Terje Rollem

Offiser. Foreldre: Kontorist Theodor Georg Martinsen (1886–1978) og Margit Dagny Berner Høglund (1890–1970). Gift 9.5.1944 med bokholder Ellen Marie (“Nusse”) Hansen (18.10.1919–5.11.1995), datter av disponent Alf Edvard Høeg Hansen (1886–1924) og Borghild Rebekka Olsen (1882–1972), ekteskapet oppløst 1978; samboer fra 1978 med Liv Sjetne (9.2.1927–26.9.2000). Navneendring til Rollem 1944.

Terje Rollem ble landskjent da han på vegne av Hjemmestyrkene overtok Akershus festning fra tyskerne i mai 1945.

Han ble født i Bærum under navnet Terje Rolld Martinsen. Navnet Rollem tok han først som slektsnavn 1944. Samtidig ble mellomnavnet Rolld sløyfet. Etter realeksamen ved Holte gymnasium i Danmark 1932 begynte han på reallinjen ved Stabekk kommunale høyere allmennskole og tok examen artium der 1934. Deretter fulgte befalsskolen for kavaleriet på Gardermoen 1935, Wangs handelsskole 1939 og Oslo Tekniske Skole 1941.

Da den annen verdenskrig kom til Norge, deltok Rollem i felttoget under Dragonregiment 2 og kjempet i Gudbrandsdalen og Romsdal helt til Åndalsnes. Da han var ferdig med sin tekniske utdannelse, arbeidet han i perioden 1941–44 i firma Ingeniør Falkenberg, samtidig som han gradvis ble involvert i illegalt arbeid. Engasjementet i Milorg (HS) ble fra 1944 heltidsbeskjeftigelse, og ved frigjøringen var Terje Rollem gruppeleder i D 13.233 (Stor Oslo).

11. mai 1945, tre dager etter frigjøringen, skulle Rollem på en særlig måte få navnet sitt inn i norgeshistorien. Det ble gitt ordre til Hjemmestyrkene om å besette Akershus festning, som på dette tidspunkt fremdeles var holdt av et mindre antall tyskere. Rollem, som befant seg på Hjemmestyrkenes kontaktsted i Tollbugata 11 like i nærheten, fikk oppdraget klokken 10.15, og etter en rekognosering avmarsjerte en avdeling på nesten 100 mann mot festningen, medbringende et norsk flagg. Det var på forhånd etablert kontakt med tyskerne. På festningsplassen foran Kommandantboligen foregikk selve overtakelsen ca. klokken 14.30. Rollem, kledd i nikkers og jakke påsatt armbind og med bandolær, møtte den tyske major Nichterlein og dennes adjutant Hamel. Scenen ble foreviget og litt regissert av fotograf Johs. Stage, som fulgte troppen. Bildet av hjemmefrontmannen i møte med representanten for okkupasjonsmakten er siden blitt et nasjonalt ikon. Knapt noe annet bilde symboliserer selve frigjøringen på en sterkere måte, og titusenvis av norske hjem har hatt det på veggen i glass og ramme. Stage tok flere bilder og fulgte også troppen inn på indre festning og frem til flaggheisingen på Escarpe du Nord, der dagens saluttbatteri står.

Etter krigen fortsatte Rollem sin militære løpebane. Han tok ettårig krigsskole 1946 og ble året etter rittmester i kavaleriet med stilling som kontorsjef i Forsvarsstaben, der han arbeidet med etterretningsspørsmål. Samtidig virket han som disponent for Granli treindustri på Kongsvinger til 1949.

1951 gikk Rollem på Kungliga Krigshögskolan i Stockholm. Han ble utnevnt til oberstløytnant 1956 og virket som stabssjef i kavaleriets våpenstab. 1960 gjennomgikk han Forsvarets Høgskole, og 1962 ble han utnevnt til oberst. Fra 1971 til oppnådd pensjonsalder 1980 ledet han Veidirektoratets militærkontor.

Som pensjonist forble Rollem opptatt av forsvarsaken. Han døde 1993 og ble gravlagt på Lillehammer, der han hadde bodd under sin pensjonisttilværelse.

Stages bilde av Rollem ble også grunnlag for gjengivelse på frimerke i forbindelse med frigjøringsjubileet 1995.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1934, 1959
  • HEH, flere utg

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.