Tønne Huitfeldt - 1

Offiser og godseier. Foreldre: Tollforpakter Jacob Huitfeldt (ca. 1585–1632) og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye (død ca. 1659). Gift 1) 1662 med Helle Margrethe Nold (ca. 1630–4.3.1671), datter av kaptein og lensherre Thomas Nold (død 1634) og Helvig Axelsdatter Urup (død 1656); 2) 1.3.1673 med Sophie Amalie Rosenkrantz (7.1.1649–18.3.1711), datter av major Børge Holgersen Rosenkrantz (1618–79) og Maren Jensdatter Bjelke (1624–52). Far til Iver Huitfeldt (1665–1710) og Henrik Jørgen Huitfeldt (1674–1751; se NBL1, bd. 6); søstersønn av Sigvard Gabrielsen Akeleye (ca. 1585–1659; se NBL1, bd. 1); fetter av Margrete Huitfeldt (1608–83); svigerfar til Hans Ernst von Tritzschler (1647–1718; se NBL1, bd. 17).

Tønne Huitfeldt er stamfar til de nålevende norske grener av slekten Huitfeldt. I dag huskes han mest for at han 1659–60 ledet det vellykkede forsvaret av Halden mot en overlegen svensk hær.

Huitfeldts far døde da gutten var 7 år gammel, og Tønne vokste opp hos farbroren Hartvig Huitfeldt på Skjelbred i Eiker og senere hos morbroren Sigvard Gabrielsen Akeleye på Verne kloster i Rygge. Som 19-åring ble han 1644 ansatt som fenrik ved stattholder Hannibal Sehesteds livregiment til fots. Han deltok aktivt i Hannibalsfeiden og var med på innfallene i Sverige 1644–45. Etter krigen ble han forfremmet til løytnant, og 1647 fikk han tillatelse til å gå i utenlandsk krigstjeneste for å bedre sin militære utdannelse. Etter tre år ute kom han hjem og ble 1651 utnevnt til kaptein ved Båhusiske nasjonale infanteriregiment.

1657 ble Huitfeldt forfremmet til oberstløytnant og sjef over de norske soldatene som skulle sendes til Danmark. Etter at krigen med Sverige brøt ut i juni samme år, deltok han med sine folk dels på flåten, dels på Lolland og i København. 1658 mottok han Idd og Marker len i forlening, som belønning for sine tjenester under krigen, og mot slutten av året fikk han kongens tillatelse til å reise tilbake til Norge. Rett etter hjemkomsten ble han utnevnt til krigskommissær i grenselenene på Østlandet.

4. februar 1659 angrep svenskene Halden, og Huitfeldt ledet forsvaret av byen sammen med generalløytnant Jørgen Bjelke. Kampene var harde, men svenskenes angrep ble stanset, og fienden trakk seg tilbake til Sverige etter tre dager. Sommeren 1659 ble Huitfeldt utnevnt til oberst og kommandant på Halden, og han startet straks med å lede et planmessig arbeid med å bygge et festningsverk der. Januar 1660 rykket en svensk hær på 9000 mann under feltmarskalk grev Lars Kaggs ledelse inn i Norge. 13. januar stod svenskene foran Halden, og Kagg oppfordret forsvarerne av byen til å overgi seg. Etter å ha holdt krigsråd med sine høyeste offiserer svarte Huitfeldt at de ville kjempe til siste mann. Også alle senere oppfordringer til overgivelse ble kontant avvist av Huitfeldt og hans folk.

Den norske styrken i Halden talte 2100 soldater. 14. januar kom det første stormangrepet, men det ble stoppet. Men svenskene holdt Halden under hard beleiring i seks uker, og byen ble nesten kontinuerlig beskutt med kanoner og granater. Svenskene gikk også flere ganger til stormangrep uten å lykkes. 20.–21. februar gjorde svenskene sitt siste stormingsforsøk, men også det ble slått tilbake. 23. februar hevet svenskene beleiringen og trakk seg tilbake til Sverige med store tap. Nordmennene hadde hatt små tap, men nesten halvparten av soldatene var syke.

Huitfeldt hadde ledet forsvaret av Halden med fast hånd og styrke, og til tross for utilstrekkelige forsvarsmidler greide forsvarerne å stoppe en overlegen fiendtlig hær. Fra 1661 ledet han byggingen av Fredriksten festning (se Willem Coucheron), som skulle erstatte de mer provisoriske forsvarsverkene i Halden. Under Gyldenløvefeiden deltok han august 1676 i det norske felttoget mot svenskene, hvor han utmerket seg og rykket frem til Vänersborg.

Tønne Huitfeldt eide mye gods i oslofjordregionen, bl.a. slektsgården Tronstad i Hurum og setegården Tomb i Råde. Fra kusinen Margrete Huitfeldt overtok han hennes fordring mot kronen etter salget av Skjelbred i Eiker, men han fikk aldri oppgjør. Huitfeldts datter av første ekteskap, Margrete Huitfeldt (1669–83), vokste opp hos filletanten i Bohuslän og ble som 12-åring gift med den tysk-norske offiseren Hans Ernst von Tritzschler; ved hennes død gikk både Tomb og arven etter fru Margrete over til ham. Huitfeldt døde på Fredriksten, men ble bisatt i familiens gravkapell på Hurum, som han selv hadde fått reist.

Kilder og litteratur

  • H. J. Huitfeldt-Kaas: “De Huitfeldtske Gravcapeller i Norge” (med stamtavle), i PHT, bd. 4, 1883, s. 89–124
  • d.s.: “Tønne Huitfeldt til Throndstad”, i HT, rk. 3, bd. 2, 1892, s. 156–205 og 213–270
  • d.s.: Efterretninger om familien Huitfeldt,(ufullendt arbeid), 1908
  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • O. H. Gjeruldsen: Niels Trolles stattholderskap 1656–61, h.oppg. UiO, 1997, s. 40–42, 136
  • T. Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814,2000, s. 204–205

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; p.e

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.