Tho Joh Heftye

Forretningsmann. Foreldre: Kjøpmann og konsul Johannes Thomassen Heftye (1792–1856) og Anna Christine (“Tina”) Haslef (1798–1862). Gift 7.10.1846 med Marie Jacobine Meyer (22.01.1826–14.10.1895), datter av grosserer og borgerrittmester Jacob Peter Meyer (1781–1856) og Ingeborg Marie Barth Muus (1781–1835). Brorsønn av Henrik Thomassen Heftye (1804–64); far til Thomas Thomassen Heftye (1860–1921); svigerfar til Frits Hansen (1841–1911); morfar til Eilif Fougner (1874–1952; se NBL1, bd. 4); svoger av Thorvald Meyer (1818–1909).

Thomas Johannessen Heftye har vært karakterisert som sin tids største finansmann i Norge; hans rike initiativ var med på å fremme landets økonomiske utvikling. Også hans innsats for kultur og friluftsliv har satt spor.

Heftye ble født i Christiania, men tilbrakte nok mye av oppveksten i landlige omgivelser på løkkeeiendommen Filipstad rett utenfor byen. Sin utdannelse fikk han ved Christiania katedralskole og ved Handelsschule i Leipzig, og etter opphold i Frankrike og Storbritannia trådte han 1848 inn i familiefirmaet, bankierhuset Tho. Joh. Heftye & Søn, hvor han snart ble den ledende.

1848 var landets oppbyggingen av økonomiske infrastruktur i form av banker, kredittinstitusjoner og assuranseforretninger bare så vidt påbegynt. Heftyes biograf K. V. Hammer har beskrevet det slik: “En stor, vanskelig og betydningsfuld opgave ventet paa sin mand, den at frigjøre, nationalisere og organisere det norske pengemarked [...] Thomas Heftye's evne til at lede, regulere, støtte og befæste vore pengeforhold stod sin ildprøve under den alvorlige handelskrise 1857 [...] Intet under at han kom til at delta i løsningen av de fleste større økonomiske opgaver og foretagender som i den følgende menneskealder kom paa bane i dette land.”

Heftye var virksom på nær sagt alle samfunnets områder. Han deltok i offentlige komiteer med formål å samordne lovverket i Skandinavia, og han medvirket ved en rekke samfunnsoppgaver, som jernbaneutbygging og telegrafvesen. 1855–56 og 1879–86 var han medlem av Christiania formannskap, 1869–77 av Aker herredsstyre, og han var stortingssuppleant 1880–82. Fra 1873 til sin død var han medlem av Akers Sparebanks direksjon; da hans bolig på Frogner, den gang i Aker, ved byutvidelsen 1878 kom inn under byen, endret banken sine vedtekter for å kunne beholde ham som direksjonsmedlem. Han var også norsk jurymann ved verdensutstillingene 1867 og 1878, og vi finner ham som formann både i Norges Forsvarsforening og i Handelsstandens 50-manns-utvalg.

Heftye var medstifter av Statsøkonomisk Forening og hadde et ikke ubetydelig forfatterskap innen økonomi, preget av hans frihandelsideer, og han evnet å gi emnene en forståelig språkdrakt. På en av hans brosjyrer, De skandinaviske banker og deres Pengesedler, står det trykt “Disse Skitser eies af Christiania Læseforening for Kvinder”. Da han offentliggjorde artikkelserien Vore Pengeforhold i Morgenbladet 1875, fikk han høre at hans synspunkter ville skade landets kreditt. “Man ville ikke erkjenne at omslaget var kommet [...] Når man følger utviklingen i de følgende år, må det erkjennes at Heftye i det hele bedømte utviklingen riktig,” ifølge Norges Bank-sjefen Nicolai Rygg.

Thomas Heftye drev en utstrakt mesenvirksomhet og støttet bl.a. A. O. Vinje, Bjørnstjerne Bjørnson, Hans Gude, P. A. Munch og Johan Selmer. Biskop Pavels' dagbøker 1815–16 ble trykt på hans bekostning. Heftye var medlem av Christiania Theaters direksjon, Fortidsminneforeningen og Christiania Kunstforening, og han øvet godgjørenhet i det stille. Hans omgangskrets omfattet kunstnere, forfattere, vitenskapsmenn og politikere, og som vert er han blitt sammenlignet med Bernt Anker.

Av varig verdi er Heftyes initiativ til stiftelsen 1868 av Den Norske Turistforening, hvis første formann han var. Allerede i 1850-årene åpnet han sitt landsted Sarabråten i Østmarka for allmennheten, 10 år senere åpnet han Frognerseteren, begge nær hovedstaden. Og da han 1870 overtok Vinjes del i Eidsbugarden ved Bygdin og løste inn de andre parthavere, ansatte han Ola Røisheim som bestyrer og lot hytta fungere i samvirke med Turistforeningens stier og hytter.

Sarabråten og Eidsbugarden ble ved hans død overtatt av sønnen, telegrafdirektør Heftye; Tryvannshøyden ble testamentert til Kristiania kommune, og Frognerseteren med hus, bondeantikviteter og skog ble solgt rimelig, også til kommunen.

Heftye trivdes i familiekretsen, foran et sprakende peisbål i sin vakre bolig, gjerne med høytlesning fra yndlingsboken The Pickwick Papers, men han var også ivrig friluftsmann; hans program for Turistforeningen er karakteristisk: “Lad os gjøre det let og billigt, at rigtig mange kan komme og se, hvad der er stort og vakkert i vort land!”

For sitt omfattende virke ble Heftye utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1864, av den svenske Nordstjärneorden 1860, av Dannebrogordenen 1866 og av den franske Æreslegionen 1867; han ble kommandør av den østerrikske Franz Josefs orden 1867 og av den svenske Vasaorden 1877.

Verker

  • Kursværdien af Sterling, Mark Banco, Gylden og Francs i norske Species og Dele af Species, 1871
  • Om Norges Myntcirkulation, 1873
  • Den norske Guldmynt, u.å. (datert 8. April 1874 av forf.)
  • Vore Pengeforhold, 1875
  • De skandinaviske Banker og deres Pengesedler, 1877 og 1878
  • De svenske Seddelbanker, trykt som manuskript 1878
  • Bankmetal, særligt om den tydske Rigsbanks metalliske Dækning og Forhold siden dens Stiftelse 1875. Foredrag holdt i den Statsøkonomiske forening i Kristania 30te october 1885, 1886
  • Se for øvrig NFL,bd. 2, 1888

    Ikke-publisert materiale

  • Brev i NBO, Håndskriftssamlingen
  • noen få arkivalia, p.e

Kilder og litteratur

  • Diverse nekrologer fra oktober 1886
  • R. Søegaard: “Konsul Thomas Johannesen Heftye”, i DNT Årbok, 1886
  • biografi (med bibliografi) i NFL, bd. 2, 1888
  • E. Hertzberg og N. Rygg: Den Norske Creditbank 1857–1907. Et Tilbageblik, 1907
  • K. V. Hammer: “Thomas Johannessen Heftye”, i Vore Høvdinger, Trondheim 1914
  • A. Skjelderup: Christianiafamilien Meyer. Slægtshistoriske meddelelser, 1920
  • S. C. Hammer: Kristianias historie, bd. 5, 1928
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • Delphin Amundsen, 1947
  • N. Rygg: Norges Banks historie, bd. 2, 1954
  • K. Haugholt: “Norges største finansmann i det forrige århundre”, i Aftenp. aftennummer 27.10.1972

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Asta Nørregaard, 1884; Sparebanken NOR, Oslo (kopi i Oslo Bymuseum)
  • Portretthode (marmor) av Brynjulf Bergslien, 1887; Den Norske Turistforening, Oslo (kopi på Bogstad gård)
  • Maleri (halvfigur) av Astri Welhaven, 1935; Den Norske Turistforening, Oslo

    Fotografiske portretter

  • Fotografi gjengitt i Vore Høvdinger (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Fotografi gjengitt i A. Skjelderup: Christianiafamilien Meyer (se ovenfor)
  • Fotografi gjengitt i Ny Illustreret Tidende 1886

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.