Svein Heglund

Offiser og sivilingeniør. Foreldre: Ingeniør Otto Hjalmar Heglund (Iversen) (1875–1949) og fotograf Anna Margaretha Klinkenberg (1882–1959). Gift 10.6.1944 med sykepleier Patricia (“Pat”) McDowell (27.8.1918–), datter av John Sanger McDowell (1877–1957) og Katherine Livingstone Piggott (1882–1966).

Svein Heglund var offiser i Luftforsvaret gjennom hele sitt voksne liv. “Jageresset” Heglund huskes spesielt for sin fremragende innsats som jagerflyger i offensive luftoperasjoner under den annen verdenskrig.

Heglund vokste opp i Oslo og tok examen artium 1938. Som ung fikk han anledning til å reise mye på egen hånd i 1930-årenes Europa. Inntrykkene han fikk under utenlandsoppholdene i Tyskland og Frankrike inspirerte og la et grunnlag for senere kreativitet og utferdstrang. Han hadde planlagt å studere til ingeniør i Dresden, slik faren også hadde gjort. Men reiselysten var sterkere, og sommeren 1938 mønstret han på et kjøleskip som maskingutt.

Etter mellomspillet til sjøs avtjente han verneplikten ved luftvernsregimentet i Stavern 1939. I september brøt krigen ut i Europa, og Heglund ble overført til tjeneste som nøytralitetsvakt på Ekeberg luftvernbatteri. Under tjenesten der våknet hans flyinteresse for alvor, og han søkte Hærens flyveskole høsten 1939. Samtidig var utfartstrangen fremdeles sterk, og han begynte på ingeniørstudier ved Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich, hvor han var frem til april 1940. Da Heglund fikk kjennskap til det tyske angrepet på Norge, avbrøt han studiene og drog til Frankrike, og derfra videre over Atlanterhavet til Toronto i Canada, hvor han ankom i juli og ble med under Little Norway-leirens oppbyggingsfase. I løpet av ett år i Canada fikk han sin flygerutdannelse med 150 flytimer og teoretisk opplæring.

Juli 1941 reiste Heglund til Storbritannia. Han var 23 år gammel og hadde allerede gjort seg bemerket med sin individuelle og uredde flygerstil. I Storbritannia fikk han kamptrening i Cumberland, og høsten 1941 ble han satt inn i operativ tjeneste ved Norges første jagerskvadron, 331 (N) Skvadron, som ble stasjonert på Orknøyene for å beskytte Royal Navy og dens hovedbase i Scapa Flow, samt konvoiene som seilte langs kysten og til øyene nord for Skottland.

Mai 1942 ble skvadronen overført til North Weald i England. Her kom Heglund med i den omfattende og dramatiske luftkrigen over Den engelske kanal med offensive operasjoner langt inn på Kontinentet. I en fire måneders hvileperiode påtok han seg også andre flyoppdrag og fløy bl.a. 12 turer mellom Storbritannia og Canada. Fra september 1944 til krigens slutt fløy han bombeflyeskorte med Mosquito nattjagere over tysk-kontrollerte områder for britenes 85 Skvadron. Oppdragene hadde et individuelt preg og satte store krav til den enkelte flygers oppfinnsomhet, noe som passet Heglund svært godt. I løpet av krigen ble han registrert med 16 nedskutte, 5 trolig nedskutte og 6 skadede fiendtlige fly.

Etter krigen gjorde Luftforsvaret seg nytte av Heglunds brede kompetanse. Etter en kort periode som assisterende flyattaché ved den norske ambassaden i Stockholm og avslutning av ingeniørstudiene i Zürich, med diplomeksamen fra maskinlinjen der 1948, var han avdelingsingeniør ved Kjeller flyfabrikk 1949–52 og 1952–56 avdelingssjef i forsyningsstaben ved Luftforsvarets overkommando (LOK). 1956–63 arbeidet han ved Luftforsvarets forsyningskommando (LFK) på Kjeller. I årene 1965–70 var han tilbake i LOK, som sjef for forsyningsstaben. 1970 ble han sjef for Luftforsvarsstaben i Forsvarets overkommando. Fra 1974 og til han med generalmajors grad gikk av med pensjon 1982, var han sjef for LFK. Han ledet flere store materiellprosjekt innen den tekniske tjenesten i Luftforsvaret, herunder introduksjonen av jagerflyet F-16.

Heglund var også en dedikert sivilingeniør og hadde bred innsikt i tekniske fag, noe han blant annet viste gjennom en rekke artikler i fagtidsskrifter. Utenom det faglige markerte han seg som en dyktig seiler. Som pensjonist deltok han videre i forsvarsdebatten, hvor han hadde et særlig øye til teknologiutviklingens betydning for fremtidens krigføring. 1995 utgav han erindringsboken Høk over høk.

Heglund ble også den viktigste drivkraften i arbeidet med å samle inn midler til et nasjonalt flymuseum på Kjeller, som skulle vies falne norske krigsflygere. Denne saken viste at den ellers tilbakeholdne Heglund bar på et glødende engasjement for kollegaer som ofret livet i frihetskampen. Flymuseumsaken ble underkastet en langvarig politisk debatt, som resulterte i to flysamlinger og en flyhistorisk forening: Norsk luftfartsmuseum i Bodø, Flysamlingen på Gardermoen og Kjeller flyhistoriske forening.

Svein Heglund ble tildelt Krigskorset 1943, og det ble oppgradert til Krigskorset med to sverd 1945. Han var dessuten innehaver av de britiske krigsdekorasjonene Distinguished Service Order (D.S.O.) og Distinguished Flying Cross (D.F.C.) med Bar, og han var kommandør av den amerikanske Legion of Merit.

Verker

  • Høk over høk, 1995

    Etterlatte papirer

  • Heglunds privatarkiv finnes hos hans enke Pat Heglund

Kilder og litteratur

  • S. Heglunds selvbiografi og etterlatte papirer (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • biografi i Ingeniørmatrikkelen, 1961
  • Stud. 1938, 1963
  • HEH 1984
  • opplysninger fra Heglunds enke Pat Heglund (2001)

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Bronserelieff av Erlingur Johansson, 2000, p.e
  • Maleri av Eric Kennington, 1942, Luftforsvarets overkommando (muligens tapt)

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.