Thomas Von Westen

Prest og misjonær. Foreldre: Apoteker Arnoldus von Westen (1643–98) og Inger Marie Thomasdatter Mejer (død 1715). Gift 27.11.1709 i København med vertshusdriver Anna Pedersdatter (ca. 1655–1746 (begr. 27.1.); enke etter 1) vintapper Thomas Christensen Galskiøt, ca. 1650–før 1693, og 2) vintapper Maurids Frich, ca. 1660–før 1709).

Thomas von Westen var sogneprest i Veøy og den drivende kraft bak samemisjonen i begynnelsen av 1700-tallet. For å utdanne prester og lærere for samene grunnla han Seminarium Scholasticum (senere Seminarium Lapponicum) i Trondheim.

Von Westen vokste opp i Trondheim og fikk sin grunnutdanning ved byens latinskole. Han tok examen artium ved universitetet i København 1697 og avla baccalaureus-graden der 1698. Etter teologisk eksamen 1699 reiste han til Helgeland, hvor han i fire år var huslærer hos sorenskriver Jacob Dass. Deretter drog han tilbake til København for å studere orientalske språk, trolig med sikte på en universitetskarriere. 1706 ble han tilbudt et professorat ved universitetet i Moskva, men fikk ikke forlate det dansk-norske riket på grunn av stor gjeld.

Da von Westen forlovet seg med den 53 år gamle enken Anna Pedersdatter, som drev et pensjonat for nordmenn i København, ble imidlertid hans gjeld klarert, og etter at han var blitt utnevnt til sogneprest i Veøy 1709, giftet de seg og reiste nordover.

Sommeren 1710 var von Westen på plass i Romsdalen. Som sogneprest i Veøy ble han fanget inn av de pietistiske åndsstrømninger og ble en nidkjær predikant og sjelesørger. 1713 ble det i Romsdalen opprettet et pietistisk “collegium”, kalt Syvstjernen, der de 7 prestene i Romsdalen møttes regelmessig til innbyrdes sjelesorg og for å legge planer om en kristen samling mot det moralske forfallet.

De skrev brev til biskop Peder Krog i Trondheim om dette, men han mante til forsiktighet når det gjaldt en pietistisk tilnærming i den norske kirke. von Westen skrev derfor enda et brev på vegne av de 7 prestene, denne gangen til kongen. Frederik 4 reagerte positivt og opprettet en kommisjon for å vurdere de endringene i kirkelivet som Syvstjernen hadde foreslått.

1714 ble det opprettet et misjonskollegium i København. Det skulle primært organisere misjonsvirksomhet i de dansk-norske koloniene, men også starte misjonsvirksomhet blant samene i nord og “eskimoene” på Grønland. Året etter sendte Syvstjernen to brev til Misjonskollegiet. Innholdet viser tydelig stor kunnskap om samenes “overtro”, prestenes forsømmelse og myndighetenes manglende engasjement i “Finnenes mark”. von Westens opphold i Helgeland er tydeligvis grunnlaget for dokumentasjonen i brevet, og han tilbyr seg å være en slags konsulent for og bindeledd mellom Misjonskollegiet og den lokale misjonsinteressen.

28. februar 1716 ble von Westen, uten forvarsel og uten søknad, utnevnt som leder av samemisjonen. Formelt skjedde dette ved at han ble oppnevnt til lektor ved domkapitlet i Trondheim, en stilling som av ulike årsaker hadde ligget til biskopen siden 1708.

Utnevnelsen var ikke uten problemer. Den innebar en overføring av inntekt fra biskopen til Misjonskollegiet, og den unge von Westen ble snart trukket inn i en pågående konflikt mellom København og biskopen. Som biskop stilte Krog seg positiv til misjon generelt, også av politiske grunner, men han mente at samene skulle undervises på dansk-norsk. Kongen krevde imidlertid at de skulle undervises på sitt eget språk. Striden toppet seg 1709, da biskopen utnevnte sin sønn Nils Krog til rektor ved katedralskolen. For von Westen ble denne striden ødeleggende for hans tid i Trondheim.

Som lektor fikk von Westen så store kongelige fullmakter at han nærmest ble en slags misjonsbiskop i stiftet og “overrektor” ved Trondheim katedralskole, som nå skulle være et “seminarium scholasticum” for samemisjonen. Hele skolen ble underlagt Misjonskollegiet. von Westen skulle styre skolen i samråd med rektor og prorektor. Biskopen hadde da i årevis vært den faktiske styrer av skolen.

Thomas von Westen foretok tre strabasiøse misjonsreiser til Nordlandene, Finnmark og de samiske områdene i Sør-Norge. Han hadde dyp kjærlighet til samene og kunne preke med stor innlevelse på samisk. Som pietist holdt han også strenge botsprekener. Her gjaldt det å vinne skarer av naturmennesker for Gud og dermed overvinne trolldom og avguderi. von Westen fikk også plassert samisktalende misjonærer i “Sameland”, og da kirkene i Norge 1723 skulle selges til private, oppnådde han at kirkeeiendommene nordpå skulle overføres til Misjonskollegiet.

Trondheim katedralskole ble ikke den planteskolen for misjonen som Misjonskollegiet hadde tenkt seg. På grunn av strid med biskopen og hans sønn måtte von Westen etter en tid gi opp forsøket med å utdanne misjonærer ved latinskolen. 1719 opprettet han derfor en skole i sitt eget hus, som han kalte “Seminarium domesticum”. Her utdannet han samiske gutter til lærere. Hans private bolig i Trondheim hadde vært åpen for samer også tidligere. Fordrevne sørsamer bodde i huset under Armfelts felttog 1718.

1720 oppholdt von Westen seg i København for å gjøre rede for sin misjonsvirksomhet og samtidig presentere sine klager mot biskop Krog. Noen skriftlig beretning gav han imidlertid ikke, og hans mangelfulle regnskaper ble etter hvert en stor belastning for Misjonskollegiet. 1722 ble regnskapsførselen overført til kjøpmann Hans Hagerup, men heller ikke han greide å bringe orden i regnskapene for perioden 1716–21. Overføring av kirkene til samemisjonen ble dessuten motarbeidet av biskop Krog, noe som førte til en langvarig rettssak.

Thomas von Westen døde 1727 som en skuffet og forgjeldet mann. Han hadde brukt opp hele familiens formue på sin misjonsvirksomhet, noe hans kone aksepterte. Han ble gravlagt i Nidarosdomens kor. 1927, 200 år etter hans død, avduket Norges Samemisjon et epitafium over ham i Nidarosdomen. Kort tid etter von Westens død ble misjonsvirksomheten lagt inn under den nye biskopen, Eiler Hagerup, som hadde samme syn på samemisjonen som biskop Krog hadde hatt. Først 1752 opprettet Misjonskollegiet et nytt “lappeseminar” i Trondheim med fokus på samisk språkopplæring, denne gangen under ledelse av professor Knut Leem.

Verker

    Etterlatt materiale

  • Alt er samlet under Misjonskollegiet i RA

Kilder og litteratur

  • P. W. Bøckman: Biografi i NBL1, bd. 19 (Rettelser og tillegg), 1983
  • T. Lysaker: Nidaros erkebispestol og bispesete. Reformasjon og enevelde 1537–1804, Trondheim 1987
  • R. Grankvist: Seminarium Lapponicum Fredericianum i Trondheimsmiljøet, DKNVS Skr. nr. 2/2003, Trondheim 2003
  • d.s.: “Gløshaugen i Namdalen og pilgrimsleia til Nidaros”, i Kirkens skip på norrønt hav, Trondheim 2003

Portretter m.m.

  • Epitafium i Nidarosdomen, avduket 1927

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.