Strange Jørgenssøn

Fogd, kjøpmann, rådmann og donator. Foreldre: Jørgen van der Huus og Margrethe Bullgers. Gift 1579 i Bergen med Sidsel Hansdatter (1559–31.12.1615).

Strange Jørgenssøn var en av de tallrike danske menn i foreningstiden som etter tjeneste hos adelige administratorer i den danske lensforvaltningen fikk tilsvarende oppgaver i Norge og skapte seg en formue der. Han opprettet et fattighus for kvinner i Bergen, en institusjon som bestod i mer enn 350 år.

Han begynte på skole i København 1553, og 1558–60 var han i tjeneste hos slottsherren Jacob Michelsen Brockenhuus i Landskrona, og deretter hos flere andre lensmenn i Danmark, mellom dem den senere kansleren Nils Kaas. Han deltok også i sjuårskrigen 1563–70.

Strange Jørgenssøn kom til Norge 1572 som fogd over Lysekloster gods, et ombud han innehadde helt frem til 1601 under skiftende lensmenn. Samtidig var han fogd over Munkeliv gods 1578–86, Giske gods 1589–95 og for en kortere tid over Nordland 1598. Helt fra han kom til Norge, hadde han tilhold i Bergen, og det er ingen tvil om at han tidlig drev kjøpmannsskap der, til tross for at dette strengt tatt var en bynæring som var forbeholdt borgerskapet. Han ble da også anklaget for å drive ulovlig saltkoking 1581, men ble frikjent. Dessuten sikret han seg 1592 kongebrev på å bygge en vindmølle på Nordnes som fikk enerett på formaling av korn i Bergen. Møllen ble inspisert av Christian 4 under kongens bergensbesøk 1599, men den fikk mindre betydning da alle de store bergenske møllebrukene fantes utenfor byens grenser.

Først 1601 løste Strange Jørgenssøn borgerskap i Bergen, og året etter ble han valgt inn i byrådet som en av de 12 rådmennene, de fleste danskfødte menn. Ombudet var dårlig lønnet, men gav store muligheter til å fremme egen næringsvirksomhet. Gjennom fødsel og giftermål var han dessuten knyttet til byens og slottslenets dansk-norske stand av fogder, skrivere, byfogder og lagmenn. Mellom disse var svigerfaren Hans Hansen, slottsskriver på Bergenhus, og Stranges to svogere – Laurits Markvardsen, byfogd i Bergen, senere fogd i Nordhordland, og Hans Rasmussen, skriver på Bergenhus og senere fogd i Sogn. Begge svogrene ble senere beryktet for sin hardhet mot bøndene.

Strange Jørgenssøn fikk etter hvert et betydelig jordegods, bl.a. forpaktet han gårdene Espeland, Unneland og Fjøsanger utenfor Bergen, samt krongården Fitjar på Stord, liksom han 1606 fikk skjøte fra Bergen byråd på en vel 20 dekar stor grunn av Munkeliv klostergods på Nordnes, et område som senere fikk navnet Strangehagen. Her opprettet han 1609 sitt velkjente Stranges Fattighus for fattige kvinner, med plass til 9 beboere. Han sørget også for fattighusets økonomiske drift ved å skjenke det 300 riksdaler gjennom salget av skipet Svarte Ravn. Hans velgjørenhet omfattet også større testamentariske pengegaver, bl.a. til et nytt orgel i domkirken og til et legat for fattige latinskoleelever.

Strange Jørgenssøn ble delvis lam etter et slagtilfelle 1609 og ble sengeliggende til sin død året etter. Han hadde fem barn, men bare en datter, Margrete, overlevde ham. Etter hans død ble administrasjonen av fattighuset overtatt av svigersønnen Mauritz Bostede, fogd i Sogn. Bostedes egenhendige opptegnelser om Strange Jørgenssøn finnes i manuskriptsamlingen i Universitetsbiblioteket i Bergen.

Den opprinnelige fattighusbygningen ble revet 1750 og erstattet av en ny og større med plass til 31 beboere. Etter hvert ble kapasiteten redusert til 14 plasser, og 1914 ble institusjonen omgjort til en stiftelse, som frem til 1972 ble drevet som kommunalt aldershjem. Fra 1973 huser bygningen bergensavdelingen av Fortidsminneforeningen, som fra 1987 også er eier.

Kilder og litteratur

  • NRR, bd. 3 og 4
  • Nicolaysen, bd. 3, 1858, s. 574, 598, 615, 617–619 og 637
  • “Mauritz Bostedes Slægtebog”, i PHT, rk. 1, bd. 4, 1883, s. 219–227
  • J. Jansen: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • G. Hagen Hartvedt: Bergen byleksikon, 1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.