Tom Sandberg

Fotograf. Foreldre: Erik Sandberg (1930–97) og Aina Hällström (1929–96).

Fra slutten av 1970-årene markerte Tom Sandberg seg som en av Norges mest betydelige og produktive fotografer i en kunstnerisk sammenheng. Han var en viktig brobygger mellom fotografi- og kunstmiljøet og var en sentral bidragsyter til den økte aksepten for fotografi som kunstnerisk medium i Norge. I de senere årene av sin karriere gjorde han seg også gjeldende internasjonalt.

Sandberg begynte å arbeide med fotografi svært tidlig og fikk sine første impulser fra foto- og filmmiljøet rundt Dan Young, Stein Collett Thue, Bob Robinson og Arild Kristo. 1973 reiste han til Storbritannia og fikk utdannelse ved Trent Polytechnic i Nottingham. Ettersom det ikke var noen kunstnerisk orientert fotoutdanning i Norge, kom denne skolen til å bli viktig for mange norske fotokunstnere, bl.a. Dag Alveng, Per Berntsen og Fin Serck-Hanssen.

Etter endt utdanning var Sandberg med på å etablere Fotogalleriet, et eget galleri for fotokunst i Oslo. Virksomheten var kollektivt orientert og utviklet seg raskt til å bli et viktig samlingssted for tidens yngre fotokunstnere og -entusiaster. Sammen med organisasjonen Forbundet Frie Fotografer ble Fotogalleriet innledningen til en vital epoke for fotokunsten.

Sandbergs bilder fra rundt 1980 vitner om en ganske konsentrert teknikk og motivkrets, som han i stor grad holdt fast ved: næropptak og utsnitt av bakken, asfalt og vannspeil gjengitt i svart-hvitt og med småbildeformatets karakteristiske kornethet og kontraster. Bruken av småbildeformatet ga enkelte bilder et røft, reportasjeaktig preg, men Sandberg utnyttet disse virkemidlene fritt og på en uttrykksmettet og stemningsskapende måte. Samtidig fremheves bildenes abstrakte og grafiske kvaliteter. Bildet Bølgen er blitt stående fra denne tiden. Her ledes blikket ned i en stor, mørk havflate som bare brytes av en enkel, mykt buktende bølgekam. Med sin minimale og visuelt slående form viser bildet Sandbergs evne til å redusere og forenkle.

Med årene begynte Sandbergs virksomhet å særlig kretse om to motivgrupper: bilder av bybakken og portretter. Sølepytter og den urbane asfaltens møte med andre materialer og substanser står sentralt i den første gruppen. Det er bilder som nærmer seg abstrakte komposisjoner, rike på tekstur- og lysvirkninger, kontraster og assosiasjonsvekkende formspill.

Arbeidet med portrettsjangeren vokste på sin side ut av oppdragsvirksomhet. Gjennom musikkmagasinet Ballade kom Sandberg til å portrettere en rekke kjente musikkpersonligheter, noe som resulterte i flere fremragende verker, som portrettet av John Cage og venneportrettet av Andreij Nebb. Den portretterte er gjerne gjengitt direkte og står frem ansikt til ansikt med betrakteren. I bildet av Nebb fører en overraskende avskjæring og forstørrelsen oss uvanlig tett på den portretterte. Bildene danner opptakten til en rekke portretter som står som høydepunkter i Sandbergs kunst.

Sandberg hadde en fremskutt og høyt respektert posisjon i fotomiljøet. I løpet av 1980-årene vakte imidlertid hans bilder også stor interesse fra kunstinstitusjonelt hold, først ved Henie-Onstad Kunstsenter. På en stor separatutstilling her 1i 985 presenterte han en serie fotografier basert på eksperimenter med store formater og grafiske teknikker. Bildene var blåst opp i et uvanlig stort format (opptil 1 × 1,5 meter). Forstørrelsen resulterte i grovkornet struktur på grensen til formoppløsning, men bildene viste Sandbergs uvanlige evne til å utnytte disse fotografiske svakhetene som ekspressive, uttrykksbærende virkemidler. Både formalt og innholdsmessig utviklet Sandberg et høyst personlig, egenartet svart-hvitt-fotografi.

Sandbergs kunstneriske anerkjennelse ble bekreftet da han begynte å stille ut på Galleri Riis i Oslo, et av landets toneangivende kunstgallerier. På en utstilling her i 1989 viste han en større serie bakkebilder i svært små formater. Det nyetablerte Museet for samtidskunst gikk til innkjøp av hele utstillingen, et av de første offentlige innkjøp av fotografisk kunst i Norge overhodet.

I løpet av 1990-årene etablerte Tom Sandberg seg som en foregangsskikkelse med stadig større anerkjennelse. I hans senere bilder vendes blikket i større grad oppover, mot himmelen, horisonten, skyformasjoner og lyskilder. En serie næropptak av hans egen datter er også eksempler på dette. Utviklingen fremstod i sin fulle bredde på Astrup Fearnley Museets store retrospektive mønstring 2000, den til da største presentasjonen av Sandbergs bilder.

Verker

  • Bølgen, ca. 1980
  • John Cage, portrett, ca. 1985
  • Andreij Nebb, portrett, ca. 1985

Kilder og litteratur

  • R. Meyer: Splint. Fotografier av Tom Sandberg og Fin Serck-Hanssen, utstillingskatalog Kunstnernes Hus, 1991
  • K. Blehr: Tom Sandberg. Fotografier, 1995
  • Per Inge Bjørlo, Tom Sandberg, utstillingskatalog Astrup Fearnley Museet, 1997
  • Tom Sandberg. Fotografier, utstillingskatalog Galleri Riis, 1998
  • G. M. Dault: Tom Sandberg. Fotografi, utstillingskatalog Astrup Fearnley Museet, 2000
  • opplysninger fra Tom Sandberg

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 3 endringer i denne artikkelens nettversjon.