Faktaboks

Synnøve Liaaen Jensen
Født
1. mars 1932, Ålesund, Møre og Romsdal
Virke
Kjemiker
Familie
Foreldre: Sivilingeniør Nils J. Liaaen (1902–74) og Liv Holm (1904–87). Gift 20.8.1956 med sivilingeniør, senere professor Arne Jensen (1926–2000).

Synnøve Liaaen Jensen er internasjonalt kjent for sin forskning innen gruppen naturstoffer som kalles carotenoider, en type fargestoffer som er meget utbredt i naturen og ansvarlig for de røde og gule fargene i f.eks. tomat, gulrot, laks, skalldyr, sopp, høstblader og mange mikroorganismer.

Synnøve Liaaen vokste opp i Ålesund, tok examen artium 1950 og ble uteksaminert som sivilingeniør (organisk kjemi) ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim 1955. Året etter begynte hun som vitenskapelig assistent for professor Nils Andreas Sørensen, som hadde naturstoffkjemi som forskningsfelt. Hennes vitenskapelige karriere innen carotenoidfeltet startet med diplomarbeidet og fortsatte under et stipendiatopphold ved University of California, Berkeley, hvor hun studerte hvordan carotenoider blir dannet i naturen.

Liaaen Jensen har vært fast ansatt ved Institutt for organisk kjemi ved NTH (nå NTNU) siden 1961. Som første kvinne ble hun 1963 tildelt graden dr.techn., og 1970 ble hun som den første kvinne utnevnt til professor ved NTH. Hun var bestyrer av Institutt for organisk kjemi i periodene 1972–76 og 1985–88. Liaaen Jensen er kjent for sine pedagogiske evner, sin faglige dyktighet og sine inspirerende forelesninger som utvilsomt har bidratt til at mange studenter har søkt faglig veiledning hos henne for hovedfagsstudier og i arbeid med doktoravhandlinger. Mange av hennes studenter har i dag sentrale posisjoner i industrien og ved våre læresteder. Tidligere studenter arrangerte 1992 et symposium ved NTH i anledning hennes 60-årsdag.

Synnøve Liaaen Jensens forskning innen carotenoidområdet er meget omfattende. Dette reflekteres i mer enn 500 arbeider publisert i internasjonale tidsskrifter og et globalt kontaktnett som inkluderer flere enn 170 medforfattere. Hun har gitt utallige gjesteforelesninger over hele verden, og hun er medredaktør for et seksbinds bokverk om carotenoider. Hennes carotenoidstudier dekker de fleste aspekter av naturstoffkjemien: isolering, strukturbestemmelse, syntese, stereokjemi, metabolisme, proteinkomplekser, kjemosystematikk, pigmenter i næringskjeder samt prosjekter av industriell interesse. Hun har f.eks. veiledet en rekke prosjekter relatert til næringskjeder og pigmentering av laks (oppdrettslaks som har lite av eller helt mangler det rosa carotenoidet astaxanthin, er tilnærmet verdiløs), og siden 1975 har hun vært vitenskapelig rådgiver for det sveitsiske kjemikalie- og legemiddelfirmaet Hoffmann-LaRoche, som bl.a. produserer astaxanthin.

Synnøve Liaaen Jensen har vært medlem av en rekke råd og utvalg ved NTH, foruten NTNF, SINTEF og flere industriforsamlinger. Hun er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1974, Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1983 og Norges Tekniske Vitenskapsakademi fra 1988. 1986 ble hun kreert til æresdoktor ved Universität Zürich, Sveits, og 1994 fikk hun den høyest rangerte utmerkelse innen fagområdet kjemi i Norge, Guldberg-Waage-medaljen. Etter at hun fra 1998 valgte å gå over til seniorstipendiatstilling, har hun fortsatt sin forskning sammen med medarbeidere og publisert betydningsfulle resultater. Ved siden av carotenoidforskningen har hun en spesiell interesse for fjelltopper, hagestell og for bondeantikviteter som pryder landstedet på Oppdal.

Verker

  • The Constitution of some Bacterial Carotenoids and their bearing on Biosynthetic Problems, dr.techn.avh., DKNVS Skr. 1962 nr. 8, Trondheim 1962
  • ca. 540 artikler i internasjonale tidsskrifter om carotenoid-relatert kjemi, bl.a. “Quantitative determination of Carotenoids in Photosynthetic Tissues”, med A. Jensen, i Methods of Enzymology, vol. 23, 1971, s. 586–602
  • “Isolation, Reactions”, i O. Isler: Carotenoids — a Progress Report, Basel 1971
  • “Microbial Carotenoids”, med A. G. Andrewes, iAnnual Review of Microbiology26, 1972, s. 225–248
  • “New Structures”, i Pure and Applied Chem. 47, 1976, s. 129–149

Kilder og litteratur

  • HEH 1994