Faktaboks

Tønne Huitfeldt
Født
6. april 1925, Oslo
Død
17. mars 2007, Oslo
Virke
Offiser
Familie
Foreldre: Direktør og redaktør Carl Huitfeldt (1895–1949) og Anine Helene With (1896–1991). Gift 16.6.1949 med cand.polit. Elly Holter-Sørensen (7.8.1927–), datter av skipsreder Sverre Holter-Sørensen (1902–43) og Ingeborg Elise Aall (1902–86). Sønnesønns sønnesønns sønnesønns sønn av Tønne Huitfeldt (1625–77).

Tønne Huitfeldt var en av de mest markante skikkelser i Forsvaret gjennom mer enn et halvt århundre. Han gjorde seg bemerket på flere områder: som ung krigsdeltaker 1941–45; som sjef for Krigsskolen 1964–70, som medlem av det norske forsvarets og NATOs øverste ledelse i 1970- og 1980-årene og som en av de fremste og mest produktive militære analytikere i Norge i etterkrigstiden.

Huitfeldt vokste opp på Bestum i daværende Aker. Faren ble utnevnt til norsk presseattaché i Frankrike rett før Norge kom med i krigen. Han flyttet videre til London etter den tyske invasjonen. Sønnene hadde blitt igjen i Norge, og Tønne Huitfeldt meldte seg til innsats i den norske hæren i Storbritannia som 15-åring i februar 1941. Han tjenestegjorde både i Brigaden i Skottland og i 54. MTB-flotilje. 1942–43 gjennomgikk han Krigsskolen i London, og høsten 1944 deltok han i 2. Bergkompani sammen med sovjetiske styrker (under kodenavnet Operasjon Crofter) i frigjøringen av Finnmark.

Etter krigen tok Huitfeldt examen artium 1947 og fortsatte deretter sin militære karriere. Han ble tatt opp som aspirant i generalstaben 1950 og tjenestegjorde som stabsadjutant der til 1953. Han var elev ved US Command and General Staff College 1954–56, og 1956–57 var han sjef for et kompani i den dansk-norske FN-bataljonen i Port Said, Sinai og Gaza. Etter hjemkomsten var han 1957–60 instruktør ved Hærens Stabsskole og 1960–63 sjef for Garnisonen i Sør-Varanger.

Tønne Huitfeldt ble offentlig kjent og til dels omstridt i konservative offiserkretser i sin periode som sjef for Krigsskolen 1964–70. Han fikk i oppdrag å videreutvikle offiserutdannelsen slik at den tilfredsstilte nye faglige krav og å tilpasse den til moderne pedagogisk metode i en periode preget av oppbrudd på det faglige, politiske og kulturelle området. Utdannelsen ble linjedelt og treårig mot tidligere enhetlig og toårig. Et annet viktig mål under reformprosessen var å styrke de akademiske sidene ved læreplanene, slik at skolen ikke bare skulle produsere feltoffiserer, men også danne grunnlag for avanserte militære studier. Huitfeldt fikk også ansvaret for å etablere Krigsskolen i det nye anlegget på Linderud i Oslo.

Huitfeldt ble utnevnt til oberst 1970, og etter en periode som elev ved Royal College of Defence Studies i London var han sjef for Plan- og budsjettavdelingen i Forsvarets Overkommando frem til 1973. Han ble generalmajor og sjef for 6. Divisjon og Distriktskommando Nord-Norge 1973 og satt i stillingen til 1977. I denne perioden var han en sentral aktør på høyt nivå i forsvarsplanleggingen. Han ble knyttet til arbeidet for vitaliseringen av NATOs flankeforsvar som deltaker i en norsk-amerikansk bilateral studiegruppe. USA ville opprinnelig benytte denne kontakten til å analysere det generelle konfliktbildet i Nord-Europa, mens man på norsk hold først og fremst ønsket å sikre seg allierte forsterkninger til Norge; det siste ble til slutt et hovedanliggende. Prosessen førte til allierte forsterkningsplaner og en styrking av mottaksapparatet på norsk side. Det viktigste resultatet var avtalen om forhåndslagring av materiell for en amerikansk marineinfanteribrigade i Trøndelag 1981.

1977 ble Huitfeldt utnevnt til generalløytnant og øverstkommanderende i Nord-Norge. Han satt i stillingen til 1981, da han ble direktør for NATOs internasjonale militære stab i Brussel. Dette var en periode preget av omfattende uro omkring norsk sikkerhetspolitikk og NATOs atomstrategi. 1985 gikk han av ved oppnådd aldersgrense, og han var deretter redaktør av Norsk Militært Tidsskrift til 1996.

Tønne Huitfeldt var formann i Hærens Offisers-Forbund 1957–59 og nestformann i Befalets Fellesorganisasjon 1959–60. Han var gjennom hele sin karriere også en aktiv og markert forsker, forfatter, debattant og foredragsholder med særlig vekt på sikkerhetspolitikk, strategiske studier, forsvarsplanlegging og militær utdannelse og ledelse. 1977 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Verker

    Et utvalg

  • Patruljer, 1949
  • Tsjekkoslovakia hærtatt! Reaksjoner og lærdommer (sm.m. flere), 1968
  • Veiledning i militært lederskap, 1974
  • Norges sikkerhetspolitikk (sm.m. flere), 1974
  • Gemensam säkerhet i Norden. Et norsk synspunkt på 1991 års svenska försvarsbeslut, FOA, Stockholm 1990
  • Forsvarets rolle og bidrag i norsk sikkerhetspolitikk gjennom 100 år, 1986
  • Frigjøringen av Finnmark 1944–1945 i militært perspektiv, 1994
  • red. Militærbalansen, DNAK, 1974–2001
  • red. Forsvaret i en ny tid. Utgitt i anledning Oslo militære samfunds 175-års jubileum 1. mars 2000, 2000

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg.
  • DAA, flere utg.
  • Stud. 1914, 1939, 1964 (om Carl Huitfeldt)
  • R. Tamnes: Oljealder 1965–1995,bd. 6 av Norsk utenrikspolitikks historie,1996
  • H. Hosar: Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750–2000,2000
  • opplysninger fra Tønne Huitfeldt (2001)