Thomas Konow

Sjøoffiser og eidsvollsmann. Foreldre: Kjøpmann Friedrich Ludwig Konow (1746–98) og Anna Hedvig Rieck (1756–1810). Gift 28.3.1827 med Catharina Magdalene Reichborn (5.8.1807–11.1.1844), datter av oberst Johan Henrik Reichborn (1772–1840) og Petronelle Margrethe Hesselberg (1786–1845). Bror av Wollert Konow (1770–1839) og August Konow (1780–1873).

Thomas Konow var en av de fremste pionerskikkelsene i norsk marinehistorie. Han var dessuten den yngste utsendingen til Riksforsamlingen på Eidsvoll, og han døde på sin 85-årsdag som den siste av eidsvollsmennene.

Konow vokste opp i Bergen, men allerede 12 år gammel begynte han på sjøkadettakademiet i København, hvor han som en av de siste nordmenn ble uteksaminert 1813. Året etter ble han som 17-åring valgt som en av Sjødefensjonens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll, enda aldersgrensen var fastsatt til 25 år. Han markerte seg imidlertid ikke politisk på Eidsvoll.

Som offiser i den dansk-norske fellesflåte gikk Konow over til den nyetablerte norske marine 17. mai 1814, selv om han først 1816 mottok avskjedspatent fra Danmark. Han ble utnevnt til premierløytnant 1821, kapteinløytnant 1826, kaptein 1840, kommandørkaptein 1857 og kontreadmiral 1860.

Under svært vanskelige økonomiske betingelser deltok Konow i arbeidet med å etablere en marineorganisasjon nesten fra grunnen. I 1814 var flåtens viktigste ledd roflotiljens 49 kanonsjalupper og 51 kanonjoller. I tillegg hadde man 7 orlogsbrigger, 8 kanonskonnerter og to kuttere. Dette var fartøyer som bare var egnet til innaskjærs eller kystnære operasjoner. Marinen hadde kun fire stabelavløp de følgende 25 år. Det norske sjøoffiserskorpset bestod 1814 av 39 mann og 124 såkalte “månedsløytnanter”, de sistnevnte ble sagt opp 1814/15. Flåten manglet også en tilstrekkelig baseorganisasjon med stasjoner, verksteder og skoler, men kunne uten videre beholde utskrivningsvesenet fra dansketiden.

Konow tjenestegjorde på briggen Lolland 1813–14. 1816 ble han beordret som skipssjef på et tokt som skulle forsvare norsk suverenitet i Øst-Finnmark, hvor russiske fiskere og handelsmenn hadde begynt å bosette seg og drive ulovlig virksomhet. Dette var den norske marinens første krigsutrustede tokt etter etableringen 1814. 1817–41 var Konow kadettoffiser på Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern, og 1841 ble han ansatt som første matematiske lærer, samtidig som han var midlertidig sjef for Sjøkadettkorpset. Under det svensk-norske marinetoktet til Middelhavet 1844–45, da flåtens nærvær utvirket at herskeren i Marokko avstod fra å kreve tributt for å la svenske og norske handelsskip i fred, var Konow sjef på korvetten Nordstjernen. 1848 ble han utnevnt til sjef for marinens verft i Horten, 1851–60 var han også kommandant for Horten garnison. 1860 overtok han ledelsen for marinekommandoen. Da Konow gikk ut av tjeneste 1869, var han en av de siste representanter for den gamle marine før den teknologiske revolusjon for alvor brakte med seg dampdrevne fartøyer, moderne artilleri, miner og torpedoer.

Thomas Konow var 1841 medlem av kommisjonen som utarbeidet nytt tjenestereglement for marinen. 1843 satt han i marinens undervisningskommisjon, og han var sekretær for komiteen som utredet navigasjonsloven. Videre var han stortingsrepresentant for Jarlsberg og Larvik amt 1839 og satt i komiteen for militærbudsjettet. 1861 var han medlem av interimsregjeringen mens kongen var på besøk i Storbritannia og Frankrike.

Konow ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1849, og han fikk storkorset 1869. Han var også ridder av Dannebrogordenen og den svenske Svärdsorden. Som pensjonist flyttet han til Christiania, og det ble tradisjon at hovedstadens 17. mai-tog hyllet den siste gjenlevende eidsvollsmann. Konow døde 1881 og ble begravd på Vår Frelsers gravlund 17. oktober. Tusener av mennesker i gatene tok farvel med den siste av grunnlovsfedrene.

Verker

  • “Journal paa Touren til Finmarken i 1816”, utgitt og kommentert av T. Kristiansen, 1997

Kilder og litteratur

  • Biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • T. A. Topsøe-Jensen og E. Marquard: Officerer i Den Dansk-Norske Søetat 1814–1932, bd. 2, København 1935
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • R. Jensen (red.): Sjømilitære Samfunds Kalender 1814–1964, Horten 1965
  • T. Kristiansen: “'Russerne ødelægge os; de berøve os vor Næring' Norge og Russland i nord til ca. 1820”, i HT, bd. 76, 1997
  • d.s.: Sjømilitær suverenitetshevdelse langs finnmarkskysten i 1816. Sekondløytnant Thomas Konows dagbok, Norsk tidsskrift for Sjøvesens skriftserie nr. 4, Stavanger 1997
  • R. Berg: Profesjon – union – nasjon. 1814–1905, bd. 2 av Norsk forsvarshistorie, Bergen 2001

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde, miniatyr) av ukjent kunstner, ca. 1810; p.e.; gjengitt i T. Kristiansen: Sjømilitær suverenitetshevdelse langs finnmarkskysten i 1816, 1997
  • Maleri (brystbilde) av Knud Bergslien, 1854; Eidsvollsbygningen
  • Maleri (brystbilde) av Ole Hansen Balling, 1875; Sjømilitære Samfund, Horten

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.