Sven Elvestad

Journalist og forfatter. Foreldre: Styrmann Karl Edvin Svensen (1852–96) og Adolfine Helene Elvestad (1849–1929). Ugift. Navneendring til Sven Elvestad 1900.

Sven Elvestad var en av de mest leste journalister og forfattere i Norge i første del av 1900-tallet. Som journalist leverte han gjennom en årrekke bl.a. reisebrev og intervjuer av høy klasse, og han skrev også flere romaner og noveller, men huskes i dag mest for sine omkring 100 detektivfortellinger, mange av dem utgitt under pseudonymet Stein Riverton.

Elvestad – eller Kristoffer Elvestad Svensen, som han egentlig het – vokste opp i enkle kår. Han fikk ingen utdannelse utover folkeskolen. Hans folkeskolelærer så at den unge gutten var et naturtalent med rike evner, og anbefalte videre utdannelse, men familiens økonomi tillot ikke dette. Etter konfirmasjonen ble han ansatt som volontør i et agenturfirma i hjembyen, hvor han etter en kort karriere skal ha begått underslag – noe Bernt Rougstad imidlertid tilbakeviser i sin biografi Riverton (2007). Høsten 1900 forlot han i alle fall hjembyen og flyttet til Kristiania, hvor han en tid arbeidet hos en fruktimportør. Samme år skiftet han navn til Sven Elvestad.

Sven Elvestad kom til å bli en av de største ordkunstnere Norge har hatt. Allerede som 14-åring fikk han sitt første skjønnlitterære arbeid – en novelle – på trykk i avisen Fredrikssten. Senere leverte han nå og da små artikler om lokale forhold til samme avis. Etter at han var flyttet til Kristiania, fungerte han et par år som Fredriksstens Kristiania-korrespondent, og var samtidig flittig bidragsyter til hovedstadsavisene Forposten og Kristiania Dagsavis. Blant hans arbeider fra denne tid er noen små intervjuperler, som viser at han allerede da var en kresen stilist.

Etter hvert ble inntektene fra avisene store nok til å skaffe ham det daglige brød. 1902 skrev han en artikkel om det såkalte Skjeberg-mysteriet. Artikkelen gjorde ham landskjent, og samme år utgav han sin debutbok, den anonymt utgitte Skjebergmysteriet, bygd på den samme kriminalsaken. Kort tid etterpå ble han ansatt som journalist i Ørebladet. Her var han til 1907, da han sammen med bl.a. O. W. Erichsen startet det kortvarige aviseventyret Fri Presse; avisen gikk inn etter et års tid. Etter dette fungerte Elvestad sporadisk som korrespondent for Aftenposten, men ble allerede 1910 – i avisens første leveår – knyttet til Tidens Tegn.

Tidens Tegn ble Elvestads journalistiske hjem resten av hans liv. Her kom hans fremragende artikler, hans ypperlige reisebrev og glitrende intervjuer på trykk. Bare en liten porsjon av denne mengden av mesterlig skrivekunst er utkommet i bokform, og denne del av Elvestads forfatterskap er derfor naturlig nok ukjent for de fleste.

Arbeider fra Tidens Tegn samlet i bokform er Aar og dag. Stemninger og skildringer (1913) og intervjusamlingen 13 mennesker (1932). Novellesamlingen Himmel og hav (1927) inneholder også til dels materiale fra avisen. Under eget navn utgav Elvestad dessuten romanen Angsten (1910), en psykologisk studie og rent selvbiografisk, fulgt av den beslektede De fortaptes hus (1912), en uhyggefylt roman med handlingen lagt til Elvestads hjemtrakter. Romanen Færgestedet (1928) er av samme klasse. 1915 utgav han den polemiske og samtidskritiske Fædrelandets have, og 1922 kom romanen Professor Umbrosus, full av lysende satire.

Samtidig med at Elvestad utgav sin anonyme debutbok om Skjeberg-mysteriet, begynte han å skrive detektivromaner. Hans første arbeider i denne sjangeren kom på trykk samme år, som anonymt publiserte føljetonger i Kristiania Dagsavis. 1904 skapte han Kristiania-detektiven Asbjørn Krag, hvis “oplevelser” ble publisert i Ørebladet, og under pseudonymet Kristian F. Biller skrev han 1908–09 en rekke fortellinger om Knut Gribb for magasinet Lys og Skygge.

Detektivfortellingene ble svært populære blant publikum, og de første Asbjørn Krag-romanene kom i bokform 1907, utgitt under pseudonymet Stein Riverton (det siste er forfatterens eget etternavn “oversatt” til engelsk). Elvestad skrev i alt bortimot 100 detektiv- og kriminalfortellinger, de fleste romaner, noen få noveller. En hel del av disse arbeidene er av høy klasse, velskrevne og med finurlige intriger; den desidert beste, Jernvognen (1909), er av verdensformat. Av andre perler kan nevnes Manden i maanen og Den lille blaa (begge 1907), Den tredje (1908), Den røde enke (1910), Negeren med de hvite hænder (1914), Montrose (1917), Rosa Montanas diamanter (1925) og Storhertuginnen av Speilsalen (1931).

Elvestad unnslo seg ikke fra å hente ideer fra andre, og én av Krag-romanene, Skjulte spor (1911), er svært nær et Conan Doyle-plagiat. Og en rekke små romaner bærer tydelig preg av å være hastverksarbeider. Men selv i de minst betydelige detektivfortellingene finner man ting å glede seg over, gode formuleringer og herlig tidskoloritt.

Detektivromanene ble snart oversatt til flere språk, og særlig i Sverige og Tyskland ble bøkene uhyre populære. Suksessen var en direkte årsak til at Elvestad flyttet til Sverige 1914 (offisielt 1916). Her drev han en regelrett skrivefabrikk et par års tid, med god hjelp av sin sekretær, Christian Haugen. Senere flakket han rundt og bodde bl.a. en tid i Bayern, inntil han slo seg ned i Positano i Italia 1925. Der bodde han mer eller mindre fast til 1933, da han flyttet tilbake til Oslo, mest av økonomiske grunner, og ble ansatt som redaksjonssekretær i Tidens Tegn. Han døde vel et år senere.

Sven Elvestads grav på Vestre Gravlund i Oslo er bare markert med en enkel steinhelle med teksten “Elvestad”. Da de norske kriminalforfatteres forening ble stiftet 1972, valgte man navnet Riverton-klubben for å hedre mesteren. En byste av Elvestad ble 1999 reist i hans hjemby Halden.

Verker

    Et utvalg

  • Bibliografi i O. M. Syversen: Stein Riverton. En bibliografi, 1984, og d.s.: Sven Elvestad. En bibliografi, 1986
  • Skjebergmysteriet, eller Severin Mellebyes sidste Blink (anonymt), 1902 (faksimileutg. Oslo/Fredrikstad 1990)
  • Angsten, 1910
  • De fortaptes hus, 1912
  • Aar og dag. Stemninger og skildringer, 1913
  • Fædrelandets have, 1915
  • Professor Umbrosus, 1922
  • Himmel og hav. Noveller og skildringer, 1927
  • Færgestedet, 1928
  • 13 mennesker. Intervjuer i tekst og tegninger (sm.m. P. Krohg), 1932

    Under pseudonymet Stein Riverton

  • Det nye Norge. Krigen 1905, 1906
  • Manden i maanen og Den lille blaa. Af Kristiania-detektiven Asbjørn Krags oplevelser, 1907
  • Greven af Oslo og Den tredje. Nye Asbjørn Krag-fortællinger, 1908
  • Jernvognen, 1909
  • Mysteriet på Bergensbanen, 1910
  • Den røde enke. Af rovedderkoppens historie, 1910
  • Skjulte spor, 1911
  • Negeren med de hvite hænder, 1914
  • Dødens finger, 1914
  • Manden som vilde plyndre Kristiania, 1915
  • Montrose, 1917
  • Ørneskriket, 1918
  • Fjerdemand, 1920
  • Fænomenet Robert Robertson, 1923
  • Rosa Montanas diamanter, 1925
  • Hvorledes doktor Wrangel kom, 1927
  • Djevelen kjeder seg, 1929
  • Storhertuginnen av Speilsalen, 1931

Kilder og litteratur

  • HEH 1934
  • H. Krog: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • O. M. Syversen: “... så gikk det sånn passelig skjevt”. En beretning om Sven Elvestad, 1986
  • B. Rougthvedt: Riverton. Sven Elvestad og hans samtid, 2007

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri (hoftebilde) av Per Krohg, ca. 1911; p.e
  • Maleri (knestørrelse) av Ludvig Karsten, 1916; p.e
  • Maleri (halvfigur) av Christian Krohg, 1924; p.e
  • Maleri (halvfigur) av Ørnulf Salicath, 1934; p.e
  • Maleri (halvfigur) av Henrik Lund, u.å.; p.e

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.