Faktaboks

Titt Fasmer Dahl
Eg. Pauline Mathilde Fasmer Dahl
Født
2. november 1903, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
17. oktober 1985, Oslo
Virke
Barnebokforfatter
Familie
Foreldre: Prest Alf Fasmer Dahl (1874–1933) og Aagot Ellingsen (1873–1958). Gift 1961 med oberst Axel Otto Christian Hagemann (28.7.1893–14.12.1989), sønn av skoginspektør Axel Otto Christian Hagemann (1856–1907) og Ingertha Christiane Thorsen (1866–1951).

Titt Fasmer Dahl er en typisk representant for den barneboksjangeren som i 1940¯- og 1950-årene gjerne ble kalt “lærerike morskapsbøker”, og som fra 1980-årene mer presist har sjangerbenevnelsen fagbøker for barn og unge.

Faren var prest, bl.a. sjømannsprest i Antwerpen, og familien flyttet flere ganger. Begge foreldrene hadde legning for musikk og var engasjert i kirkelig kor- og komponistvirksomhet. Selv søkte Titt Fasmer Dahl utdanning i boklig retning. Etter examen artium fra Nissens pikeskole tok hun bibliotekarutdanning i Frankrike. Hun etablerte seg i Oslo som journalist i en tid med vanskelig arbeidsmarked. Dette var vilkår hun delte med flere kvinnelige journalister og skribenter som senere skulle gjøre seg gjeldende på barnebokmarkedet i denne perioden. Hun var knyttet til ulike blad og publikasjoner – Oslo Illustrerte, Allers og Kvinner og klær – frem til 1943. Fra 1944 til 1945 var hun medarbeider i det illegale Innspurten. I etterkrigstiden, frem til 1960-årene, var hun knyttet til Alle Kvinners Blad. For Alle Kvinners Blad redigerte hun også flere spesialhefter, bl.a. om strikking.

Det som førte til hennes første bokutgivelse for barn, var et journalistisk engasjement for ukebladet Allers, der Titt Fasmer Dahl, alias “tante Trine”, redigerte “Alle Piker-klubben” som var en svært populær spalte. 1943 gav hun ut Alle pikers bok, en aktivitetsbok som som bygde på stoff fra spalten. Boken har også for ettertiden kulturhistorisk verdi med sine mange referanser til krigssituasjonen på et hverdagsplan. Her finnes f.eks. nøtter og puslerier til mørkleggingstider og “Alle pikers krisekokebok”. Titt Fasmer Dahl hadde også et godt pedagogisk grep om formidling av kvinnelige forbilder for de unge leserne. Blant “Kvinner du bør ligne” presenterte hun i boken skikkelser som Helen Keller, Selma Lagerlöf og billedhuggeren Anne Grimdalen. Budskapet til jentene var å finne seg heltinner fra det virkelige liv, ikke i litterære dagdrømmer. Alle pikers bok kom i flere opplag og reviderte utgaver i mer enn 20 år.

1949 gav Titt Fasmer Dahl ut Alle piker vil bli til noe. Med den var hun tidlig ute med yrkesveiledning for jenter, og hun slår fast at kvinners yrkesidentitet er vesentlig for livsutfoldelsen. Med denne boken flytter forfatteren perspektivet fra heltinnebildene i Alle pikers bok til konkret yrkesorientering, og den åpner for et vidt register, også med utradisjonelle jenteyrker i samtiden, som agronom, arkitekt, gartner og fotograf.

1954, året etter at Albert Schweitzer ble tildelt Nobels fredspris, gav Titt Fasmer Dahl ut en biografi for barn om Schweitzer som fikk stor utbredelse, også til utlandet. Samtiden berømmet henne ellers fremfor alt for hennes musikerbiografier for barn og unge. Det var engang en spillemann, Trollmann i toneheimen, Eventyr i toner og Ungdommens musikkbibliotek presenterer de store klassikerne fra den internasjonale musikkhistorien, hvor også Edvard Grieg og Ole Bull er med. Her viser Dahl sine evner som formidler for et ungt publikum. Hun legger vekt på kunstnernes utvikling og skildrer barndomsbetingelser og den lange veien til suksess og fullkommenhet. Igjen gjør hun et poeng av at biografier fra det virkelige liv skaper de beste forbilder for ungdommen. Hennes bøker samsvarte med kravet om virkelighetsorientering, som var et sterkt ideal i vurderingen av bøker for barn og unge i 1940- og 1950-årene.

Titt Fasmer Dahl avsluttet sitt forfatterskap i 1950-årene, men musikerbiografiene kom i flere nye og reviderte utgaver til 1970-årene.

Verker

  • Fullstendig bibliografi i Norsk barnelitteraturhistorie,1997, s. 433 (se under Kilder)
  • Alle pikers bok, 1943
  • Det var en gang en spillemann. Fire eventyr om musikkens mestere, 1946
  • Trollmenn i toneheimen. Tre eventyr om musikkens mestere, 1947
  • Alle pikers nye bok, 1947
  • Alle piker vil bli til noe, 1949
  • Eventyr i toner, 1950
  • Eventyret om Albert Schweitzer, 1954
  • Ungdommens musikkbibliotek, 1958

Kilder og litteratur

  • T. Birkeland, G. Risa og Karin Beate Vold: Norsk barnelitteraturhistorie,1997, s. 165
  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1914–1979,1974, s. 200–201