Svend Aspaas

Byggmester. Foreldre: Halvor Hansen Aspaas og Ingeborg Bersvendsdatter Gjersvoll. Gift 1) 1760 med Anne (Ane) Pedersdatter Ven (død før 1767); 2) 1767 med Maritte (Marith) Rasmusdatter Bygmester.

Overbyggmester Svend Aspaas ved Røros kobberverk er, noe feilaktig, blitt stående som den store arkitekten bak de åttekantede kirkene i Norge. Hans virke som byggmester og som konstruktør av broer og damanlegg har vært mindre påaktet.

Svend Aspaas kom tidlig til Røros der han hadde sitt virke ved kobberverket. Som 17-åring kom han i lære som smiegutt, og senere ble han underbyggmester og fra 1803 overbyggmester for kobberverket. Han ble sendt til Kongsberg 1769 for å få videre opplæring i gruvebygging, og 1784 ble han sendt til Falun hvor han lærte seg bruk av slaggstein som byggemateriale.

Aspaas må ha vært en teknisk begavet mann med stor kunnskap om mekanikk og håndverk. Han konstruerte et vannpumpesystem som lenge var i bruk ved flere bergverk. Han skal ellers ha konstruert en veimåler og en garnvinne, og skal ha virket som byggmester ved oppføring av bolighus. Bl.a. bygde han for direktør Peder Hiort ved Røros kobberverk gården Engan.

Ved siden av sitt virke ved kobberverket var Aspaas ofte brukt til å løse tekniske vanskelige oppgaver. For generalveimesteren nordafjells, oberstløytnant N. F. von Krogh, konstruerte han flere broer, og han bygde damanlegg i Bymarka ved Trondheim for Ila møllebruk.

Aspaas er mest kjent som kirkebygger og var lenge en myteomspunnet mann i norsk kirkearkitektur. Riksantikvar Harry Fett så i Aspaas bygdegeniet som fra en enkel bakgrunn utviklet seg til den store arkitekten som skapte flere av 1700-tallets storverk i norsk kirkearkitektur, med Røros kirke som hovedverket. Han fikk æren for en lang rekke åttekantkirker fra perioden 1780–1834, flere av dem oppført mange år etter hans død. I lokalhistorisk forskning på Røros har man lenge vært klar over at Aspaas' rolle som kirkearkitekt har vært overdrevet. Ved byggingen av Røros kirke (1779–84) kom han 1780 med som leder av murerarbeidet, etter at arbeidet var påbegynt av murmester Mohr fra Trondheim. Aspaas synes ikke å ha hatt noen innvirkning på utformingen av kirken eller dens interiør.

Aspaas ledet oppføringen av Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen 1786–92. Kirken var en åttekantet steinkirke. Befolkningen i Fron kjente godt til forholdene på Røros gjennom handel med korn, og 1786 fikk de Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. I mange henseende er kirken en overraskende moderne og formfullendt kirke for sin tid, med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur, men med innslag av provinsens forenklinger og misforståelser. Aspaas' innsats ved oppføringen har trolig vært begrenset til funksjonen som utførende byggmester, mens andre har hovedæren for formgivingen. Hans kunnskap om muring av høye murer var nødvendig for oppgaven, og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas “for Froens Hovedkirkes hældige Bygning”.

Vang kirke ved Hamar ble bygd 1806–10. Kirkens arkitekt var sognets egen sogneprest, Abraham Pihl. Han var et barn av opplysningstiden, og var svært opptatt av fremskritt i tiden. Da Pihl måtte dra på et lengre oppdrag for kongen, var det naturlig at Aspaas overtok Pihls oppgave som utførende byggmester i hans fravær.

Den eneste kirken som Aspaas sikkert har vært både arkitekt og byggmester for, er Stor-Elvdal kirke. Han leverte tegning og modell til kirken 1807 og ledet selv arbeidet, som imidlertid først ble fullført etter hans død. Kirken er i sin hovedform en sterkt forenklet utgave av Røros kirke, eller snarere med Tynset kirke som forbilde, men med sentraltårn slik som Sør-Fron kirke. Enkelte arkitektoniske misforståelser røper at det ikke var en faglært arkitekt som har formet kirken. Tynset kirke er også forbilde for interiøret, påvirket av Røros kirkes prekestolalter, men langt enklere. Aspaas var nok ikke å regne som noen nyskapende arkitekt, hans styrke innen kirkebygging lå i de tekniske ferdigheter som utøvende byggmester.

Kilder og litteratur

  • H. Fett: “Sven Aspaas' kirker”, i FMF Årbok 1920, s. 95–105
  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • J. C. Eldal/J. Malling: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • K. Hosar: Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra, mag.avh. UiO, 1988

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.