Synne Skouen er først og fremst en fremtredende samtidskomponist, men hun har også hatt en rekke andre viktige roller: musikkskribent, redaktør og kritiker, musikksjef i NRK P2, leder i Norsk Komponistforening. Noen vil også huske henne som skuespiller i flere av farens filmer fra 1960-årene, bl.a. Om Tilla (1963), Pappa tar gull (1964), Vaktpostene (1965) og Reisen til havet (1966).
Allerede fra femårsalderen fikk hun pianoundervisning, og etter examen artium 1969 studerte hun ved musikkakademiet i Wien, Hochschule für Musik und Darstellende Kunst 1969–73. Hun deltok aktivt i byens levende og engasjerende musikk- og studentliv, hun ble medlem av en eksperimentell teatergruppe, Die Fremden, og hun fikk være med i musikkakademiets nydannede elektroniske studio. Studioet, som ble ledet av Dieter Kaufmann, var mangefasettert og udogmatisk, og det var også her Skouen fikk sin første fremførelse – Krokusfiol I for lydbånd.
Skouen studerte klaver med Luyna Alkalaj og komposisjon med Friedrich Neumann og Alfred Uhl, som ble hennes hovedlærer i “tradisjonell” komposisjon. Erwin Ratz, som underviste i formanalyse, fikk imidlertid større innflytelse på hennes utvikling: Han hadde vært elev av Arnold Schönberg, var formann i Mahler-selskapet i Wien og var unik når det gjaldt å levendegjøre både den gamle musikken og de nye retningene. Ratz hadde også kjent Hanns Eisler, som skulle bli en av Skouens viktigste inspirasjonskilder. Eislers overbevisning om at musikk måtte formidle noe, finner man igjen i de fleste av Skouens komposisjoner – med hennes forkjærlighet for å arbeide med tekst og drama, og i en ekspressiv holdning til alt det musikalske materialet, der selv rene instrumentalverk kan ha et tydelig dramatisk forløp.
1973–76 fortsatte Skouen med diplomstudier ved Norges Musikkhøgskole (1973–76). Her studerte hun instrumentasjonslære og sonologi med Olav Anton Thommessen og komposisjon med Finn Mortensen. Under sistnevntes veiledning rendyrket hun sin musikalske stil, og hun fant sin selvtillit og personlige overbevisning som komponist. Diplomkomposisjonen Tombeau til Minona ble urfremført i Reykjavík som en del av Ung Nordisk Musikk-festivalen 1977. I løpet av de neste 15 årene etablerte Skouen seg som en viktig stemme blant norske komponister, samtidig som hun jobbet som kritiker og musikkskribent i Arbeiderbladet. Hun var med på å grunnlegge musikktidsskriftet Ballade 1977 og ble bladets første redaktør.
I Synne Skouens verkliste finner man nesten alle dramatiske sjangere – film, teater, opera, ballett. Påfallende er også den feministiske tematikken i mange av verkene og også en kvinnelig profil når det gjelder valg av samarbeidspartnere. Hun skrev musikk til Nicole Macés film Formynderne fra 1978. Macé regisserte også radioproduksjonen Måkespiserne, med Skouens musikk og tekst av Cecilie Løveid, som 1983 vant Prix Italia i kategori beste drama. Også andre vokale og dramatiske verk fra 1980-årene er resultat av samarbeid med Løveid: Dusj – en videoopera, Rug – for kvinnestemme, cello og flygel, og Balansedame – for to stemmer, bratsj og synthesizer.
I Skouens vokalkomposisjoner har også sopranen Guri Egge spilt en vesentlig rolle. Hun har fremført både Dusj og Rug, og Rosa – skrevet til Norsk Kvinnesaksforenings 100-årsjubileum, etter tekster av Alma Mahler – er skrevet spesielt for henne (1984).
Balletten Volven ble urfremført av Najonalballetten høsten 1989. Verket er inspirert av Voluspá og skrevet for koreograf Kjersti Alveberg. Planene til balletten går flere år tilbake, og flere tidligere stykker er forstudier til eller inkorporert i balletten: Angrbodas datter, Intonazione – quasi una fantasia og Tre haner galer. Som en av ytterst få moderne, helaftens danseforestillinger har dette verket en viktig posisjon i nyere norsk musikkdramatikk.
1990 var Skouen festivalkomponist under Festspillene i Nord-Norge og skrev melodramaet Balladen om Anna Roggløy for anledningen – et atypisk verk med sin bruk av folkemusikalsk tonalitet. 1991 var hun festivalkomponist for Oslo Kammermusikkfestival, og skrev for denne Une soirée d'été ... for fiolin solo, urfremført av festivalsjefen, Arve Tellefsen.
Fra 1993 til 1999 var Synne Skouen musikksjef i NRK P2. I den nye “Kulturkanalen” fikk hun bruke alle erfaringer hun hadde med seg – både de musikalske og de organisatoriske – til å bygge opp en redaksjon med solid kompetanse og en viktig posisjon for musikklivet. Det kollegiale fellesskapet var en gledelig avveksling fra den enslige jobben komposisjonsvirket kunne være, og Skouen beskriver selv perioden som inspirerende og eventyrlig morsom. Etter omleggingen av kanal- og redaksjonsstrukturen 1999 ble hun tilbudt jobben som kultursjef. Hun takket ja til utfordringen om å forene hele kulturavdelingen i NRK – både radio og fjernsyn. Men omleggingene, der det viktigste elementet var at kanalledelsen bestilte programmene av de ulike redaksjonene, førte med seg en god del endringer også i programflatene, og Skouen trakk seg i protest 1. mars 2001.
I perioden hun jobbet i NRK, lot hun komposisjonsvirket stort sett hvile – for å kunne gå helt inn i arbeidet, men også for å sikre total habilitet i den viktige rollen som musikksjef. Fra våren 2002 er Synne Skouen formann i Norsk Komponistforening og fra høsten samme år ordfører i Nordisk Komponistforbund. Etter bruddet med NRK har hun igjen tatt imot bestillinger og skrevet og fått fremført verker for ulike besetninger.