Faktaboks

Tias Eckhoff
egentlig Mathias Gerhard Eckhoff
Født
25. mai 1926, Vestre Slidre, Oppland
Død
30. januar 2016, Gjøvik
Virke
Industridesigner
Familie
Foreldre: Skipsfører Trygve Eckhoff (1884–1957) og pensjonatvertinne Sigrid Einang (1886–1971). Gift 1952 med logoped Janicke Didrichsen (1928–2023). Bror av Torstein Eckhoff (1916–93).
Tias Eckhoff

Tias Eckhoff fotografert med sitt prisbelønte Maya-bestikk, 1991

Tias Eckhoff
Av /NTB Scanpix ※.

Tias Eckhoff har en fremskutt plass i norsk design i de siste 50 år. Hans produkter er ikke så mange, sett i forhold til tidsrommet, men de har nesten alle blitt klassikere. Det skyldes at det bak hvert eneste produkt ligger grundig forarbeid. Hans produkter er enkle, funksjonelle og vakre, og han har hele tiden også tenkt på den økonomiske siden ved produksjonen.

Eckhoff begynte i keramikklassen på SHKS høsten 1945. Her studerte han under bl.a. Jens von der Lippe og tok diplomeksamen 1949. I studietiden praktiserte han som keramiker i Danmark somrene 1947 og 1948, og gjennom hele studietiden laget han keramikksmykker hjemme på hybelen.

Etter eksamen ble han høsten 1949 knyttet til Porsgrunds Porselænsfabrik som formgiver. Han hadde imidlertid allerede to år tidligere blitt kjent med fabrikken, da den hadde utlyst en konkurranse blant elever ved keramikklassen om modeller for nye vaser. Gjennom konkurransen ble det opprettet kontakt med flere av de personene som senere ble viktige formgivere ved fabrikken. Foruten Eckhoff var det Konrad Galaaen, Arne Lindaas og Eystein Sandnes.

De første årene på Porsgrund ble viktige for Eckhoff. I verkstedet laget han hånddreide vaser og eksperimenterte med glasurer. Samtidig bearbeidet han sin diplomoppgave – en tekopp – for serieproduksjon av et helt servise. De første modellene ble laget 1950, og 1952 startet produksjonen av et av hans mest kjente arbeider, serviset “Det riflede”.

1953 ble Eckhoff ansatt som kunstnerisk leder på Porsgrund. Han stod overfor nye og annerledes utfordringer, idet han fikk ansvaret for å koordinere designutkast med krav fra det tekniske personalet og fra markedsføringsavdelingen. Han fikk imidlertid også tid til å formgi selv. 1953 begynte arbeidet med serviset Glohane, som ble satt i produksjon to år senere.

Men han nøyde seg ikke bare å tegne for Porsgrund. 1953 begynte han å tegne spisebestikket Cypress i sølv for Georg Jensens Sølvsmedie i København. Det vant en konkurranse i anledning firmaets 50-års jubileum og ble satt i produksjon året etter. Det har senere vært inspirasjonskilden for mange moderne spisebestikk. 1954 begynte også arbeidet med spisebestikket Eckhoff for Dansk Knivfabrik. Det ble epokegjørende i sin kombinasjon av kromnikkelstål og svart nylon. Det ble også utført med skaft i palisander og brun-, elfenbens- og perlemorsfarget nitratplast. Kniven ble satt i produksjon 1954, de øvrige delene 1955. For samme firma begynte han 1958 å utforme spisebestikket Opus, som ble satt i produksjon året etter. Dette hadde en strammere og mer geometrisk form enn Eckhoff-bestikket, men materialbruken var den samme.

For Trio (senere Trio-Ving) tegnet han en dørvrider i forkrommet messing. Utviklingen ble påbegynt 1952, men produksjonen ble igangsatt først fire år senere. 1957 tegnet han for samme firma et produkt som kom til å bli allemannseie, nemlig en nøkkel.

1959 opprettet Eckhoff egen praksis i Oslo, der han tok designoppdrag på frilansbasis for ulike bedrifter. Han sluttet i sin stilling som kunstnerisk leder for Porsgrunds Porselænsfabrik, men beholdt en friere tilknytning til fabrikken som kunstnerisk konsulent. Han fortsatte hovedsakelig å tegne produkter i porselen og metall. Mest kjent av servisene for Porsgrund var Regent, som ble satt i produksjon 1961. Året før kom et av hans mest kjente spisebestikk, Maya, i rustfritt stål. Det er produsert av Norsk Stålpress, og for dette firmaet fortsatte han å tegne stålbestikk – Una (i produksjon fra 1973), Tiki (1974) og Chaco (1990).

1978 begynte Eckhoff å arbeide med plast. Norsk Teknisk Porselensfabrik i Fredrikstad var på den tiden en storprodusent av plastprodukter. Eckhoff ble bedt om å komme med ideer til nye produkter, og han begynte å studere plastteknologi, utvikling og produksjon av plastmøbler. Etter hvert etablerte han sitt eget firma, Ana Tomi A/S. Hans formstøpte stabelbare stoler Ana og Tomi, som ble satt i produksjon henholdsvis 1980 og 1983, er preget av enkelhet, komfort og stor funksjonalitet. For Smithco Line A/S i Danmark formgav han den stabelbare stolen Bella i formpresset finer (i produksjon fra 1995) og et bord med laminert bordplate og stålben (i produksjon fra 1996).

Tias Eckhoff vant mange utmerkelser for sine produkter. Allerede 1953 fikk han Lunning-prisen, som bare ble delt ut til de beste i nordisk formgivning. Den tilsvarende norske utmerkelsen, Jacobprisen, mottok han 1974. Han har fått gullmedalje for sine produkter på Triennalen i Milano hele tre ganger – 1954, 1957 og 1960, og den norske Designprisen har han fått for mange av sine produkter. Han ble utnevnt til æresmedlem av Norske Industridesignere 1993.

Med sine produkter er Tias Eckhoff representert i en lang rekke museer, bl.a. kunstindustrimuseene i Oslo, Trondheim, Bergen, København, Göteborg, Köln, Stuttgart og Seattle, Nationalmuseum i Stockholm, Deutsches Klingenmuseum i Solingen, Victoria & Albert Museum i London og Museum of Modern Art i New York. Datteren Sigrid Eckhoff (1956–) er en allsidig industridesigner, som har hatt oppdrag for en rekke norske bedrifter, særlig med produkter for barn.

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • G. Hennum: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • A. Bøe og I. H. N. Stemshaug: Tias Eckhoff. En pionér i norsk industridesign, 1998