Simon Michelet

Teolog. Foreldre: Overtollbetjent Joseph Frantz Oscar Michelet (1832–1913) og Caroline Julie Laache (1833–1915). Gift 26.9.1888 med Marie Elisabeth Storjohann (1866–1951; se Marie Michelet). Svoger til Elling Holst (1849–1915); fetter av Søren Bloch Laache (1854–1941); fillenevø (fetters sønn) av Carl Johan Michelet (1826–1902; se NBL1, bd. 9); tremenning av Christian Fredrik Michelet (1863–1927).

Simon Michelet var professor i gammeltestamentlig teologi ved universitetet i Kristiania/Oslo 1896–1933 og innførte et historisk-kritisk syn på faget. Han var engasjert både i sosialt arbeid og i den kristelige studentbevegelsen.

Michelet hadde sin oppvekst på Hidra og i Trondheim. Etter en omvendelsesopplevelse bestemte han seg for teologien. Da han etter examen artium 1881 skulle begynne sine studier, tok moren ham med til pastor Storjohann for at han skulle komme i “et godt og kristelig hjem”. Her fant han sin tilkommende, Marie Storjohann, som var 18 år da han første gang bad om hennes hånd. Han var venstremann, skrev hun, og syntes i starten mest opptatt av å diskutere politikk med hennes konservative mor. Michelet var sterkt påvirket av Lars Skrefsrud, og han meldte seg til misjonærtjeneste. Men ettersom vitenskapen grep ham, bad han seg fritatt fra løftet. Michelet oppfattet alltid senere sin tjeneste blant akademisk ungdom som et kristelig kall.

1885 fikk han Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om 1. Klemensbrev. 1887 avla han teologisk embetseksamen med innstilling. Året etter tok han praktikum, giftet seg med Marie og drog til Leipzig med stipend for å studere religionshistorie. 1890 gikk han over på Det gamle testamente og fortsatte sin studier ved tyske universiteter.

1893 ble professoratet i Det gamle testamente inndratt av Venstre-flertallet på Stortinget, som en del av striden med universitetet. Michelet hadde i et brev til sin far gjengitt et rykte fra Tyskland om at Venstre var “kjøpt og betalt med russiske rubler”. Faren lot dette publisere i Adressavisen, og det ble en voldsom mediestrid. Bjørnstjerne Bjørnson uttalte at så lenge han var i live, skulle Michelet aldri få noe embete.

1894 disputerte Michelet for den teologiske doktorgrad på avhandlingen Amos, oversat og fortolket. Samme år ble han konstituert som tredjeprest ved Trefoldighetskirken i Kristiania, og ved siden av underviste han ved Hauges Mindes latinskole, som svigerfaren hadde grunnlagt. Året etter kom Stortinget og universitetet til enighet, rubelaffæren ble avblåst og professoratet kunngjort ledig. Michelet søkte, men han nektet å la seg bedømme for professoratet, da han mente at doktorgraden var prøve god nok. Fakultetet var av en annen mening, og det ble igjen en ubehagelig strid. Det endte med at Michelet ble utnevnt 1896. Han forble i denne stilling til han gikk av for aldersgrensen 1933. Han var dekanus ved Det teologiske fakultet under professorsaken 1906, som endte med opprettelsen av det private Menighetsfakultetet.

Michelet var medlem av redaksjonen i Norsk Teologisk Tidsskrift 1900–26. Han var også initiativtaker og bidragsyter i den vitenskapelige oversettelsen av Det gamle testamente. Michelet ville med sin teologi fortolke kristentroen inn i en ny tid og utvikle det eviggyldige innhold i den tidshistorisk bestemte form. Hans mål var å bringe Gamle helligdomme i nytt lys, som tittelen lyder på en bok han utgav 1902. Michelet var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1896, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911.

Simon Michelet hadde sin styrke mer som prestelærer og veileder enn som forsker. Han var den første formann i Norske Studenters kristelige Forbund (nå Norges Kristelige Studentforbund) 1899–1903 og igjen 1914–24 og redaktør av forbundets tidsskrift Excelsior 1904–17. Han skrev flere artikler om kirkens ansvar for sosialt arbeid og ønsket å lære de kommende prester sammenhengen mellom teori og praksis. Det førte til etableringen av settlementet Fossgården på Grünerløkka, hvor studenter slo seg ned blant vanskeligstilte mennesker. Gjennom ulike former for sosialt arbeid lærte de nestekjærlighet og samfunnsengasjement i praksis.

Verker

  • Omfattende, men ufullstendig bibliografi i Finne-Grønn 1919 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 205f., og i A. Johnson 1942 (se sst.)

    Et utvalg

  • Amos, oversat og fortolket, dr.avh., 1893
  • Theologi. De gammeltestamentlige skrifters tilblivelse, 1896
  • Britisk Presteuddannelse, i Luthersk Kirketidende nr. 10, 12, 14, 16, 18 og 24/1899
  • Det gamle testamentes syn paa synden, 1899
  • Guds retfærdighed efter det Gamle testamentes opfattelse, i NTT 1900 s. 105–130 og 201–253
  • Gamle helligdomme i nyt lys, 1902 (2. utg. 1911)
  • Oversigt over den jødiske menigheds religion, 4 deler, i NTT 1905–08
  • Om det Gamle testaments betydning for os, i NTT 1906, s. 185–240
  • Fra Mose til profeterne, 1915 (2. utg. 1925)
  • Fra profeterne til Jesus Kristus, 1919
  • Det Gamle testamentes praktiske anvendelse særlig i forkyndelsen, i NTT 1922, s. 193–211
  • Kristendom og rationalisme. Til opgjør av kristendomssynet, 1927
  • overs. Loven, eller de fem Mosebøker (sm.m. S. Mowinckel og N. Messel), 1929
  • Det kristne syn på det Gamle testament, i NTT 1932, s. 38–46
  • overs. De tidligere profeter (d. e. de historiske bøker) (sm.m. S. Mowinckel), 1935

    Etterlatte papirer

  • Brevsamling i Håndskriftsamlingen, NBO (brevsamling nr. 281)

Kilder og litteratur

  • Stud. 1881, 1906, 1931
  • S. H. Finne-Grønn: Slegten Michelet, 1919
  • A. Fjellbu: Kristelig studenterliv i Norge, 1926
  • HEH 1938
  • S. Mowinckel: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • A. Johnson: “Professor Dr. Teol. Simon Temstrup Michelet” (minneord), i Ki&K 1942, s. 513–519
  • M. Michelet: Minner og tidsbilleder, 1946
  • V. L. Haanes: “Hvad skal da dette blive for prester?” Presteutdannelsen i spenningsfeltet mellom universitet og kirke, Trondheim 1998
  • H. Conradi: “Et kjærlighetens sociale kursus”. Simon Michelet og studentene i Fossgården”, i Ki&K 1998, s. 553–564

Portretter m.m.

  • Maleri (knestykke) av Johan Nordhagen, 1928: UiO
  • Portrettrelieff (bronse) av Johan B. Hygen, 1933; Norges kristelige Studenterbevegelse, Oslo, og på Michelets gravstein, Vår Frelsers gravlund, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.