Svein Håkonsson

Ladejarl og riksstyrer. Foreldre: Håkon Sigurdsson ladejarl (død 995) og Tora Skagesdatter. Gift før år 1000 med Holmfrid Eriksdatter, datter av svensk konge Erik Segersäll (død ca. 994) og Sigrid Storråde. Sønnesønn av Sigurd Håkonsson ladejarl (ca. 890–ca. 962); halvbror av Eirik Håkonsson (ca. 964–ca. 1024); helbror av Bergljot Håkonsdatter (ca. 990–ca. 1050/55); svoger til Einar Eindridesson Tambarskjelve (ca. 980–ca. 1050); farbror til Håkon Eiriksson (998–1029).

Svein Håkonsson skal ha vært riksstyrer i Norge ca. 1000–1015 sammen med broren Eirik jarl. 1016 tapte han slaget ved Nesjar mot Olav Haraldsson, flyktet og kom aldri tilbake.

Håkon jarl skal ha hatt mange barn, de fleste av dem uekte født. Svein er en av de tre som sagaene sier ble født i Håkons ekteskap med Tora Skagesdatter – sammen med en ellers ukjent sønn, Heming, og datteren Bergljot, som ble gift med Einar Tambarskjelve. Enda Svein var ektefødt og også fikk tittel av jarl etter faren, kom han likevel til å stå i skyggen av sin eldre uektefødte bror, Eirik. Noen forklaring på at det ble slik, får vi ikke gjennom de opplysningene som er overlevert.

Svein skal ha deltatt i slaget i Hjørungavåg, mot jomsvikingene, noe etter 980. Men til forskjell fra Eirik ser han ikke ut til å ha utmerket seg under kampen. Dessuten er det vanskelig å bedømme dette slaget historisk: Det kan virke som om det har fått særlig stor plass i nokså sen islandsk tradisjon, mens det ikke engang er nevnt i de norske krønikene fra annen halvdel av 1100-tallet. Det finnes ingen samtidige kilder, f.eks. skaldevers, som kan kaste lys over denne perioden av Sveins liv.

Videre er det ingen kilder overhodet – verken sagaer eller skaldekvad – som knytter ham til det legendariske slaget ved Svolder år 1000, der broren Eirik kjempet sammen med den danske kongen Svend Tveskæg og den svenske kongen Olof Skötkonung mot Olav Tryggvason. Eirik deltok i slaget blant annet for å hevne faren Håkon (som hadde måttet bøte med livet da Olav Tryggvason ble konge). Siden hevnmotivet var så vesentlig, er det påfallende at Svein er fraværende.

Sveins ekteskap med den svenske kongens søster, Holmfrid, ble visstnok inngått på denne tiden. Og da seierherrene delte Norge etter Olav Tryggvasons fall, skal Svein ha fått i oppdrag å styre Viken som den svenske kongens jarl. Men hele denne delingsavtalen er svært usikker. Et vitnemål om hvor ustø tradisjonen om Svein er, er også at Snorre kaller Sveins datter som nå ble gift med Aslak, sønn av Erling Skjalgsson, først for “Gunnhild” og senere for “Sigrid”.

Bare ved én anledning gis det mer utførlig beskjed om Svein, og det er i forbindelse med slaget ved Nesjar palmesøndag 1016. Da ledet han en flåtestyrke, for det meste bestående av trøndere, mot kong Olav Haraldsson, som var kommet til landet som konge året før. Olavs seier i dette slaget, som antakelig stod utenfor Brunlanes, bidrog vesentlig til at han klarte å konsolidere sitt norske herredømme. Etter nederlaget forsvinner Svein igjen ut av synsfeltet, og sagaene sier bare at han flyktet østover og kanskje døde i Russland kort tid etter.

Det som skjedde ved Nesjar, er belagt i et kvad, Nesjavísur, diktet av Sigvat skald. Dette er den eneste samtidige kilden som nevner Svein. Foruten i kongesagaene er han ellers omtalt i enkelte islendingesagaer (ættesagaer), men der opptrer han nærmest som en ren romanfigur. Det at han i hele overleveringen er en slik skyggeskikkelse (noe som er påfallende, med tanke på den sosiale stilling han hadde), har fått enkelte til å tvile på at han overhodet skal oppfattes som en reell historisk person. Overleveringen av Nesjavísur er nemlig mangelfull, og flere strofer er vanskelige å tolke. Det har da vært foreslått at Svein er “blitt til” på begynnelsen av 1100-tallet gjennom en feillesning av dette kvadet. Denne radikale konklusjonen er det imidlertid vanskelig å bevise. Dessuten fører de alternative måtene å forstå kvadet på til en rekke andre og svært vanskelige historiske tolkningsproblemer. Men påstanden er i alle fall symptomatisk for hvor helt usedvanlig svakt Svein jarl står i den historiske overleveringen.

Kilder og litteratur

  • HKr.
  • NFH, bd. 1:2, 1853
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • S. Hellberg: “Slaget vid Nesjar og 'Sven jarl Håkonsson'”, i Scripta Islandica, bd. 23, Uppsala 1972, s. 21–30
  • P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800–1130, 1977
  • S. Hellberg: “Nesjavísur än en gång”, i Scripta Islandica, bd. 36, 1985, s. 3–20
  • K. Helle: “Jomsvikingeslaget”, i Kongsmenn og krossmenn. Festskrift til G. A. Blom, 1992, s. 167–193

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.