Faktaboks

Ståle Dyrvik
Født
26. oktober 1943, Vågan, Nordland
Død
25. november 2022
Virke
Historiker
Familie
Foreldre: Rektor Norvald Dyrvik (1906–2004) og Berete Jersin (1912–). Gift med førstesekretær Inger Marie Berntzen (8.3.1955–27.3.2003), datter av krigsseiler, senere funksjonær Trygve Berntzen (1913–2000) og servitør Edvarda Helland (1913–2004).

Ståle Dyrvik er professor i historie ved Universitetet i Bergen siden 1988. Han har ytet vesentlige bidrag særlig innenfor norsk historisk demografi og lokalhistorie, men er også kjent som en fremragende formidler av historiefaget generelt. Han forener høy faglig kvalitet og grundighet i sin forskning med velskrevne og pedagogiske oversiktsverk for skole og allmennhet.

Dyrvik vokste opp i Etne i Sunnhordland, og Etne er senere blitt Dyrviks mikrokosmos, hvor han stadig prøver ut hypoteser og får frem resultater som bærer frukter for hans arbeider av teoretisk art eller på nasjonalt nivå. Allerede som student ble han engasjert til å være redaktør og forfatter for bygdebok for Etne, som lenge hadde ligget uferdig. Med Dyrvik kom drivet, og det første bindet forelå 1968, med ham selv som den største bidragsyter. Så fulgte hovedoppgave i historie om befolkningsutviklingen i Etne og deretter neste bind av bygdeboken. I tillegg til alle sine andre gjøremål og sin vitenskapelige innsats ved universitetet produserte han frem til 1995 tre bind med gårds- og slektshistorie, trukket helt frem til samtiden. Dyrvik har også bidratt til teoriutvikling innenfor bygdebokarbeid og lokalhistorie og var en pioner i bruken av EDB i slikt arbeid. For Dyrvik har veien gått fra det lokale til det nasjonale eller globale, men innsikt fra det store har også virket inspirerende på problemstillingene i det små.

Veien fra lokalhistorie til demografi er ikke lang. Dyrvik er en pioner innenfor norsk historisk demografi og har bidratt med studier av alle komponentene i befolkningsutviklingen; dødelighet, fruktbarhet, giftermål og flytting. 1983 kom en nyttig innføringsbok i historisk demografi. Dyrvik har et særlig øye for betydningen av kulturelle og viljesstyrte årsaker som forklaring på demografisk atferd.

Beslektet med demografien er sosialhistorie, økonomisk historie, mentalitetshistorie og kvinnehistorie. Innenfor alle disse feltene har Dyrvik skrevet friskt og nyskapende. Han har også interessert seg for forholdet mellom styresmakter og undersåtter og om politisk historie. Hovedtyngden i produksjonen gjelder forhold av betydning for den lille manns eller kvinnes historie.

Dyrvik formidler sin innsikt på en forbilledlig måte. Med stor skarpsindighet utforsker han detaljer, og i demografien makter han å gi liv og mening til tallene. Hans spesialitet er å operasjonalisere kreativ tenkning med forholdsvis enkle metoder. Hans demografi er ikke preget av kompleks matematisk-statistisk analyse, men av mer umiddelbart forståelige metoder. Han stiller medrivende spørsmål og lar leseren undre seg over årsaker til observerte fenomener, eller får leseren til å stille spørsmål han eller hun ikke ville tenkt over på forhånd. Han gjør historien nær og relevant. 1979 fikk han NAVFs pris for populærvitenskapelig virksomhet.

To generasjoner norgeshistorie, først Cappelens fra 1978 og deretter Aschehougs fra 1996, har nytt godt av Dyrviks penn, og 1998 forelå tredje bind i verket Danmark-Norges historie. Hans innsats i disse verkene gjelder først og fremst 1700-tallet, men med tråder tilbake til 1600-tallet og frem til 1800-tallet. Både i disse bindene og i de mer spesialiserte artiklene om økonomiske, sosiale og politiske forhold oppvurderer Dyrvik tilstanden i Norge under dansk styre i forhold til den tradisjonelle oppfatningen av “400-årsnatten”. Han har også skrevet flere lærebøker for videregående skole, og han har utgitt oversiktsbøker om så forskjellige temaer som den demografiske overgangen og de politiske begivenhetene i 1814.

Ståle Dyrviks produksjon er stor og mangfoldig, hans arbeidsomhet er legendarisk. Han ser ut til å trives bedre i studiekammeret enn i selskapslivet. Bak et noe strengt og tilknappet ytre og en personlig beskjedenhet skjuler seg en mann med rik fantasi, humoristisk sans, medmenneskelighet og evne til å inspirere andre.

Verker

  • Etne-soga, bd. 1–5, Bergen 1968–95 (bd. 3–5 utgitt som Etnesoga. Folket, Stavanger 1995)
  • Befolkningsutvikling og sosiale tilhøve i Etne prestegjeld 1665–1801, h.oppg., Bergen 1971
  • The Demographic Crises in Norway in the 17th and 18th Centuries (sm.m. K. Mykland og J. Oldervoll), Bergen 1976
  • Den lange fredstiden 1720–1784, bd. 8 av CNH, 1978
  • Poteta, dødsrata og demografien, i HT, bd.57, 1978, s. 269–280
  • Norsk økonomisk historie 1500–1970, bd.1: 1500–1850, kap. 1, 2, 3, 4, 8, 13 og 19, Bergen 1979
  • Gagne-pain ou sentiments? Traits du remariage en Norvège au 19e siècle, i J. Dupâquier et al.: Marriage and Remarriage in Populations of the Past, London 1979
  • Lokalsamfunnet i historieforskninga, i R. Fladby og H. Winge: Søkelys på lokalhistoria, Skrifter fra Norsk Lokalhistorisk institutt nr. 11, 1981
  • Historisk demografi. Ei innføring i metodane, Bergen 1983
  • Edb i ættesogearbeid, Småskrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt nr. 11, 1987
  • Barnebegrensing som innovasjon i Stavanger 1900–1935, i Tidsskrift for samfunnsforskning, årgang 30, 1989, s. 431–445
  • Mellom brødre 1780–1830, bd. 7 av ANH, 1996
  • Truede tvillingriker 1648–1720, bd. 3 av Danmark-Norge 1380–1814, 1998
  • Portal. Eldre noregshistorie, 2003
  • Den demografiske overgangen, 2004
  • Året 1814, 2005

Kilder og litteratur

  • Ståle Dyrviks egne utgivelser
  • personlig kjennskap til den biograferte