Tellef Dahll

Geolog og bergmester. Foreldre: Trelasthandler, skipsreder og mølleeier Johan Georg Dahll (1788–1832) og Maren Rendtler (1794–1875). Ugift.

Tellef Dahll hadde en fremtredende plass i norsk geologisk forskning i tidsrommet 1850–75. Sammen med Th. Kjerulf var han med på å bygge opp Norges geologiske undersøkelse og de første store berggrunnsgeologiske kartsammenstillingene for hele landet. Dahll engasjerte seg i bergverk, og en rekke oppdagelser innen norsk geologi er knyttet til hans navn: apatitten i Bamble, det alluviale gull i Finnmark, kobberet på Vigsnes, nikkelforekomstene på Senja, kullet på Andøya og jernmalmen i Sør-Varanger.

Dahll kom fra et hjem med solid forankring i eiendom, forretningsdrift og shipping i Kragerø. Faren døde da Tellef bare var 12 år gammel, og hans mor satt igjen med fem barn, hvorav Tellef var den nest eldste. Han gikk på Kragerø borgerskole og tok preliminæreksamen 1843. Etter mineralogisk embetseksamen i Christiania 1846 og praktisk bergeksamen i Kongsberg 1847 fortsatte han sine geologiske studier utenlands. Han oppholdt seg bl.a. i Storbritannia, der han satte seg inn i paleontologi og stratigrafi under den berømte R. Murchison. Hjemme i Kragerø ble han venn med den kjente mineralog, kjemiker og metallurg David Forbes, som stod for gruvedrift i området.

Etter eksamen drev han i noen år mineralstudier på hjemstedet og styrte også morens forretninger. 1850 ble han ansatt som bestyrer av stattholder Løvenskiolds jerngruver og jernverk på Nes ved Neskilen, og kom i denne stilling også med i ledelsen av Fossum Verk, der han var engasjert inntil 1858. 1861 ble han utnevnt til geschworner i Vestre søndenfjeldske Distrikt, og 1872 overtok han embetet som bergmester for samme distrikt. Som bergmester viet han seg mest til praktiske oppgaver.

1858 ble Norges geologiske undersøkelse opprettet, med professor Th. Kjerulf som bestyrer. Kjerulf valgte Tellef Dahll som sin faste assistent og medarbeider, og de to utførte i de følgende årene et pionerarbeid med geologisk kartlegging av landet. Dahll var leder for den geologiske kartleggingen av det nordlige Norge 1866–74.

De første arbeidene fra Dahlls hånd var knyttet til geologien i kystområdet mellom Kragerø og Arendal. Han studerte jernmalmforekomstene, utredet granittenes opptreden i nærheten av dem og beskrev sammen med Forbes en rekke mineraler fra området. Han ble den første til å gi en beskrivelse av kambrosilur-avleiringene i Skiensdalen, med detaljert inndeling basert på innholdet av fossiler. Etter opprettelsen av Norges geologiske undersøkelse 1858 ser man en rekke bidrag fra ham, enten alene (Om Tellemarkens Geologie, med geologisk oversiktskart) eller sammen med Th. Kjerulf (Om Kongsbergs Ertsdistrikt, med geologisk kart, Om Jernertsenes Forekomst ved Arendal, Næs og Kragerø og Geologisk Kart over det søndenfjeldske Norge). Et hovedverk er Geologisk Kart over Det nordlige Norge (1879), der han samlet resultatene av egne og medarbeideres omfattende kartlegging av berggrunnen i en tidligere lite kjent landsdel.

Ikke alle tolkningene er blitt stående: han hevdet f.eks. feilaktig at noen av de sedimentære lagrekkene i Finnmark kunne være yngre enn silur, og han beskrev også et metall, “norvegium”, som senere viste seg å være vismut. Dette forkleiner imidlertid ikke verdien av det nybrottsarbeid Dahll har stått for.

Dahll var medlem av Sannidal og Skåtøy herredsstyre i fire perioder, derav ordfører i to, og han representerte Bratsberg amt på Stortinget 1865–66. Han var ivrig forkjemper for Sørlandsbanen (eller Vestlandsbanen, som man den gang kalte den), og nedla et stort arbeid som formann i Centralkomitéen fra 1874, nedsatt til å forberede denne saken.

Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania, The Geological Society i London, Royal Geographical Society og Letterstedtska Föreningens norske avdeling. Sammen med Th. Kjerulf fikk han æresmedalje i sølv under verdensutstillingen i Paris 1867 for Geologisk Kart over det søndenfjeldske Norge, og ved verdensutstillingen samme sted 1878 fikk han gullmedalje for det geologiske kartet over det nordlige Norge. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1868 og av Nordstjärneorden 1889. Ved 400-årsjubileet for Uppsala universitet 1877 ble han kreert til æresdoktor sammen med 8 andre nordmenn (bl.a. Henrik Ibsen).

Dahll var ugift, men tok seg faderlig av sine brorsønner, som han hentet hjem fra London etter at deres far døde. 1866 overtok han sin mors gård Frydensborg, og med sin store interesse for jordbruk gjorde han mye for å utvikle den til et mønsterbruk. I de senere år interesserte han seg også for slektshistorie, og hans store familiearkiv la senere grunn til en slektsbok.

Tellef Dahll døde i Morgedal i Kviteseid under en embetsreise 1893, da han pådrog seg lungebetennelse.

Verker

  • Mineralogiske Iagttagelser omkring Arendal og Kragerø (sm.m. D. Forbes), i NMfN 8, 1855, s. 213–229
  • Profile durch die Gegend von Skien, Porsgrund und Langesund, i NMfN 9, 1856, s. 306–333
  • Om Tellemarkens Geologie, i NMfN 11, 1861, s. 137–172
  • Om Kongsbergs Ertsdistrikt (sm.m. Th. Kjerulf), i NMfN 11, 1861, s. 173–207
  • Om Jernertsenes Forekomst ved Arendal, Næs og Kragerø (sm.m. Th. Kjerulf), 1861
  • Geologisk Kart over det søndenfjeldske Norge omfattende Christiania, Hamar og Christiansands Stifter (sm.m. Th. Kjerulf), 1866
  • Geologisk Kart over Det nordlige Norge, 1879

Kilder og litteratur

  • J. Schetelig: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • G. Dahll, P. F. Dahll og O. O. Dahll: Opptegnelser om slekten Dahll, Kragerø 1959

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.