oslo. I en periode var Bjerkmann også leder av Samskipnaden.

Bjerkmann fratrådte sin stilling 1986, og var en tid konsulent for Brikt Jensen i Gyldendal Norsk Forlag, men bosatte seg senere i Halden. 1986 opprettet han også konsulentselskapet A/S Torget, som igjen i 1993 opprettet et heleid datterselskap, Exil Forlag A/S.

Da Tor Bjerkmann fylte 60 år i februar 1999, holdt hans to forlag, Pax og Universitetsforlaget, en samlet mottakelse for ham. Han døde et par måneder senere.

Verker

  • Staten og litteraturen. Et opplegg til debatt (sm.m. H. F. Dahl), 1966
  • Ingen skal tenke for meg. Med Pax fra atomprotestbevegelsen til Folkebevegelsen 1957–1972, 1994

Kilder og litteratur

  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom hundre år,1995
  • M. Egeland: Med kunnskap skal landet bygges. Universitetsforlaget 1950–1990, 1996
  • samtaler med Tor Bjerkmann og andre muntlige kilder